Narve Skarpmoen: Forskjell mellom sideversjoner

Tillegg, lenker, rydding.
m (orto)
(Tillegg, lenker, rydding.)
Linje 5: Linje 5:
20 år gammel flyttet Skarpmoen til [[Oslo|Kristiania]] og begynte i lære hos [[Nicolai Egeberg|fotograf Egeberg]]. I [[folketellinga 1891]] er han oppført både som losjerende i [[Brunlanes]], med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,<ref>{{folketelling|pf01052821001552|Narve Nielsen Skarpmoen|1891|Brunlanes herred}}.</ref> og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».<ref>{{folketelling|pf01052797000112|Narve Nielsen|1891|Rollag herred}}.</ref>
20 år gammel flyttet Skarpmoen til [[Oslo|Kristiania]] og begynte i lære hos [[Nicolai Egeberg|fotograf Egeberg]]. I [[folketellinga 1891]] er han oppført både som losjerende i [[Brunlanes]], med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,<ref>{{folketelling|pf01052821001552|Narve Nielsen Skarpmoen|1891|Brunlanes herred}}.</ref> og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».<ref>{{folketelling|pf01052797000112|Narve Nielsen|1891|Rollag herred}}.</ref>


==Fotografvirke==
I [[1893]] eller [[1894]] startet han sin egen virksomhet i [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]] 6, men flyttet i [[1896]] til [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 36. Vi finner ham på den adressa i [[folketellinga 1900]] sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken [[Herbrand Skarpmoen]] og [[Liv Skarpmoen]] bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham midlertidig bosatt på [[Holtefjell sanatorium]] i [[Flesberg kommune]]. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.</onlyinclude>
I [[1893]] eller [[1894]] startet han sin egen virksomhet i [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]] 6, men flyttet i [[1896]] til [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 36. Vi finner ham på den adressa i [[folketellinga 1900]] sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken [[Herbrand Skarpmoen]] og [[Liv Skarpmoen]] bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham midlertidig bosatt på [[Holtefjell sanatorium]] i [[Flesberg kommune]]. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.</onlyinclude>


Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts- og pressefotograf. På begynnelsen av 1900-tallet fikk fotografier etter hvert plass i avisene. Skarpmoen var en pioner på dette området og var en av de første fotografene som fikk publisert et dagsaktuelt nyhetsbilde i en norsk avis. Bildet ble publisert i Aftenposten 16. september 1903. Allerede fra 1902 hadde Skarpmoen levert dagsaktuelle fotografier fra Norge til det svenske ukemagasinet Hvar 8 dag. Skarpmoen fortsatte å fotografere aktuelle hendelser for aviser og tidsskrifter gjennom hele resten av karrieren. Skarpmoen dokumenterte fattigdommen i Kristiania rundt 1910 gjennom en bildeserie. Bildene er direkte, og viser at fotografen har sympati for mennesker som levde under uverdige forhold.,
Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts- og pressefotograf. På begynnelsen av 1900-tallet fikk fotografier etter hvert plass i avisene. Skarpmoen var en pioner på dette området og var en av de første fotografene som fikk publisert et dagsaktuelt nyhetsbilde i en norsk avis. Bildet ble publisert i Aftenposten 16. september 1903. Allerede fra 1902 hadde Skarpmoen levert dagsaktuelle fotografier fra Norge til det svenske ukemagasinet Hvar 8 dag. Skarpmoen fortsatte å fotografere aktuelle hendelser for aviser og tidsskrifter gjennom hele resten av karrieren. Skarpmoen dokumenterte fattigdommen i Kristiania rundt 1910 gjennom en bildeserie. Bildene er direkte, og viser at fotografen har sympati for mennesker som levde under uverdige forhold.,


Skarpmoen var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved [[Kongelig Norsk Seilforening|KNS]]' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samlet han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.
Skarpmoen var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved [[Kongelig Norsk Seilforening|KNS]]' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samlet han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann. Et av Skarpmoens fotoapparater, produsert i 1886, er [[Norsk Teknisk Museum]]. [[Bymuseet (Oslo)|Bymuseet]] i Oslo har fotografier av Gunerius Pettersens forretning 1902 tatt av Narve Skarpmoen og [[Marie Gleditsch]].
 
Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Kristiania rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Mens han var fotograflærling, opptrådte han som «Hardangerspillemanden Narve Skarpmoen» det populære forlystelsesstedet Bazarhallen på Youngstorget.<ref>https://norskfolkemuseum.no/narve-skarpmoen</ref> Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Kristiania. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele.  Han var primus motor for landskappleiken i 1903 og 1904. 1903-1904 ble det gjort opptak av hardingfeleslåtter spilt av spellemennene Torstein Odden (1869–1959), Halvor O. Kravik (1859-1925)  og Steinar Gladheim (1883–1919) fra Numedal og Anders G. Stubberud (1885–1960) fra Sigdal. Disse opptakene er til nå (2020) de eldste opptakene en kjenner til av hardingfelespill. På opptakene blir slåttene annonsert, og en kan høre oppmuntrende tilrop til spillet av en som snakker numedalsmål. Det er Narve Skarpmoen som har gjort opptakene, og det er han som snakker på opptaka.<ref>https://www.nb.no/artikler/gave-til-nasjonalbiblioteket-viste-seg-a-vere-noregs-eldste-opptak-av-folkemusikk/</ref> Opptakene ble innført i registeret [[Norges dokumentarv]] 4. desember 2020.<ref>https://www.kulturradet.no/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv</ref> I 1926 arrangerte Numedal fylkeslag av Noregs Ungdomslag kappleik i Svene og på dette stevnet gjorde Narve Skarpmoen de første filmopptaka av numedalsspringaren. Disse opptaka kom med i Laagendalsfilmen.<ref>Anne Svånaug Haugan (2011): ''Takt og tonar. Soga om folkemusikken og folkedansen i Numedal''. Folkemusikksenteret i Buskerud, s. 282</ref>  Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på  2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.  


