Nåkkves vei: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Nåkkves vei) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Nåkkves vei]]''' på [[Tveita (strøk)|Tveita]] i [[Bydel Alna]] i [[Oslo kommune]] går fra [[Gunnulvs vei]] til snuplass ved Hellerud videregående skole. | '''[[Nåkkves vei]]''' på [[Tveita (strøk)|Tveita]] i [[Bydel Alna]] i [[Oslo kommune]] går fra [[Gunnulvs vei]] til snuplass ved Hellerud videregående skole. | ||
Veien fikk navn i 1968 etter romanskikkelsen Nåkkve i [[Sigrid Undset]]s bøker om Kristin Lavransdatter. Flere av veiene på Tveita har navn med tilknytning til Undsets forfatterskap. | Veien fikk navn i 1968 etter romanskikkelsen ''Nåkkve'' i [[Sigrid Undset]]s bøker om ''Kristin Lavransdatter''. Flere av veiene på Tveita har navn med tilknytning til Undsets forfatterskap. | ||
*Nr. 1-3-5: Tre skiveblokker på 14 etasjer, til sammen 819 leiligheter, oppført 1967-1969, utgjør Tveita borettslag (ark. Hans Backer Fürst d.y.). Blokkene er de største som er bygget av OBOS, og kan ses fra store deler av Oslo. De er støpt på stedet med fasader av betong. Omfattende rehabiliteringer ble foretatt 2008-2010. | *Nr. 1-3-5: Tre skiveblokker på 14 etasjer, til sammen 819 leiligheter, oppført 1967-1969, utgjør Tveita borettslag (ark. Hans Backer Fürst d.y.). Blokkene er de største som er bygget av OBOS, og kan ses fra store deler av Oslo. De er støpt på stedet med fasader av betong. Omfattende rehabiliteringer ble foretatt 2008-2010. | ||
Sideversjonen fra 25. des. 2015 kl. 19:49
Nåkkves vei på Tveita i Bydel Alna i Oslo kommune går fra Gunnulvs vei til snuplass ved Hellerud videregående skole.
Veien fikk navn i 1968 etter romanskikkelsen Nåkkve i Sigrid Undsets bøker om Kristin Lavransdatter. Flere av veiene på Tveita har navn med tilknytning til Undsets forfatterskap.
- Nr. 1-3-5: Tre skiveblokker på 14 etasjer, til sammen 819 leiligheter, oppført 1967-1969, utgjør Tveita borettslag (ark. Hans Backer Fürst d.y.). Blokkene er de største som er bygget av OBOS, og kan ses fra store deler av Oslo. De er støpt på stedet med fasader av betong. Omfattende rehabiliteringer ble foretatt 2008-2010.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.