Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
mal
(mesteparten av det tidligere innholdet er flytta til Hjelp:Stilmanual/Bedrifter) |
(mal) |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Hjelp:Næringslivet i lokalhistorien|Næringslivet i lokalhistorien]] er en artikkel om hvordan lokal- og faghistorikere skriver bedrifters historie. Er du ute etter mer praktiske tips om hvordan slik historie bør skrives, gå til [[Hjelp:Hvordan skrive bedriftshistorie?]]. | |||
Er du ute etter mer praktiske tips om hvordan slik historie bør skrives, gå til [[Hjelp: | |||
==Hva er næringslivshistorie?== | ==Hva er næringslivshistorie?== | ||
{{thumb høyre|L.A. Meyer 100 aar.jpg|Firmaet [[L.A. Meyer (foretak)|L. A. Meyer]] i [[Mo i Rana]] brukte sin høge alder i markedsføringa. I 1954 var forretningen 100 år.<br><small>Fra [[Helgelands Blad]]</small>}} | {{thumb høyre|L.A. Meyer 100 aar.jpg|Firmaet [[L.A. Meyer (foretak)|L. A. Meyer]] i [[Mo i Rana]] brukte sin høge alder i markedsføringa. I 1954 var forretningen 100 år.<br><small>Fra [[Helgelands Blad]]</small>}} | ||
Bedriftshistorie blir ofte skrevet i forbindelse med jubileer. De fleste mindre og mellomstore bedrifter bruker ved slike høve en skrivefør person fra lokalsamfunnet, eventuelt en som kjenner foretaket innenfra, til å lage ei bok eller et hefte om virksomheten. I noen tilfeller legges også noe av historikken ut på bedriftens hjemmesider. | Bedriftshistorie blir ofte skrevet i forbindelse med jubileer. De fleste mindre og mellomstore bedrifter bruker ved slike høve en skrivefør person fra lokalsamfunnet, eventuelt en som kjenner foretaket innenfra, til å lage ei bok eller et hefte om virksomheten. I noen tilfeller legges også noe av historikken ut på bedriftens hjemmesider. Mye av denne typen historieskriving fungerer som reklame for bedriftene. Framstillinga er sjelden nøytral; firmaets historie presenteres ofte som en eneste stor suksess (et eventyr!). Litt mer subtilt oppbygde bedriftshistorier avdekker nok nedturer og konflikter, men de skal helst tilhøre et tilbakelagt stadium. Slik presenterer nettbokhandelen Bokkilden jubileumsboka Hunton – strev, strid og seier, om treforedlingsbedriften [[Hunton]] på [[Gjøvik]]: | ||
<blockquote> | |||
Boken handler om Gjøviks suksessfulle treforedlingsbedrift, Hunton, og utgis i forbindelse med bedriftens 75-års dag. Forfatteren forteller om dramatiske hendelser bedriften har vært utsatt for, og hvordan den har reist seg tross motgang.<ref>[http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2934340 Bokkilden.no]</ref> | |||
</blockquote> | |||
Ikke bare bedriftene sjøl, men også lokalsamfunnene de er en del av, kan bruke bedriftshistorie for å markedsføre seg. I [[Stavanger]] trekkes gjerne byens stolte hermetikkindustri fram for å drive «merkevarebygging». Fargerike siddiser og [[Bjelland]]-familien er vanlige ingredienser i denne formen for historiefortelling. Fattigdommen i kvartalene der hermetikkarbeiderne bodde, blir derimot sjelden nevnt.<ref>Fossåskåret 2008, s. 121-134.</ref> | |||
== Ubestikkelige faghistorikere? == | == Ubestikkelige faghistorikere? == | ||
Lars Thue | Større bedrifter, som [[Telenor]] og [[Norsk Hydro]], engasjerer gjerne faghistorikere over flere år for å skrive djuptpløyende bøker om firmahistorien. Slike, større historieverk tar normalt sikte på å gi ei balansert framstilling av bedriftens historie, ikke å drive reklame. Det vil si at også mindre flatterende sider ved firmaets historie trekkes fram og drøftes. Et sentralt miljø i denne typen oppdragsforskning er [[Senter for næringslivshistorie]] ved [[Handelshøyskolen BI]]. Senteret ble etablert i 1988 av [[Even Lange]] og har på 2000-tallet hatt 12-15 forskere.<ref>Thue 2008.</ref> | ||
