Narve Skarpmoen: Forskjell mellom sideversjoner

(lenke- og litteraturlistefiks.)
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
__NOTOC__
__NOTOC__
<onlyinclude>{{thumb høyre|Narve Skarpmoen.jpeg|Fotograf Narve Skarpmoen.|Ukjent/Oslo Museum.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Narve Skarpmoen.jpeg|Fotograf Narve Skarpmoen.|Ukjent/Oslo Museum.}}
'''[[Narve Skarpmoen]]''' (født på gården [[Skarpmoen (Rollag)|Øvre Skarpmoen]] i [[Rollag kommune]] i [[Numedal]] [[24. desember]] [[1868]], død i Oslo [[28. august]] [[1930]]) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av [[1800-tallet]] og begynnelsen av [[1900-tallet]]. Han var sønn av [[Liv Simensdotter Skarpmoen (1839–1910)|Liv Simensdotter Skarpmoen]] (1839–1910) og [[Nils Narvesson Skarpmoen (1832–1915)|Nils Narvesson Skarpmoen]] (1832–1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med [[Wilhelmine Busch Skarpmoen|Wilhelmine Busch]] (1878–1920).
'''[[Narve Skarpmoen]]''' (født på gården [[Skarpmoen (Rollag)|Øvre Skarpmoen]] i [[Rollag kommune]] i [[Numedal]] [[24. desember]] [[1868]], død i Oslo [[28. august]] [[1930]]) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av [[1800-tallet]] og begynnelsen av [[1900-tallet]]. Han var sønn av [[Liv Simensdotter Skarpmoen (1839–1910)|Liv Simensdotter Skarpmoen]] (1839–1910) og [[Nils Narvesson Skarpmoen (1832–1915)|Nils Narvesson Skarpmoen]] (1832–1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med [[Wilhelmine Busch Skarpmoen|Wilhelmine (Mina) Busch]] (1878–1920).


20 år gammel flyttet Skarpmoen til [[Oslo|Kristiania]] og begynte i lære hos [[Nicolai Egeberg|fotograf Egeberg]]. I [[folketellinga 1891]] er han oppført både som losjerende i [[Brunlanes]], med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,<ref>{{folketelling|pf01052821001552|Narve Nielsen Skarpmoen|1891|Brunlanes herred}}.</ref> og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».<ref>{{folketelling|pf01052797000112|Narve Nielsen|1891|Rollag herred}}.</ref>
20 år gammel flyttet Skarpmoen til [[Oslo|Kristiania]] og begynte i lære hos [[Nicolai Egeberg|fotograf Egeberg]]. I [[folketellinga 1891]] er han oppført både som losjerende i [[Brunlanes]], med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,<ref>{{folketelling|pf01052821001552|Narve Nielsen Skarpmoen|1891|Brunlanes herred}}.</ref> og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».<ref>{{folketelling|pf01052797000112|Narve Nielsen|1891|Rollag herred}}.</ref>
Linje 8: Linje 8:
I [[1893]] eller [[1894]] startet han sin egen virksomhet i [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]] 6, men flyttet i [[1896]] til [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 36. Vi finner ham på den adressa i [[folketellinga 1900]] sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken [[Herbrand Skarpmoen]] og [[Liv Skarpmoen]] bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham midlertidig bosatt på [[Holtefjell sanatorium]] i [[Flesberg kommune]]. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.</onlyinclude>
I [[1893]] eller [[1894]] startet han sin egen virksomhet i [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]] 6, men flyttet i [[1896]] til [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 36. Vi finner ham på den adressa i [[folketellinga 1900]] sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken [[Herbrand Skarpmoen]] og [[Liv Skarpmoen]] bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham midlertidig bosatt på [[Holtefjell sanatorium]] i [[Flesberg kommune]]. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.</onlyinclude>


Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts- og pressefotograf. På begynnelsen av 1900-tallet fikk fotografier etter hvert plass i avisene. Skarpmoen var en pioner på dette området og var en av de første fotografene som fikk publisert et dagsaktuelt nyhetsbilde i en norsk avis. Bildet ble publisert i Aftenposten 16. september 1903. Allerede fra 1902 hadde Skarpmoen levert dagsaktuelle fotografier fra Norge til det svenske ukemagasinet Hvar 8 dag. Skarpmoen fortsatte å fotografere aktuelle hendelser for aviser og tidsskrifter gjennom hele resten av karrieren. Skarpmoen dokumenterte fattigdommen i Kristiania rundt 1910 gjennom en bildeserie. Bildene er direkte, og viser at fotografen har sympati for mennesker som levde under uverdige forhold.,
Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts- og pressefotograf. På begynnelsen av 1900-tallet fikk fotografier etter hvert plass i avisene. Skarpmoen var en pioner på dette området og var en av de første fotografene som fikk publisert et dagsaktuelt nyhetsbilde i en norsk avis. Bildet ble publisert i Aftenposten 16. september 1903. Allerede fra 1902 hadde Skarpmoen levert dagsaktuelle fotografier fra Norge til det svenske ukemagasinet ''Hvar 8 dag''. Skarpmoen fortsatte å fotografere aktuelle hendelser for aviser og tidsskrifter gjennom hele resten av karrieren. Skarpmoen dokumenterte fattigdommen i Kristiania rundt 1910 gjennom en bildeserie. Bildene er direkte, og viser at fotografen har sympati for mennesker som levde under uverdige forhold.,


Skarpmoen var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved [[Kongelig Norsk Seilforening|KNS]]' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samlet han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann. Et av Skarpmoens fotoapparater, produsert i 1886, er på [[Norsk Teknisk Museum]]. [[Bymuseet (Oslo)|Bymuseet]] i Oslo har fotografier av Gunerius Pettersens forretning 1902 tatt av Narve Skarpmoen og [[Marie Gleditsch]].
Skarpmoen var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved [[Kongelig Norsk Seilforening|KNS]]' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samlet han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann. Et av Skarpmoens fotoapparater, produsert i 1886, er på [[Norsk Teknisk Museum]]. [[Bymuseet (Oslo)|Bymuseet]] i Oslo har fotografier av Gunerius Pettersens forretning 1902 tatt av Narve Skarpmoen og [[Marie Gleditsch]].


[[Fil:Hjemme hos fotograf Skarpmoen.jpg|miniatyr|Hjemme hos fotografen, ca. 1910. Foto: Skarpmoen.]]
Atelieret hans ble i 1932 overtatt av [[Conrad M. Bringe]] og drevet videre under navnet [[Atelier Skarpmoen]].
Atelieret hans ble i 1932 overtatt av [[Conrad M. Bringe]] og drevet videre under navnet [[Atelier Skarpmoen]].


Linje 44: Linje 45:
==Kilder==
==Kilder==
*{{preusfotograf|2028|Narve Skarpmoen}}
*{{preusfotograf|2028|Narve Skarpmoen}}
* Bing, Morten, Kjos, Torgeir og Marie Fongaard Seim (2015). ''Kristiania for 100 år siden. Fotograf Skarpmoens levende portrett av byen og menneskene''. Oslo: Cappelen Damm. <nowiki>ISBN 978-82-024-7127-9</nowiki>.
* Bing, Morten, Kjos, Torgeir og Marie Fongaard Seim (2015). ''Kristiania for 100 år siden. Fotograf Skarpmoens levende portrett av byen og menneskene''. Oslo: Cappelen Damm. <nowiki>ISBN 978-82-024-7127-9</nowiki>.
* {{Bonge 1980}}
* {{Bonge 1980}}
Linje 55: Linje 54:
* Larsen, Peter og Sigrid Lien: ''Norsk fotohistorie'', 2007
* Larsen, Peter og Sigrid Lien: ''Norsk fotohistorie'', 2007
* Skorgevik, Kjell: ''Fotografer i Ålesund i glassplatenes tid'', 1985   
* Skorgevik, Kjell: ''Fotografer i Ålesund i glassplatenes tid'', 1985   
* Upublisert materiale i [[Preus museum]]  
* Upublisert materiale i [[Preus museum]]


==Eksterne ressurser==
==Eksterne ressurser==
Administratorer, Skribenter
11 466

redigeringer