Nøkleby (Østre Toten): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «med med» til «med»
m (Teksterstatting – «med med» til «med»)
 
(26 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = [[Nøkleby (Østre Toten)|Nøkleby]]
| navn          = [[Nøkleby (Østre Toten)|Nøkleby]]
| bilde        =  
| bilde        = Beck Nøkleby og Gran.jpg
| bildestr      =  
| bildestr      =  
| bildetekst    =
| bildetekst    = Nøkleby-området i 2020.{{byline|[[Ole-Anders Beck]]}}
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
Linje 11: Linje 10:
| sted          = Kolbu sokn
| sted          = Kolbu sokn
| kommune      = Østre Toten
| kommune      = Østre Toten
| fylke        = [[Oppland]]
| fylke        = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr          = 233 og 234
| gnr          = 233 og 234
| bnr          =  
| bnr          =  
Linje 19: Linje 18:
| postnr        = 2850
| postnr        = 2850
}}
}}
'''[[Nøkleby (Østre Toten)|Nøkleby]]''' (Nykleby) er ein [[namnegard]] (gnr. 233 og 234) i [[Kolbu]] i [[Østre Toten kommune]]. Namnet – Mykleby – betyr rett og slett storgarden. Det er samansett av adjektivet mykill (stor) og substantivet by/bu (bustad, gard). Nedervd uttale av gardsnamnet er /ny’kkelby/ (trykket på fyrste stavinga). Skrivemåten Nøchlebye/Nøkleby dukka opp fyrst på 1600-talet, men fram til fyrst på 1800-talet vart òg Nykleby brukt i skrift.
 
'''[[Nøkleby (Østre Toten)|Nøkleby]]''' (Nykleby) er ein [[namnegard]] (gnr. 233 og 234) i [[Kolbu]] i [[Østre Toten kommune]]. Namnet – Mykleby – betyr rett og slett storgarden. Det er samansett av adjektivet mykill (stor) og substantivet by/bu (bustad, gard). Nedervd uttale av gardsnamnet er /ný`kkełbý/. Skrivemåten Nøchlebye/Nøkleby dukka opp fyrst på 1600-talet, men fram til fyrst på 1800-talet vart òg Nykleby brukt i skrift.


Av [[jordebok]] og middelalderbrev frå sist på 13- og tidleg på 1400-talet ser vi at nyklebygardane var delvis [[kyrkjegods]] og delvis privat gods. Privat gods vil ikkje nødvendigvis seia at oppsitjaren (brukaren) åtte garden han brukte. I middelalderen var jordegods det tryggaste investeringsobjektet. Folk som hadde pengar til overs, investerte i gardar og gardpartar.  
Av [[jordebok]] og middelalderbrev frå sist på 13- og tidleg på 1400-talet ser vi at nyklebygardane var delvis [[kyrkjegods]] og delvis privat gods. Privat gods vil ikkje nødvendigvis seia at oppsitjaren (brukaren) åtte garden han brukte. I middelalderen var jordegods det tryggaste investeringsobjektet. Folk som hadde pengar til overs, investerte i gardar og gardpartar.  
Linje 26: Linje 26:


== Garddeling ==
== Garddeling ==
 
{{thumb|Nøkleby Kolbu.jpg|Nøkleby i Kolbu.|[[Mjøsmuseet]]}}
I 1413 kunngjorde tre lagrettesmenn at Nikolas Eiriksson erkjende å ha overlati to heftesbol i «syndre Mykleby på Lein i Hofs sokn på Toten» til Torstein Skjeldulfson og kona hans, Magnhild Andresdotter.
I 1413 kunngjorde tre [[Lagrettemann|lagrettesmenn]] at Nikolas Eiriksson erkjende å ha overlati to [[heftesbol]] i «syndre Mykleby på [[Lein (Toten)|Lein]] i Hofs sokn på Toten» til Torstein Skjeldulfson og kona hans, Magnhild Andresdotter.


Her ser vi at det var minst to nyklebygardar alt tidleg på 1400-talet. Når garden var delt rundt 1400, må vi rekne med at det var minst to nyklebygardar også føre [[Svartedauden]] (1349). Det er ikkje usannsynleg at delinga av garden skriv seg frå 1000 – 1100-talet.
Her ser vi at det var minst to nyklebygardar alt tidleg på 1400-talet. Når garden var delt rundt 1400, må vi rekne med at det var minst to nyklebygardar også føre [[Svartedauden]] (1349). Det er ikkje usannsynleg at delinga av garden skriv seg frå 1000 – 1100-talet.
Linje 36: Linje 36:
I lensrekneskapane for 1626 ser vi at Oluf Nykleby laut bøte 6 ½ dalar og 2 album fordi han hadde vori i slåsskamp med Kjell Solbjør. Kva for ein nyklebygard denne Oluf høyrde heime på, veit vi ikkje. Den austre nyklebygarden vart delt i to bruk i fyrste halvdelen av 1600-talet.  
I lensrekneskapane for 1626 ser vi at Oluf Nykleby laut bøte 6 ½ dalar og 2 album fordi han hadde vori i slåsskamp med Kjell Solbjør. Kva for ein nyklebygard denne Oluf høyrde heime på, veit vi ikkje. Den austre nyklebygarden vart delt i to bruk i fyrste halvdelen av 1600-talet.  


