Narve Skarpmoen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
20 år gammel flyttet Skarpmoen til [[Oslo|Kristiania]] og begynte i lære hos [[Nicolai Egeberg|fotograf Egeberg]]. I [[1893]] eller [[1894]] starten han sin egen virksomhet i [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]] 6, men flyttet i [[1896]] til [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 36. Vi finner ham på den adressa i [[folketellinga 1900]] sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken [[Herbrand Skarpmoen]] og [[Liv Skarpmoen]] bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham midlertidig bosatt på [[Holtefjell sanatorium]] i [[Flesberg kommune]]. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.</onlyinclude> | 20 år gammel flyttet Skarpmoen til [[Oslo|Kristiania]] og begynte i lære hos [[Nicolai Egeberg|fotograf Egeberg]]. I [[1893]] eller [[1894]] starten han sin egen virksomhet i [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]] 6, men flyttet i [[1896]] til [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 36. Vi finner ham på den adressa i [[folketellinga 1900]] sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken [[Herbrand Skarpmoen]] og [[Liv Skarpmoen]] bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I [[folketellinga 1910]] finner vi ham midlertidig bosatt på [[Holtefjell sanatorium]] i [[Flesberg kommune]]. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.</onlyinclude> | ||
Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts-og pressefotograf, og han var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved [[Kongelig Norsk Seilforening|KNS]]' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samla han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann. | Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts-og pressefotograf, og han var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved [[Kongelig Norsk Seilforening|KNS]]' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samla han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann. | ||
Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Oslo rundt år 1900. Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Oslo. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for den store kappleiken i 1903. Han tok også opp Laagendalsfilmen i 1926 der det også var med en del dansere fra Numedal. Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920. | |||
Atelieret hans ble i 1932 overtatt av [[Conrad M. Bringe]] og drevet videre under navnet [[Atelier Skarpmoen]]. | Atelieret hans ble i 1932 overtatt av [[Conrad M. Bringe]] og drevet videre under navnet [[Atelier Skarpmoen]]. |
Sideversjonen fra 23. feb. 2016 kl. 18:35
Narve Skarpmoen (født på gården Øvre Skarpmoen i Rollag kommune i Numedal 24. desember 1868, død i Oslo 28. august 1930) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av Liv (1839-1910) og Nils Skarpmoen (1832-1915), det fjerde av i alt ti barn. Skarpmoen var gift med Wilhelmine Busch(1878–1920).
20 år gammel flyttet Skarpmoen til Kristiania og begynte i lære hos fotograf Egeberg. I 1893 eller 1894 starten han sin egen virksomhet i Karl XIIs gate 6, men flyttet i 1896 til Dronningens gate 36. Vi finner ham på den adressa i folketellinga 1900 sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken Herbrand Skarpmoen og Liv Skarpmoen bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I folketellinga 1910 finner vi ham midlertidig bosatt på Holtefjell sanatorium i Flesberg kommune. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.
Skarpmoen var først og fremst kjent som frilufts-og pressefotograf, og han var svært sportsinteressert. Blant annet var han fast fotograf ved KNS' landsregattaer i over 25 år. Han hadde mange tillitsverv i fotograforganisasjonene, blant annet styremedlem i Norske fotografers landsforening og formann i Oslo fotografforening. Som en del av sitt virke i fotografforeningen samla han album med portretter av alle fotografene i Kristiania/Oslo, men dessverre ble disse ødelagt av brann.
Skarpmoen var aktiv i folkemusikkmiljøet i Oslo rundt år 1900. Han var formann i "Den nationale forening" fra starten i 1894 og i 9 år. Foreninga gikk inn i 1906. Her møttes mange av spillemennene og danserne i Oslo. Skarpmoen spilte sjølv hardingfele. Han var primus motor for den store kappleiken i 1903. Han tok også opp Laagendalsfilmen i 1926 der det også var med en del dansere fra Numedal. Det var også han som tok det kjente bildet med hallingkastet på 2,83 m som Olav Thorshaug gjorde på Bygdøy i Oslo i 1920.
Atelieret hans ble i 1932 overtatt av Conrad M. Bringe og drevet videre under navnet Atelier Skarpmoen.
Et av Skarpmoens fotoapparater, produsert i 1886, er på Norsk Teknisk Museum. Bymuseet i Oslo har fotografier av Gunerius Pettersens forretning 1902 tatt av Narve Skarpmoen og Marie Gleditsch.
Virkesteder:
- 1894 ca: Kristiania Karl d.12.gd. 6
- 1896 ca-: Kristiania, Dronningensgd. 36
- 1894 ca-1930 ca: Kristiania/Oslo
Se også
Galleri
Kilder
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Narve Skarpmoen på Digitalt museum.
- Narve Skarpmoen på KulturNav
- Narve Skarpmoen i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Narve Skarpmoen i folketelling 1910 for Flesberg herred fra Digitalarkivet
- Hoff, Knut: Rollag bygdebok : ætt og gard og grend, bind 3. Utgitt av Rollag kommune 1990.
- Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Skorgevik, Kjell: Fotografer i Ålesund i glassplatenes tid, 1985
- Gardåsen, Tor Kjetil: Den store telemarksboka, 1990
- Nes, Trygve: Hjartdal i bilder, Skien 1992
- Upublisert materiale i Preus museum
- Norsk fotografisk tidsskrift 17(1928) : 10, s.112 (60 år)
- Norsk fotografisk tidsskrift 19(1930) : 7, s. 84 (nekrolog)
- Larsen, Peter og Sigrid Lien: Norsk fotohistorie, 2007