Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
Næringsutviklingen i Norge fra 1500 til 1800 (vis kilde)
Sideversjonen fra 23. des. 2022 kl. 09:25
, 23. des. 2022lenkefiks
(just.) |
(lenkefiks) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Endringene innebar at en stadig større del av befolkningen ble involvert i markedet som produsenter. I praksis betydde det at de ikke lenger bare produserte for sin egen families behov, det vi kaller [[Sjølvberging|selvberging]], men også at de hadde et et overskudd av varer som kunne selges på markedet. I løpet av samme periode ble også grunnlaget lagt for [[Forbruksvekst i Norge på 1700-tallet|forbrukersamfunnet]]. Folk kjøpte ikke lenger bare det de trengte for å overleve, men også varer som ikke var livsnødvendige. | Endringene innebar at en stadig større del av befolkningen ble involvert i markedet som produsenter. I praksis betydde det at de ikke lenger bare produserte for sin egen families behov, det vi kaller [[Sjølvberging|selvberging]], men også at de hadde et et overskudd av varer som kunne selges på markedet. I løpet av samme periode ble også grunnlaget lagt for [[Forbruksvekst i Norge på 1700-tallet|forbrukersamfunnet]]. Folk kjøpte ikke lenger bare det de trengte for å overleve, men også varer som ikke var livsnødvendige. | ||
Eksporten forteller om næringene og regionenes bidrag til økonomien. For Norge var | Eksporten forteller om næringene og regionenes bidrag til økonomien. For Norge var fisk, trelast og metaller de viktigste eksportvarene. Fra arkivene til [[tollvesenet]] er det mulig å hente ut informasjon om betydningen av de tre største eksportnæringene på slutten av 1700-tallet. Det viser seg at fisk var den klart største eksportvaren, etterfulgt av trelast og metaller. | ||
På 1700-tallet var [[Vestlandet]], etterfulgt av [[Trondheim]] og [[Østlandet]], de viktigste områdene for norsk næringsvirksomhet. Fiskeeksporten gikk hovedsakelig ut fra [[Bergen]], og i mindre grad Trondheim. Trelasten ble først og fremst utført fra Østlandet, men noe også fra Trondheim. Metallene som ble eksportert, var i all hovedsak [[Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet|kobber]] og jern. Kobberet gikk ut fra Trondheim, mens jernet ble ført ut fra Østlandet og Sørlandet. | På 1700-tallet var [[Vestlandet]], etterfulgt av [[Trondheim]] og [[Østlandet]], de viktigste områdene for norsk næringsvirksomhet. Fiskeeksporten gikk hovedsakelig ut fra [[Bergen]], og i mindre grad Trondheim. Trelasten ble først og fremst utført fra Østlandet, men noe også fra Trondheim. Metallene som ble eksportert, var i all hovedsak [[Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet|kobber]] og jern. Kobberet gikk ut fra Trondheim, mens jernet ble ført ut fra Østlandet og Sørlandet. | ||
Også andre næringer ble viktige i Norge i denne perioden. Den største var naturlig nok | Også andre næringer ble viktige i Norge i denne perioden. Den største var naturlig nok jordbruket. Hoveddelen av befolkningen var engasjert i jordbruk – oftest med selvberging. Sjøfart var en annen viktig næring. Den var særlig viktig for å frakte varene som ble produsert til markeder i både inn- og utland. Særlig fra siste halvdel av 1700-tallet vokste det også fram en tidlig i industri. | ||
==Befolkningsutvikling og næringsutvikling== | ==Befolkningsutvikling og næringsutvikling== | ||