I 1657 fann kongen i [[København]] ut at han skulle skrive ut ein ekstraskatt på alle husdyra gardbrukarane hadde. Dette blir kalt kvegskatten, og gir oss ei god oversikt over husdyrhaldet midt på 1600-talet. På Nykleby var det tre brukarar. Kristoffer hadde 27 storfe, 6 hestar, 14 sauer og 4 grisar, Hans hadde 16 storfe, 4 hestar, 12 sauer og 3 grisar, Ivar hadde òg 16 storfe, 3 hestar, 12 sauer og 3 grisar. Kristoffer hadde den vestre garden, som var udelt, medan Hans og Ivar brukte kvar sin halvdel av den austre garden.
I 1657 fann kongen i [[København]] ut at han skulle skrive ut ein ekstraskatt på alle husdyra gardbrukarane hadde. Dette blir kalt [[Leksikon:Kvegskatt|kvegskatten]], og gir oss ei god oversikt over husdyrhaldet midt på 1600-talet. På Nykleby var det tre brukarar. Kristoffer hadde 27 storfe, 6 hestar, 14 sauer og 4 grisar, Hans hadde 16 storfe, 4 hestar, 12 sauer og 3 grisar, Ivar hadde òg 16 storfe, 3 hestar, 12 sauer og 3 grisar. Kristoffer hadde den vestre garden, som var udelt, medan Hans og Ivar brukte kvar sin halvdel av den austre garden.
I 1666 fann kongen ut at han ville ha oversikt over kor mange soldatar bygdene i Noreg kunne stille. Sokneprestane fekk i oppgåve å telje alle karfolk. På den vestre nyklebygarden finn vi att den same Kristoffer som i 1657. Han heitte Kristoffer Olsen og var 46 år gammal. Han hadde sønene Jens Jørgensen (steson), 23 år gammal, og Ole Kristoffersen, 11 år gammal. På den austre garden, som var delt i to bruk, var Hans og Ivar brukarar, som i 1657. Hans Einarsen var 66 år gammal og Ivar 56 år. Hans hadde sønene Hans Hansen, 10 år og Einar Hansen, 7 år. Ivar står ikkje oppført med søner. Det var to tenestekarar på denne garden, Tollof Rasmussen, 65 år og Gullik Kristiansen, 12 år. I alt var det 9 karfolk i Nyklebygrenda. Går vi ut frå at det var litt fleire kvinnfolk enn karfolk, kan det ha vori i alt omtrent 20 personar på dei tre gardane.
I 1666 fann kongen ut at han ville ha oversikt over kor mange soldatar bygdene i Noreg kunne stille. Sokneprestane fekk i oppgåve å telje alle karfolk. På den vestre nyklebygarden finn vi att den same Kristoffer som i 1657. Han heitte Kristoffer Olsen og var 46 år gammal. Han hadde sønene Jens Jørgensen (steson), 23 år gammal, og Ole Kristoffersen, 11 år gammal. På den austre garden, som var delt i to bruk, var Hans og Ivar brukarar, som i 1657. Hans Einarsen var 66 år gammal og Ivar 56 år. Hans hadde sønene Hans Hansen, 10 år og Einar Hansen, 7 år. Ivar står ikkje oppført med søner. Det var to tenestekarar på denne garden, Tollof Rasmussen, 65 år og Gullik Kristiansen, 12 år. I alt var det 9 karfolk i Nyklebygrenda. Går vi ut frå at det var litt fleire kvinnfolk enn karfolk, kan det ha vori i alt omtrent 20 personar på dei tre gardane.


Linje 157: Linje 157:


== Brukarrekkja i Bortigarden (austre nedre) Nykleby frå 1657 ==
== Brukarrekkja i Bortigarden (austre nedre) Nykleby frå 1657 ==
{{thumb|Anna Nøkleby ungeflokk.jpg|Anna Nøkleby (Bortigarden) med ein del av den store ungeflokken rundt og på den fyrste sparken - 1922.|[[Mjøsmuseet]]}}
1. Hans Einarsen (ca 1600 – ca 1679), gift med Siri Gulbrandsdotter (død ca 1659). Born: Hans (ca 1656), Einar (Eynert) (ca 1659) og Mari. Siri Gulbrandsdotter åtte ein del i Majer. Hans Einarson må ha vori oppattgift. Vi finn Hans som brukar på ein av nyklebygardane både i 1657, 1666 og 1669. I skattelistene er han oppført frå 1669 til 1679. I 1680 er det oppgitt at «Haagen og Enchen» er brukarar på den eine nyklebygarden. Håken var i Oppigarden, så enkja må ha vori Siri Gulbrandsdotter, enkja etter Hans Einarsen i Bortigarden.  
1. Hans Einarsen (ca 1600 – ca 1679), gift med Siri Gulbrandsdotter (død ca 1659). Born: Hans (ca 1656), Einar (Eynert) (ca 1659) og Mari. Siri Gulbrandsdotter åtte ein del i Majer. Hans Einarson må ha vori oppattgift. Vi finn Hans som brukar på ein av nyklebygardane både i 1657, 1666 og 1669. I skattelistene er han oppført frå 1669 til 1679. I 1680 er det oppgitt at «Haagen og Enchen» er brukarar på den eine nyklebygarden. Håken var i Oppigarden, så enkja må ha vori Siri Gulbrandsdotter, enkja etter Hans Einarsen i Bortigarden.  