Atelieret hans ble i 1932 overtatt av [[Conrad M. Bringe]] og drevet videre under navnet [[Atelier Skarpmoen]].
Atelieret hans ble i 1932 overtatt av [[Conrad M. Bringe]] og drevet videre under navnet [[Atelier Skarpmoen]].


Et av Skarpmoens fotoapparater, produsert i 1886, er på [[Norsk Teknisk Museum]]. [[Bymuseet (Oslo)|Bymuseet]] i Oslo har fotografier av Gunerius Pettersens forretning 1902 tatt av Narve Skarpmoen og [[Marie Gleditsch]].
==Folkemusiker==
Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Kristiania rundt år 1900, og som vi så i folketellinga 1891 spilte han fele. Mens han var fotograflærling, opptrådte han som «Hardangerspillemanden Narve Skarpmoen» det populære forlystelsesstedet [[Bazarhallen]] på det som i dag heter [[Youngstorget]].<ref>https://norskfolkemuseum.no/narve-skarpmoen</ref> Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Kristiania. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele.  Han var primus motor for landskappleiken i 1903 og 1904. 1903-1904 ble det gjort opptak av hardingfeleslåtter spilt av spellemennene Torstein Odden (1869–1959), Halvor O. Kravik (1859-1925)  og Steinar Gladheim (1883–1919) fra Numedal og Anders G. Stubberud (1885–1960) fra Sigdal. Disse opptakene er til nå (2020) de eldste opptakene en kjenner til av hardingfelespill. På opptakene blir slåttene annonsert, og en kan høre oppmuntrende tilrop til spillet av en som snakker numedalsmål. Det er Narve Skarpmoen som har gjort opptakene, og det er han som snakker på opptaka.<ref>https://www.nb.no/artikler/gave-til-nasjonalbiblioteket-viste-seg-a-vere-noregs-eldste-opptak-av-folkemusikk/</ref> Opptakene ble innført i registeret [[Norges dokumentarv]] 4. desember 2020.<ref>https://www.kulturradet.no/museum-kulturarv/vis-artikkel/-/hardingfele-og-epidemi-inn-pa-norges-dokumentarv</ref> I 1926 arrangerte Numedal fylkeslag av Noregs Ungdomslag kappleik i Svene og på dette stevnet gjorde Narve Skarpmoen de første filmopptaka av numedalsspringaren. Disse opptaka kom med i Laagendalsfilmen.<ref>Anne Svånaug Haugan (2011): ''Takt og tonar. Soga om folkemusikken og folkedansen i Numedal''. Folkemusikksenteret i Buskerud, s. 282</ref>  Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på  2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.  


Virkesteder:    
==Virkesteder==    
* 1894 ca: [[Oslo|Kristiania]] [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl d.12.gd.]] 6   
* 1894 ca: [[Oslo|Kristiania]] [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl d.12.gd.]] 6   
* 1896 ca-: [[Oslo|Kristiania]], [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningensgd.]] 36   
* 1896 ca-: [[Oslo|Kristiania]], [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningensgd.]] 36   
Linje 23: Linje 23:


==Se også==
==Se også==
* [[:Kategori:Bilder av Narve Skarpmoen]]
* [[:Kategori:Bilder av Narve Skarpmoen]]


Linje 33: Linje 32:
Fil:Brandtskjæret - no-nb digifoto 20160304 00345 NB NS NM 08765.jpg|Båtpuss på Brandtskjæret på [[Filipstad]] i [[Oslo kommune|Oslo]] på første del av [[1900-tallet]]
Fil:Brandtskjæret - no-nb digifoto 20160304 00345 NB NS NM 08765.jpg|Båtpuss på Brandtskjæret på [[Filipstad]] i [[Oslo kommune|Oslo]] på første del av [[1900-tallet]]
Fil:Restaurant Røde Mølle i Tivoli - no-nb digifoto 20160302 00014 NB NS 000938A.jpg|Restauranten [[Røde Mølle (Christiania Tivoli)|Røde Mølle]] på [[Christiania Tivoli]] under innredning, 1927.  
Fil:Restaurant Røde Mølle i Tivoli - no-nb digifoto 20160302 00014 NB NS 000938A.jpg|Restauranten [[Røde Mølle (Christiania Tivoli)|Røde Mølle]] på [[Christiania Tivoli]] under innredning, 1927.  
Fil:1. mai-tog? - no-nb digifoto 20160422 00151 NB NS NM 04430.jpg|miniatyr|Folketog i Oslo. Bildet er henta fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.
Fil:50 klm løpet 1917 Amund Vandrik - no-nb digifoto 20160302 00075 NB NS NM 03797.jpg| Amund Vandrik  Holmenkoll-løpet 1917. Bildet er henta fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.
Fil:50 klm løpet 1917 Amund Vandrik - no-nb digifoto 20160302 00075 NB NS NM 03797.jpg| Amund Vandrik  Holmenkoll-løpet 1917. Bildet er henta fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.
Fil:Barbra Ring - no-nb digifoto 20160122 00029 NB NS 000311Z.jpg|Barbra Ring. Bildet er henta fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.
Fil:Barbra Ring - no-nb digifoto 20160122 00029 NB NS 000311Z.jpg|Barbra Ring. Bildet er henta fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756

redigeringer