Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
setter inn et par overskrifter
(onlyinclude) |
(setter inn et par overskrifter) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Munkeliv kloster]]''', også kjent som St. Mikaels-klosteret, ble i følge sagaene grunnlagt av kong [[Øystein Magnusson]] mens hans bror [[Sigurd Jorsalfare|kong Sigurd]] var på Jorsal-ferd, det vil si i perioden [[1107]]-[[1110]]. Klosteret ble reist på [[Nordnes]], i [[Vågen]] utenfor [[Bergen]], hvor Øystein også lot bygge [[Mikaelskirken]] og overførte mye krongods fra både Nordnes og [[Sydnes]]. Det ble opprinnelig tilegnet [[Benediktinerordenen]], men på [[1420]]-tallet overtok birgittinerne. Klosteret, som spilte en viktig rolle i Bergens fremvekst som by, overlevde ikke reformasjonen, og etter å ha blitt brent og brutt ned er det i dag ingenting synlig igjen over bakkenivå.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Munkeliv kloster]]''', også kjent som St. Mikaels-klosteret, ble i følge sagaene grunnlagt av kong [[Øystein Magnusson]] mens hans bror [[Sigurd Jorsalfare|kong Sigurd]] var på Jorsal-ferd, det vil si i perioden [[1107]]-[[1110]]. Klosteret ble reist på [[Nordnes]], i [[Vågen]] utenfor [[Bergen]], hvor Øystein også lot bygge [[Mikaelskirken]] og overførte mye krongods fra både Nordnes og [[Sydnes]]. Det ble opprinnelig tilegnet [[Benediktinerordenen]], men på [[1420]]-tallet overtok birgittinerne. Klosteret, som spilte en viktig rolle i Bergens fremvekst som by, overlevde ikke reformasjonen, og etter å ha blitt brent og brutt ned er det i dag ingenting synlig igjen over bakkenivå.</onlyinclude> | ||
== Landets rikeste kloster == | |||
Med sine store eiendommer i tilknytning til hovedanlegget hadde Munkeliv rikelig med dyrkbar mark og var etter alt å dømme landets rikeste kloster i høymiddelalderen. Det er blitt hevdet at de jordbruksteknikkene som var i bruk der ble mønstergivende for andre, og det er enighet om at klosteret var en foregangsinstitusjon for [[hagebruk]] på [[Vestlandet]]. Tradisjonen tro hadde Munkeliv en velholdt klosterhage, der det ble dyrket hjemlige såvel som importerte frukter, grønnsaker, urter og blomster. | Med sine store eiendommer i tilknytning til hovedanlegget hadde Munkeliv rikelig med dyrkbar mark og var etter alt å dømme landets rikeste kloster i høymiddelalderen. Det er blitt hevdet at de jordbruksteknikkene som var i bruk der ble mønstergivende for andre, og det er enighet om at klosteret var en foregangsinstitusjon for [[hagebruk]] på [[Vestlandet]]. Tradisjonen tro hadde Munkeliv en velholdt klosterhage, der det ble dyrket hjemlige såvel som importerte frukter, grønnsaker, urter og blomster. | ||
| Linje 5: | Linje 7: | ||
Abbeden på Munkeliv ser ut til å ha vært en politisk såvel som religiøs størrelse. I freds- og handelstraktaten som ble signert mellom kong [[Håkon Håkonsson|Håkon IV Håkonsson]] og Lübeck i [[1250]] blir abbeden nevnt blant kongens råd, og i et dokument fra [[1290]] beskriver kong [[Eirik II]] og hertug [[Håkon]] abbed Eirik i Munkeliv som "faren og farfarens tjenestemann" og som deres egen "trofaste og fortrolige tjenesteklerk", man går utfra at det også her var i rollen som en av kongens rådgivere. I tillegg har man kongelige vernebrev for Munkeliv fra [[1264]], 1290 og [[1300]] der det går frem at klosteret nøt kronens velvilje. | Abbeden på Munkeliv ser ut til å ha vært en politisk såvel som religiøs størrelse. I freds- og handelstraktaten som ble signert mellom kong [[Håkon Håkonsson|Håkon IV Håkonsson]] og Lübeck i [[1250]] blir abbeden nevnt blant kongens råd, og i et dokument fra [[1290]] beskriver kong [[Eirik II]] og hertug [[Håkon]] abbed Eirik i Munkeliv som "faren og farfarens tjenestemann" og som deres egen "trofaste og fortrolige tjenesteklerk", man går utfra at det også her var i rollen som en av kongens rådgivere. I tillegg har man kongelige vernebrev for Munkeliv fra [[1264]], 1290 og [[1300]] der det går frem at klosteret nøt kronens velvilje. | ||