2. Anders Nilsen (ca 1650 - 1712) gift med Mari Karlsdotter (ca 1645 - 1710) er nemnd som brukar fyrste gong i 1685. Born: Nils (ca 1682 – 1742), Mari (ca 1684), Gjertrud (ca 1687).
2. Anders Nilsen (ca 1650 - 1712) gift med Mari Karlsdotter (ca 1645 - 1710) er nemnd som brukar fyrste gong i 1685. Born: Nils (ca 1682 – 1742), Mari (ca 1684), Gjertrud (ca 1687).


3. Nils Andersen (ca 1682 – 1742) fekk skjøte frå viselagmann Smit på storparten av garden i 1709. I 1712 fekk han bykselsetel frå Anna Catrine Mechenborg på ein liten del av garden. Nils var gift med Berte Matisdotter Hermanrud (ca 1684 – 1759). Born: Margrete Nilsdotter (1716 – 1806) gift i 1741 med Gunder Olsen Balke (1713 – 1795), Marte Nilsdotter (1717) gift i 1740 med med Hans Bentsen Dyste (1717 – 1742). Nils Andersen fekk skjøte frå kaptein Todderud på ein del odelsrett i Nykleby i 1721. Generalmajor de Reichvein og biskop Peder Hersleb selde ein del av austre Nykleby til Nils Andersen og Syver Jonsen i 1735.
3. Nils Andersen (ca 1682 – 1742) fekk skjøte frå viselagmann Smit på storparten av garden i 1709. I 1712 fekk han bykselsetel frå Anna Catrine Mechenborg på ein liten del av garden. Nils var gift med Berte Matisdotter Hermanrud (ca 1684 – 1759). Born: Margrete Nilsdotter (1716 – 1806) gift i 1741 med Gunder Olsen Balke (1713 – 1795), Marte Nilsdotter (1717) gift i 1740 med Hans Bentsen Dyste (1717 – 1742). Nils Andersen fekk skjøte frå kaptein Todderud på ein del odelsrett i Nykleby i 1721. Generalmajor de Reichvein og biskop Peder Hersleb selde ein del av austre Nykleby til Nils Andersen og Syver Jonsen i 1735.


4. Gunder Olsen Nykleby (frå [[Vester-Balke]]) (1713 – 1795) gift 1741 med gardjenta Margrete Nilsdotter (1716 – 1806), fekk skjøte frå svigerfar sin på den delen han åtte i garden i 1741. I 1745 fekk Gunder skjøte på ein del av garden frå Siri Wendel. Gunder og Margrete sat svært godt i det, men var barnlause. Even Hansen, systerson åt Margrete, tok over garden etter dei. På skiftet etter Margrete og Gunder i 1807 arva Even Hansen verdien av garden. Garden vart verdsett til 2000 riksdalar. Arvingane etter Gunder Olsen arva alle kontantar og uteståande fordringar, i alt 3000 riksdalar. Ved folketeljinga i 1801 står det at Margrete Nilsdotter levde av føderåd og var «husbondens moster», medan Even Hansen var oppført som «husbonde». Gunder Olsen kjøpte Hubrei i 1764. Den garden var det Anders Evensen, nesteldste son åt Even Hansen (brukar nr 5), som vart ved.
4. Gunder Olsen Nykleby (frå [[Vester-Balke]]) (1713 – 1795) gift 1741 med gardjenta Margrete Nilsdotter (1716 – 1806), fekk skjøte frå svigerfar sin på den delen han åtte i garden i 1741. I 1745 fekk Gunder skjøte på ein del av garden frå Siri Wendel. Gunder og Margrete sat svært godt i det, men var barnlause. Even Hansen, systerson åt Margrete, tok over garden etter dei. På skiftet etter Margrete og Gunder i 1807 arva Even Hansen verdien av garden. Garden vart verdsett til 2000 riksdalar. Arvingane etter Gunder Olsen arva alle kontantar og uteståande fordringar, i alt 3000 riksdalar. Ved folketeljinga i 1801 står det at Margrete Nilsdotter levde av føderåd og var «husbondens moster», medan Even Hansen var oppført som «husbonde». Gunder Olsen kjøpte Hubrei i 1764. Den garden var det Anders Evensen, nesteldste son åt Even Hansen (brukar nr 5), som vart ved.
Linje 187: Linje 188:


== Brukarrekkja i Vestigarden frå 1630-talet ==
== Brukarrekkja i Vestigarden frå 1630-talet ==
{{thumb|Hans Nøkleby hingst.jpg|Hans D. Nøkleby med ein hingst utanfor bygningen på Vestigarden - 1925/26.|[[Mjøsmuseet]]}}
1. Jørgen er brukar på 1630- og 40-talet, han åtte ein del av garden sjølv. Vi kjenner til to av sønene hans, Jens Jørgensen (fødd ca 1643) og Torkel Jørgensen (fødd ca 1644). I 1667 søkte Torkel om å få gifte seg med tremenningen sin, Margrete Torkelsdotter. Jørgen må ha døydd føre 1653. Enkja gifta seg oppatt med Kristoffer Olsen, brukar nr 3, og dei fekk ein son ca 1655.
1. Jørgen er brukar på 1630- og 40-talet, han åtte ein del av garden sjølv. Vi kjenner til to av sønene hans, Jens Jørgensen (fødd ca 1643) og Torkel Jørgensen (fødd ca 1644). I 1667 søkte Torkel om å få gifte seg med tremenningen sin, Margrete Torkelsdotter. Jørgen må ha døydd føre 1653. Enkja gifta seg oppatt med Kristoffer Olsen, brukar nr 3, og dei fekk ein son ca 1655.


