Nasjonalgalleriet
Nasjonalgalleriet i Oslo var opprinnelig en sammenslutning av de tre institusjonene Nationalmuseet, Skulpturmuseet og Kopperstikk- og Håndtegningssamlingen. Museet ble stiftet 1837 under navnet Nationalmuseet og åpnet for publikum i 1842 i et par rom på Slottet, som ennå ikke var ferdig. Seinere ble samlingene flyttet til forskjellige lokaler i byen.
I 1871 bevilget Christiania Sparebank midler til opprettelse av et Skulpturmuseum og det ble plassert i midtbygningen av det nåværende museet i Universitetsgata 13, da denne delen av huset ble innviet i 1882. I 2. etasje flyttet Nationalmuseet inn, og Kopperstikk- og Håndtegningssamlingen, opprettet 1877, ble installert i 3. etasje.
Bygningen er oppført etter arkitekt Heinrich Ernst Schirmer tegninger i tre perioder. Midtbygningen var fullført 1881, sørfløyen i 1907 og nordfløyen i 1924. De to siste påbygningene ble gjennomført av arkitekt Adolf Schirmer, sønn av Heinrich Ernst Schirmer, som også hadde deltatt i byggingen av den opprinnelige delen.
I 1903 ble disse tre selvstendige institusjonene slått sammen og museet fikk navnet Statens kunstmuseum fram til 1919 da det endelige navnet ble Nasjonalgalleriet.
1. juli 2005 gikk Nasjonalgalleriet inn i det nye Nasjonalmuseet for kunst sammen med Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst.
Galleri
Motiv fra Universitetsgata i Oslo, med Nasjonalgalleriet til høyre.Foto: Stig Rune Pedersen
Griff på taket av Nasjonalgalleriet.Foto: Stig Rune Pedersen
Jens Thiis var Nasjonalgalleriets direktør fra 1908 til 1941. Her er graven hans ved Vestre gravlund.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Gyldendals nye konversasjonsleksikon. 1948.