Velvilje til tross, Munkeliv kunne ikke unngå å bli rammet av fallet i jordegodsinntekter som reduserte hele klostervesenet i tiden etter [[Svartedauen]]. Det ble gjort forsøk på å kompensere ved å rasjonalisere gårdsdriften, investere i utbygsling av tomter til gårder og hus, kjøpe eiendommer til utleie i byen og ved å forsøke og legge krav på inntektene til andre kirkelige institusjoner. Å veie opp for tapet av rundt 80% av inntektsgrunnlaget var allikevel ikke mulig. Da birgittinerne tok over skal det ikke ha vært flere enn 8 benediktinermunker som hadde sitt underhold der i tillegg til abbeden, dog ble han beskyldt for å ha holdt medlemstallet nede for å gjøre overførelsen minst mulig dramatisk. | == Nedgangstider == | ||
Velvilje til tross, Munkeliv kunne ikke unngå å bli rammet av fallet i jordegodsinntekter som reduserte hele klostervesenet i tiden etter [[Svartedauen]]. Det ble gjort forsøk på å kompensere ved å rasjonalisere gårdsdriften, investere i utbygsling av tomter til gårder og hus, kjøpe eiendommer til utleie i byen og ved å forsøke og legge krav på inntektene til andre kirkelige institusjoner. Å veie opp for tapet av rundt 80% av inntektsgrunnlaget var allikevel ikke mulig. Da birgittinerne tok over, skal det ikke ha vært flere enn 8 benediktinermunker som hadde sitt underhold der i tillegg til abbeden, dog ble han beskyldt for å ha holdt medlemstallet nede for å gjøre overførelsen minst mulig dramatisk. | |||
Helt udramatisk ble det uansett ikke. Det var sterke rivninger mellom brødrene og søstrene på Munkeliv etter overgangen og et drap fant sted i [[1449]], der generalkonfessoren ble anklaget for å ha slått i hjel en av brødrene. I [[1490]]-årene foreslo man ved Vadstena kloster i Sverige at det skulle reises en mur mellom brødrenes og søstrenes konvent i Munkeliv for å forhindre ulovlig omgang, men dette så ikke generalkonfessoren seg i stand til uten bistand fra biskopen. Det finnes i tillegg en rekke samtidige opplysninger om åndelig og moralsk forfall ved Munkeliv, men alle disse er skrevet av personer som hadde noe å tjene på å svartmale tilstandene og er derfor ikke spesielt troverdige. Det er mer sannsynlig at de indre spenningene hang sammen med materielle bekymringer. Fallet i jordegodsinntekter gjorde klosteret ut av stand til å vedlikeholde sine sentrale oppgaver, noe som må ha virket demoraliserende og oppløsende på ordenslivet. | Helt udramatisk ble det uansett ikke. Det var sterke rivninger mellom brødrene og søstrene på Munkeliv etter overgangen og et drap fant sted i [[1449]], der generalkonfessoren ble anklaget for å ha slått i hjel en av brødrene. I [[1490]]-årene foreslo man ved Vadstena kloster i Sverige at det skulle reises en mur mellom brødrenes og søstrenes konvent i Munkeliv for å forhindre ulovlig omgang, men dette så ikke generalkonfessoren seg i stand til uten bistand fra biskopen. Det finnes i tillegg en rekke samtidige opplysninger om åndelig og moralsk forfall ved Munkeliv, men alle disse er skrevet av personer som hadde noe å tjene på å svartmale tilstandene og er derfor ikke spesielt troverdige. Det er mer sannsynlig at de indre spenningene hang sammen med materielle bekymringer. Fallet i jordegodsinntekter gjorde klosteret ut av stand til å vedlikeholde sine sentrale oppgaver, noe som må ha virket demoraliserende og oppløsende på ordenslivet. | ||