2. Haldor står oppført som brukar i skattelistene 1641 – 43.
2. Haldor står oppført som brukar i skattelistene 1641 – 43.


3. Kristoffer Olsen (fødd ca 1620) var einaste brukar i Vestigarden i 1657, 1666 og 1669. Vi finn han i skattelistene, som brukar, fram til 1684. Han var gift med enkja etter Jørgen (Brukar nr 1). Vi kjenner namna på to born: Ole Kristoffersen (ca 1658) og Anne Kirstine Kristoffersdotter.
3. Kristoffer Olsen (fødd ca 1620) var einaste brukar i Vestigarden i 1657, 1666 og 1669. Vi finn han i skattelistene, som brukar, fram til 1684. Han var gift med enkja etter Jørgen (Brukar nr 1). Vi kjenner namna på to born: Ole Kristoffersen (ca 1658) og Anne Kirstine Kristoffersdotter (ca 1664 - 1740)


4. Jon står som brukar i 1682 saman med Kristoffer. I 1684 og 1685 er Kristoffer den einaste brukaren, og frå 1685 til 1694 er Jon den einaste brukaren. I 1695 og 1696 står Jon og Ole som brukarar. Ole kan ha vori son åt Kristoffer Olsen, i 1696 fekk han ei dotter som vart døypt Maren. Vi veit ikkje meir om Jon og Ole. Frå 1700 er Lars og Jens førte opp som brukarar på den vestre garden. Ut frå dette ser det ut til at Vestigarden vart delt i to bruk rett føre 1700 (sjå Midtre).
4. Jon står som brukar i 1682 saman med Kristoffer. I 1684 og 1685 er Kristoffer den einaste brukaren, og frå 1685 til 1694 er Jon den einaste brukaren. I 1695 og 1696 står Jon og Ole som brukarar. Ole kan ha vori son åt Kristoffer Olsen, i 1696 fekk han ei dotter som vart døypt Maren. Vi veit ikkje meir om Jon og Ole. Frå 1700 er Lars og Jens førte opp som brukarar på den vestre garden. Ut frå dette ser det ut til at Vestigarden vart delt i to bruk rett føre 1700 (sjå Midtre).
Linje 201: Linje 203:
I 1720 klaga Jens Håkensen og Jens Evensen Nykleby (Midtre) over finnen Ole Bertelsen, som hadde fått bykselbrev frå futen Nernst på ein plass ved Midtbusætra. Desse to Jens-karane sætra på Midtbu. Finnen vart på det næraste frikjend.
I 1720 klaga Jens Håkensen og Jens Evensen Nykleby (Midtre) over finnen Ole Bertelsen, som hadde fått bykselbrev frå futen Nernst på ein plass ved Midtbusætra. Desse to Jens-karane sætra på Midtbu. Finnen vart på det næraste frikjend.


6. Margrete Larsdotter (1703), gift 1724 med Gunder Nilsen Garde (1702 – 1782). Born: Marte (1724 – 1725), Johanne (1726), Ole (1728 – 1737), Marte (1731), Mari (1736), Ole (1739 – ca 1774), Ingeborg (1743), Kirstine (1746), Nils (1750).
6. Margrete Larsdotter (1703 – 1776), gift 1724 med Gunder Nilsen Garde (1702 – 1782). Born: Marte (1724 – 1725), [[Johanne Gundersdatter Holje|Johanne]] (1726 – 1780, g.m. [[Ole Einarsen Holje]]), Ole (1728 – 1737), Marte (1731), Mari (1736), Ole (1739 – ca 1774), Ingeborg (1743), Kirstine (1746), Nils (1750).


Gunder Nilsen fekk skjøte frå Siri Wendel på ein del av vestre Nykleby i 1745. Gunder Nilsen delte sin del av Vestigarden mellom dei to sønene sine. Eldste sonen, Ole, fekk skjøte på det som i dag heiter Vestigarden i 1759. Gunder beheldt den andre delen, det som i dag heiter Nistugua, til 1777. Da fekk yngste sonen, Nils, skjøte på denne delen.
Gunder Nilsen fekk skjøte frå Siri Wendel på ein del av vestre Nykleby i 1745. Gunder Nilsen delte sin del av Vestigarden mellom dei to sønene sine. Eldste sonen, Ole, fekk skjøte på det som i dag heiter Vestigarden i 1759. Gunder beheldt den andre delen, det som i dag heiter Nistugua, til 1777. Da fekk yngste sonen, Nils, skjøte på denne delen.
Linje 219: Linje 221:
12. Ole Andersen Kubrud (ca 1794) kjøpte garden i 1839. Gift med Berte Hansdotter Synsteby (ca 1800). Born: Anders (1823), Hans (1829). I 1875 budde Berte hos sonen Hans Olsen på Vestre Tronset, men hadde føderåd frå Vestigarden Nykleby.
12. Ole Andersen Kubrud (ca 1794) kjøpte garden i 1839. Gift med Berte Hansdotter Synsteby (ca 1800). Born: Anders (1823), Hans (1829). I 1875 budde Berte hos sonen Hans Olsen på Vestre Tronset, men hadde føderåd frå Vestigarden Nykleby.


