Nanna With: Forskjell mellom sideversjoner

lenkefiks
mIngen redigeringsforklaring
(lenkefiks)
 
Linje 16: Linje 16:
Det ble i 1908 et opphold i [[Tyskland]], og deretter bosatte hun seg i Kristiania. Der etablerte hun avisa ''[[Hver 14de dag]]''. Dette er for de fleste en ukjent publikasjon, men den var ikke uten betydning. Det var nemlig der [[Johan Falkberget]]s evner som forfatter ble oppdaga. Etter noen år skifta den utgivelsesfrekvens og fikk navnet ''Hver 8de dag''. With solgte den i 1918, men beholdt [[Nanna With Forlag]]. Dette forlaget var blant annet kjent for et anerkjent biografisk leksikon og for utgivelsen av den første norske tegneserien, ''Kari, Per og Søren på bytur'' som ble utgitt 1912–1914. Det var With selv som skrev teksten til tegneserien, mens [[Gunnar Tandberg]] sto for tegningene. Ved siden av forlagsarbeidet var hun også frilansjournalist i ''[[Aftenposten]]''.
Det ble i 1908 et opphold i [[Tyskland]], og deretter bosatte hun seg i Kristiania. Der etablerte hun avisa ''[[Hver 14de dag]]''. Dette er for de fleste en ukjent publikasjon, men den var ikke uten betydning. Det var nemlig der [[Johan Falkberget]]s evner som forfatter ble oppdaga. Etter noen år skifta den utgivelsesfrekvens og fikk navnet ''Hver 8de dag''. With solgte den i 1918, men beholdt [[Nanna With Forlag]]. Dette forlaget var blant annet kjent for et anerkjent biografisk leksikon og for utgivelsen av den første norske tegneserien, ''Kari, Per og Søren på bytur'' som ble utgitt 1912–1914. Det var With selv som skrev teksten til tegneserien, mens [[Gunnar Tandberg]] sto for tegningene. Ved siden av forlagsarbeidet var hun også frilansjournalist i ''[[Aftenposten]]''.


With hadde tatt med sitt politiske engasjement til hovedstaden. Hun stifta sammen med [[Agathe Backer-Grøndahl]] og [[Thorvald Lammers]] i 1905 Oslo Musiklærerforening, og ble foreningas første lærer. Den eksisterer fortsatt under navnet [[Musikkpedagogene i Oslo]]. Hun satt også som leder i [[Norge Yrkeskvinneforening]], og i styret i [[Norske Kvinners Sanitetsforening]]. Det skal ha vært With som kom med forslaget om å selge [[Maiblomsten]]. Hun meldte seg inn i [[Venstre]], og starta opp en kvinneforening der. I 1920 ble hun leder i venstrekvinneforeninga, og det vervet hadde hun til hun i 1927 meldte seg ut av partiet. With grunnla da [[Oslo kvinneparti]]. Det gikk ikke så bra; i valget i 1928 ble det bare 574 stemmer. Etter fem år ble dette partiet lagt dødt. With gikk inn i [[Oslo kvinnelige handelsstandsforening]], der hun var leder i to perioder.  
With hadde tatt med sitt politiske engasjement til hovedstaden. Hun stifta sammen med [[Agathe Backer-Grøndahl]] og [[Thorvald Lammers]] i 1905 Oslo Musiklærerforening, og ble foreningas første lærer. Den eksisterer fortsatt under navnet [[Musikkpedagogene i Oslo]]. Hun satt også som leder i [[Norges Yrkeskvinners Landsforbund]], og i styret i [[Norske Kvinners Sanitetsforening]]. Det skal ha vært With som kom med forslaget om å selge [[Maiblomsten]]. Hun meldte seg inn i [[Venstre]], og starta opp en kvinneforening der. I 1920 ble hun leder i venstrekvinneforeninga, og det vervet hadde hun til hun i 1927 meldte seg ut av partiet. With grunnla da [[Oslo kvinneparti]]. Det gikk ikke så bra; i valget i 1928 ble det bare 574 stemmer. Etter fem år ble dette partiet lagt dødt. With gikk inn i [[Oslo kvinnelige handelsstandsforening]], der hun var leder i to perioder.  


Det nord-norske engasjementet utøvde hun blant annet gjennom [[Nordlændingernes Forening]], der hun var med i styret fra 1901. Hun ble senere leder der. Hun var provosert over «søringenes» uvitenhet om våre nordligste fylker, og mente blant annet at hovedstaden burde ligget i [[Trondheim]], ikke i Oslo. I 1925 var hun med på å etablere [[Nordnorsken]], et student- og elevhjem for nordnorske ungdommer, som ofte slet med å finne et sted å bo i Oslo.
Det nord-norske engasjementet utøvde hun blant annet gjennom [[Nordlændingernes Forening]], der hun var med i styret fra 1901. Hun ble senere leder der. Hun var provosert over «søringenes» uvitenhet om våre nordligste fylker, og mente blant annet at hovedstaden burde ligget i [[Trondheim]], ikke i Oslo. I 1925 var hun med på å etablere [[Nordnorsken]], et student- og elevhjem for nordnorske ungdommer, som ofte slet med å finne et sted å bo i Oslo.
25 486

redigeringer