[[Lars Thue]], en av forskerne ved BI, skriver at det av og til kan oppleves press fra oppdragsgivere. For eksempel var Telenor svært misfornøyd med framstillinga av fusjonsforhandlingene mellom Telenor og Telia på slutten av 1990-tallet. Det norske teleselskapet mente at det var svenskenes versjon av forhandlingene som kom sterkest fram. Thue, som var forfatteren, ga imidlertid ikke etter for presset fra Telenor, som kom rett før boka skulle i trykken!<ref>Thue 2008.</ref> BI-miljøet presenterer seg altså som ubestikkelig; det vil ikke unnlate å skrive om ubehagelige fakta. | |||
== Skitten forskning? == | == Skitten forskning? == | ||
[[Eirinn Larsen]] skriver på historieblogg.no at oppdragsforskning alltid er «skitten» forskning, der imidlertid noen oppdragsgivere er reinere enn andre. Ifølge Larsen er de som steller med bedriftshistorie, de skitneste! «Historikernes sympati og antipati, "likes and dislikes", med oppdragsobjektet er klart bestemmende for oppdragshistorien verdi internt i faget. Har man tendens til å skrive om marked, bedrifter, penger og ledere med gylne fallskjermer – ja, da kan man nesten være sikke på å havne nederst på den historiefaglige hylle. Men unntak finnes alltid. Skriver du på trebindsverket om Hydros historie, juvelen i den norske næringslivskrone, er sjansen stor for at du rykker framover i rekken. Hydros historie er også nasjonens historie, fra selvstendighet til globalisering.»<ref>[http://www.historieblogg.net/?p=47 Larsen 2011.]</ref> | [[Eirinn Larsen]] skriver på historieblogg.no at oppdragsforskning alltid er «skitten» forskning, der imidlertid noen oppdragsgivere er reinere enn andre. Ifølge Larsen er de som steller med bedriftshistorie, de skitneste! <blockquote> | ||
«Historikernes sympati og antipati, "likes and dislikes", med oppdragsobjektet er klart bestemmende for oppdragshistorien verdi internt i faget. Har man tendens til å skrive om marked, bedrifter, penger og ledere med gylne fallskjermer – ja, da kan man nesten være sikke på å havne nederst på den historiefaglige hylle. Men unntak finnes alltid. Skriver du på trebindsverket om Hydros historie, juvelen i den norske næringslivskrone, er sjansen stor for at du rykker framover i rekken. Hydros historie er også nasjonens historie, fra selvstendighet til globalisering.»<ref>[http://www.historieblogg.net/?p=47 Larsen 2011.]</ref> | |||
</blockquote> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 24: | Linje 30: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2934340 Bokkilden.no] | |||
*Fossåskaret, Erik: «Soga er saltet og sevja som kvar sjølvbyrg by og bygd må friska seg på. Bruk av historie i omdømebygging», artikkel i tidsskriftet i [[Heimen]] 2-2008, s. 121-134. | |||
*[http://www.historieblogg.net/?p=47 Larsen, Eirinn: «Oppdragshistoriens hierarkier», innlegg på ''historieblogg.no'' 1/9 2011.] | *[http://www.historieblogg.net/?p=47 Larsen, Eirinn: «Oppdragshistoriens hierarkier», innlegg på ''historieblogg.no'' 1/9 2011.] | ||
*Thue, Lars: «Historie som vare», artikkel i tidsskriftet [[Heimen]] | *Thue, Lars: «Historie som vare», artikkel i tidsskriftet [[Heimen]] 2-2008, s. 101-108. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Sjangerteori|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Metode]] | |||
{{Klasserommet}} | |||