13. Anders Olsen Nøkleby (1823 - 1894) tok over etter far sin i 1850. Gift med Karine Davidsdotter Enge (1826). Born: Ole Anton (1850), David Berner (1852), Klara (1857), Karen Augusta (1860), Mina Jørgine (1864 – 1864), Martinus (1868). Foreldra åt Karine, David Kristiansen (ca 1792) og Berte Hansdotter (ca 1800), budde som føderådsfolk på garden ved folketeljinga i 1865.
13. Anders Olsen Nøkleby (1823 - 1894) tok over etter far sin i 1850. Gift med Karine Davidsdotter Enge (1826). Born: Ole Anton (1850), David Berner (1852), Klara (1857), Karen Augusta (1860), Mina Jørgine (1864 – 1864), Martinus (1868). Foreldra åt Karine, David Kristiansen (ca 1792) og Berte Hansdotter (ca 1800), budde som føderådsfolk på garden ved folketeljinga i 1865. På denne tida åtte Anders Olsen òg garden [[Velt-Setne]].
   
   
14. David A. Nøkleby (1852 - 1911) tok over garden etter far sin. Det er ikkje tinglyst skjøte eller føderådskontrakt, så overtakingsåret er ikkje funni. Overtakinga skjedde ein gong mellom 1875 og 1894. David kjøpte Oppigarden Nykleby i 1907. David var gift med Mathea Hansdotter Møllerhagen (1855 – 1922). Born: Klara Emilie (1874 – 1898), Magda Josefine (1876 – 1898), Hans (1884 – 1971), Anders (1886), Klara Magdalena (1900). Sonen Anders drog åt Forman i [[Nord-Dakota]] i 1913. I 1918 reiste han heim att til Noreg, men utvandra til Kanada i 1924. I 1925 kom han attende til Forman i Nord-Dakota.
14. David A. Nøkleby (1852 - 1911) tok over garden etter far sin. Det er ikkje tinglyst skjøte eller føderådskontrakt, så overtakingsåret er ikkje funni. Overtakinga skjedde ein gong mellom 1875 og 1894. David kjøpte Oppigarden Nykleby i 1907. David var gift med Mathea Hansdotter Møllerhagen (1855 – 1922). Born: Klara Emilie (1874 – 1898), Magda Josefine (1876 – 1898), Hans (1884 – 1971), Anders (1886), Klara Magdalena (1900). Sonen Anders drog åt Forman i [[Nord-Dakota]] i 1913. I 1918 reiste han heim att til Noreg, men utvandra til Kanada i 1924. I 1925 kom han attende til Forman i Nord-Dakota.
Linje 226: Linje 228:


16. Magnhild Nøkleby (1916) gift 1941 med Johannes G. Tandsæther (1914) hadde garden frå 1957 til 1985. Born: Bjørg Helene (1950), Hans Jostein (1954).
16. Magnhild Nøkleby (1916) gift 1941 med Johannes G. Tandsæther (1914) hadde garden frå 1957 til 1985. Born: Bjørg Helene (1950), Hans Jostein (1954).
17. Hans Tandsæther (1954) er brukar frå 1985. Gift 1980 med Anna Kristin Ullavik frå [[Sykkylven]] (1953). Born: Maren Randi (1982), Jon David (1985).
17. Hans Tandsæther (1954) er brukar frå 1985. Gift 1980 med Anna Kristin Ullavik frå [[Sykkylven]] (1953). Born: Maren Randi (1982), Jon David (1985).


Linje 235: Linje 238:
3. Ole Nilsen fekk skjøte på Nistugua frå far sin i 1796. I 1797 vart det sett opp føderådskontrakt mellom far og son. Ole Nilsen selde garden i 1799. Føderådskontrakta til faren vart tinglyst same året.  
3. Ole Nilsen fekk skjøte på Nistugua frå far sin i 1796. I 1797 vart det sett opp føderådskontrakt mellom far og son. Ole Nilsen selde garden i 1799. Føderådskontrakta til faren vart tinglyst same året.  


4. Johan Larsen (1766 – ca 1853) kjøpte Nistugua av Ole Nilsen i 1799. Johan Larsen var frå Gåserud. I 1798 vart han gift i 1798 med Marte Kristiansdotter frå Austre Mel-Kvem (1768 – 1830). Born: Lars (1798), Margrete (1800), Marte (1802 – 1885), Kristian (1807 – 1841), Martin (1809). Lars drog frå bygda. Da det var skifte etter Johan i 1853, var Lars alt død, men han hadde ein son som hadde vorti døypt i Aker kyrkje. Margrete var gift Oppegard. Ho reiste åt Amerika i 1852. Marte vart gift åt Oppigarden Nykleby.
4. [[Johan Larsen Nøkleby|Johan Larsen]] (1766-1852) kjøpte Nistugua av Ole Nilsen i 1799. Johan Larsen var frå Gåserud. I 1798 vart han gift med Marte Kristiansdotter frå Austre Mel-Kvem (1768 – 1830). Born: [[Lars Johansen Nøkleby|Lars]] (1798), Margrete (1800), Marte (1802 – 1885), Kristian (1807 – 1841), Martin (1809). Lars drog frå bygda. Da det var skifte etter Johan i 1853, var Lars alt død, men han hadde (mellom anna) ein son som hadde vorti døypt i Aker kyrkje. Margrete var gift [[Asgard (Østre Toten)|Asgard]]. Ho reiste åt Amerika i 1852. Marte vart gift åt Oppigarden Nykleby.


5. Kristian Johansen (1807 – 1841), gift med Oline Hansdotter Sør-Narum (1805). Oline var syster åt Peder Hansen som vart gift med Marte, syster åt Kristian (sjå Oppigarden). Kristian fekk skjøte på garden i 1833. Oline vart oppattgift i 1842 med Johannes Pedersen Øverset (1821).
5. Kristian Johansen (1807 – 1841), gift med Oline Hansdotter Sør-Narum (1805). Oline var syster åt Peder Hansen som vart gift med Marte, syster åt Kristian (sjå Oppigarden). Kristian fekk skjøte på garden i 1833. Oline vart oppattgift i 1842 med Johannes Pedersen Øverset (1821).


I 1838 reiste Johan Skindstad, som meinte han hadde odelsrett på Nistugua, odelssak mot Kristian Johansen. Dei vart forlikte om at Johan skulle trekke saka mot at Kristian betalte han 100 spesiedalar. Etter at Kristian var død, brukte Oline og den andre mannen hennar garden fram til systerdotter hans Kristian, Johanne Marie Oppigarden Nøkleby, tok att garden på odel i 1846. Oline og Johannes flytte til Øverset.
I 1838 reiste Johan Skindstad (son åt Lars?), som meinte han hadde odelsrett på Nistugua, odelssak mot Kristian Johansen. Dei vart forlikte om at Johan skulle trekke saka mot at Kristian betalte han 100 spesiedalar. Etter at Kristian var død, brukte Oline og den andre mannen hennar garden fram til systerdotter hans Kristian, Johanne Marie Oppigarden Nøkleby, tok att garden på odel i 1846. Oline og Johannes flytte til Øverset.


6. Johanne Maria Olsdotter Nøkleby (1826 – 1911), gift 1845 med Even Andersen Hubrei (1821 – 1887). Born: Anders (1846 – 1848), Alemine (1850), Anders (1851 – 1889), Ole (1856 – 1892), Peter (1859 – 1911), Mina (1862), Nils (1865), Johan (1869). Anders var landhandlar i Totenvika og på Bilitt, sjå Oppigarden. Ole var landhandlar på Skramstad i Totenvika etter bror sin, kjøpte Faut-Narum. Peter var gardbrukar i Oppigarden. Mina var gift med Ole Gaarder på Melgarden Garde. Nils tok over Nistugua.
6. Johanne Maria Olsdotter Nøkleby (1826 – 1911), gift 1845 med Even Andersen Hubrei (1821 – 1887). Born: Anders (1846 – 1848), Alemine (1850), Anders (1851 – 1889), Ole (1856 – 1892), Peter (1859 – 1911), Mina (1862), Nils (1865), Johan (1869). Anders var landhandlar i Totenvika og på Bilitt, sjå Oppigarden. Ole var landhandlar på Skramstad i Totenvika etter bror sin, kjøpte Faut-Narum. Peter var gardbrukar i Oppigarden. Mina var gift med Ole Gaarder på Melgarden Garde. Nils tok over Nistugua.
Linje 259: Linje 262:


== Brukarrekkja på Midtre frå 1697 ==
== Brukarrekkja på Midtre frå 1697 ==
1. Jens Evensen (ca 1661 – ca 1738) fekk bykselbrev på ein del av Nykleby i 1697. Han fekk skjøte på garddelen sin av Niels Jacobsen Smit i 1705. Det var skifte etter han i 1739. Gift med Berte Andersdotter frå Dal i Vardal (død ca 1738). Born: Nils (1697 – 1774), Johannes (1698), Gunil (1702), Anna (1703 – 1725), Birte (1705), Mari (1708 – 1713), Kari (1710), Mari (1714).
1. Jens Evensen (ca 1661 – ca 1738) fekk bykselbrev på ein del av Nykleby i 1697. Han fekk skjøte på garddelen sin av Niels Jacobsen Smit i 1705. Det var skifte etter han i 1739. Gift med Berte Andersdotter frå Dal i Vardal (død ca 1738). Born: Nils (1697 – 1774), Johannes (1698), Gunil (1702), Anna (1703 – 1725), Birte (1705), Mari (1708 – 1713), Kari (1710), Mari (1714).
2. Nils og Johannes Jensen. Johannes Jensen fekk skjøte frå far sin i 1739. Johannes og den eldre bror hans, Nils, hadde garden saman. Dei to vestigardsgardane skulle vera like store, og i 1740 forlangte Gunder Nilsen i Vestigarden grenseoppgang mot Midtre, som dei to brørne åtte. I 1744 forlangte Johannes Jensen besiktigelse på garden, og i 1745 inngjekk dei to brørne kontrakt med einannan om garden. Nils Jensen fekk skjøte frå Siri Wendel på ein del av garden i 1745.
 
2. Nils og Johannes Jensen. Johannes Jensen fekk skjøte frå far sin i 1739. Johannes og den eldre bror hans, Nils, hadde garden saman. Dei to vestigardsgardane skulle vera like store, og i 1740 forlangte Gunder Nilsen i Vestigarden grenseoppgang mot Midtre, som dei to brørne åtte. I 1744 forlangte Johannes Jensen besiktigelse på garden, og i 1745 inngjekk dei to brørne kontrakt med einannan om garden. Nils Jensen fekk skjøte frå Siri Wendel på ein del av garden i 1745.
Nils Jensen (1697 – 1774) var gift med Marte Jensdotter (ca 1712 – 1774). Born: Mari (1735), Jens (1738 - 1818), Kari (1740), Mari (1743), Anders (1745), Ane (1748), Birte, Marte.
Nils Jensen (1697 – 1774) var gift med Marte Jensdotter (ca 1712 – 1774). Born: Mari (1735), Jens (1738 - 1818), Kari (1740), Mari (1743), Anders (1745), Ane (1748), Birte, Marte.
3. Jens Nilsen (1738 – 1818) fekk skjøte frå far sin i 1765. Gift med Kari Madsdotter Enge (1745 – 1830). Barn: Nils (1766 – 1773), Marte (1769), Nils (1774), Mads (1776 – 1843), Johannes (1780), Mari (1783), Eli (1787).
 
4. Nils Jensen (1774 – ca 1843) fekk skjøte på garden frå far sin i 1804. Gift med Berte Sevaldsdotter Hol. Nils hadde garden frå 1804 til 1841. Nils og Berte var barnlause og selde til stortingsmann Peder Fauchald. Det var skifte etter Nils Jensen i 1843. Enkja, Berte Sevaldsdotter, fekk halve buet. Den andre halvdelen arva syskna hans Nils. Ein del av syskna var døde, men hadde born som arva. Arvingane var Nils Madsen Tronset, Oline Madsdotter og Maria Madsdotter Tronset, Nils Johansen (midlertidig slave på Akershus), Mari Jensdotter, gift med Jens Gardlaushågån, og Eli Jensdotter, gift med Nils Bjørke
3. Jens Nilsen (1738 – 1818) fekk skjøte frå far sin i 1765. Gift med Kari Madsdotter Enge (1745 – 1830). Barn: Nils (1766 – 1773), Marte (1769), Nils (1774), Mads (1776 – 1843), Johannes (1780), Mari (1783), Eli (1787).
5. Peder Fauchald hadde garden frå 1841 til 1849. Peder Fauchald budde på Søkstad. Han var stortingsmann og den fyrste ordføraren på Østre Toten. Han selde garden i 1849 til
 
6. Nils Madsen Tronset (1814 – 1863). Nils Madsen var brorson åt Nils Jensen som Peder Fauchald hadde kjøpt garden av. Gift med Johanne Karine Bjørnsdotter Hammastad, fødd på Furuset i Veståsen i 1814. Barn: Petronelle Bjørgine (1845), Berte Maria (1847), Nette Matilia (1849), Nils (1851 – 1852), Nils (1853), Ole Kristian (1857).
4. Nils Jensen (1774 – ca 1843) fekk skjøte på garden frå far sin i 1804. Gift med Berte Sevaldsdotter Hol. Nils hadde garden frå 1804 til 1841. Nils og Berte var barnlause og selde til stortingsmann [[Peder Fauchald]]. Det var skifte etter Nils Jensen i 1843. Enkja, Berte Sevaldsdotter, fekk halve buet. Den andre halvdelen arva syskna hans Nils. Ein del av syskna var døde, men hadde born som arva. Arvingane var Nils Madsen Tronset, Oline Madsdotter og Maria Madsdotter Tronset, Nils Johansen (midlertidig slave på Akershus), Mari Jensdotter, gift med Jens Gardlaushågån, og Eli Jensdotter, gift med Nils Bjørke.
7. Petronelle Nilsdotter (1845) tok over garden på skifte etter far sin i 1864. Same året vart ho gift med Peder Pedersen Narum (1844 – 1927). Petronelle og Peder hadde garden fram til 1928. Barn: Nils (1865), Petter (1867), Klara (1868), Anton (1872), Petrine (1876), Magda (1878 – 1959), Johan (1881), Maria (1887), Johannes (1890). Eldste sonen, Nils, kjøpte austre Kraby. Han var gift med Otilie Øverset. Petter og Johannes drog åt USA. Anton kjøpte nørdre Rå i Stange. Petrine vart gift med Anders Nygård og tok over garden. Magda vart gift med Martinius Holje og Maria vart gift Nordby.
 
8. Petrine Pedersdotter (1876) gift 1902 med Anders Andersen Nygård (Hubrei) (1878 – 1952). I 1900 var Petrine i hushaldningslære hos ein familie i Oslo. Barn: Anders (1902), Petra Borghild (1904), Per (1906), Arne (1909), ei jente døydde udøypt i januar 1912, Berta (1912), Palma (1912), Margit (1914), Dagny (1920).
5. Peder Fauchald hadde garden frå 1841 til 1849. Peder Fauchald budde på [[Sogstad (Østre Toten)|Søkstad]]. Han var stortingsmann og den fyrste ordføraren på Østre Toten. Han selde garden i 1849 til
9. Arne Nygård (1909 – 1992) hadde garden frå 1949 til 1971. Gift med Kristine Midthus frå Etnedal (1915). Barn: Marit (1940), Valborg (1945).
 
10. Marit (1940) gift med Nils Tiller Snipstad (1939) tok over garden i 1971. Born: Kristin Elisabeth (1960), Arne (1965).
6. Nils Madsen Tronset (1814 – 1863). Nils Madsen var brorson åt Nils Jensen som Peder Fauchald hadde kjøpt garden av. Gift med Johanne Karine Bjørnsdotter Hammastad, fødd på Furuset i Veståsen i 1814. Barn: Petronelle Bjørgine (1845), Berte Maria (1847), Nette Matilia (1849), Nils (1851 – 1852), Nils (1853), Ole Kristian (1857).
 
7. Petronelle Nilsdotter (1845) tok over garden på skifte etter far sin i 1864. Same året vart ho gift med Peder Pedersen Narum (1844 – 1927). Petronelle og Peder hadde garden fram til 1928. Barn: Nils (1865), Petter (1867), Klara (1868), Anton (1872), Petrine (1876), Magda (1878 – 1959), Johan (1881), Maria (1887), Johannes (1890). Eldste sonen, Nils, kjøpte austre Kraby. Han var gift med Otilie Øverset. Petter og Johannes drog åt USA. Anton kjøpte nørdre Rå i Stange. Petrine vart gift med Anders Nygård og tok over garden. Magda vart gift med Martinius Holje og Maria vart gift Nordby.
 
8. Petrine Pedersdotter (1876) gift 1902 med Anders Andersen Nygård (Hubrei) (1878 – 1952). I 1900 var Petrine i hushaldningslære hos ein familie i Oslo. Barn: Anders (1902), Petra Borghild (1904), Per (1906), Arne (1909), ei jente døydde udøypt i januar 1912, Berta (1912), Palma (1912), Margit (1914), Dagny (1920).
 
9. Arne Nygård (1909 – 1992) hadde garden frå 1949 til 1971. Gift med Kristine Midthus frå Etnedal (1915). Barn: Marit (1940), Valborg (1945).
 
10. Marit (1940) gift med Nils Tiller Snipstad (1939) tok over garden i 1971. Born: Kristin Elisabeth (1960), Arne (1965).
Når vi ser bort frå åra 1841 – 1849, da Peder Fauchald åtte garden, har garden vori i same slekta frå 1697, da Jens Evensen fekk bykselbrev på ein del av den vestre nyklebygarden, til i dag.
Når vi ser bort frå åra 1841 – 1849, da Peder Fauchald åtte garden, har garden vori i same slekta frå 1697, da Jens Evensen fekk bykselbrev på ein del av den vestre nyklebygarden, til i dag.


== Husmannsplassar ==
I 1723 var det ingen [[husmannsplass]]ar på Nykleby.


Husmannsplassar
I 1723 var det ingen husmannsplassar på Nykleby.
I 1801 var det to husmannsplassar, der det budde i alt sju personar.
I 1801 var det to husmannsplassar, der det budde i alt sju personar.
I 1865 var det 11 plassar, der det budde 63 personar. Plassane fordelte seg slik på dei fem gardane:
I 1865 var det 11 plassar, der det budde 63 personar. Plassane fordelte seg slik på dei fem gardane:
Oppigarden: Hågåjordet (7 personar), Hågån (3 personar)
*Oppigarden: Hågåjordet (7 personar), Hågån (3 personar)
Bortigarden: Trinserud (5 personar), Kalbakken (4 personar), Smebakken (10 personar i to hushald)  
*Bortigarden: Trinserud (5 personar), Kalbakken (4 personar), Smebakken (10 personar i to hushald)  
Vestigarden: Nykkelby-Glåmen (4 personar), Nykkelbystugua (4 personar).
*Vestigarden: Nykkelby-Glåmen (4 personar), Nykkelbystugua (4 personar).
Nistugua: Biggerud (7 personar), Dalen (8 personar)
*Nistugua: Biggerud (7 personar), Dalen (8 personar)
Midtre: Bishus (7 personar), Leirhus (4 personar)
*Midtre: Bishus (7 personar), Leirhus (4 personar)
 
== Kjelder og litteratur ==
 
*Manuskript av Olaf Nøkleby (2017).
 
== Vidare lesing ==
 
*Dyhren, Fredrik: «Jens Eriksen Nøklebys arvinger», i ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift''. Utg. Vestoppland slektshistorielag. 2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022881198_001}}, s. 173-178.
 
== Eksterne lenkjer ==
 
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}
*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS72430%4016519=on ''Norske Gaardnavne'']
*{{folketelling|bf01058260003725|Nykklebye|1801|Toten prestegjeld}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Kolbu]]
[[Kategori:Kolbu]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:F-merkingsforslag]]
{{nn}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer