Nasjonalparker

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 19. jul. 2021 kl. 15:23 av PaulVIF (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Rondane ble i 1962 vår første nasjonalpark.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Nasjonalparker er områder med et særlig vern mot inngrep i naturen. Den første som ble oppretta i Norge var Rondane nasjonalpark, som ble vedtatt verna i 1962. Dette var nitti år etter at den første nasjonalparken i verden, Yellowstone i USA, ble oppretta i 1872. Det er per 2016 37 nasjonalparker på fastlandet, med samla areal på 31 920 km², hvilket tilsvarer omkring ti prosent av totalarealet. I tillegg er det sju nasjonalparker på Svalbard med et areal på 14 483 km²

Størstedelen av nasjonalparkene ligger i høyfjellsområder. Her finner man mye natur som er lite utbygd, og mye av områdene var allerede i statens eie slik at man i liten grad påvirka private grunneiere med vernebestemmelsene. Noen områder med urørt barskog, som det er lite igjen av i Norge, er også verna. I senere år har man også tatt tak i behovet for å verne kystområder, herunder lyngheier. Spesielt viktig på dette feltet var opprettelsene av Ytre Hvaler nasjonalpark i 2009 og Færder nasjonalpark i 2013. Disse danner, sammen med Kosterhavets nationalpark på svensk side en stor og nesten sammenhengende økologisk og landskapsmessig enhet på til sammen rundt 1 100 km².

Lovverk og politiske vedtak

Hjemmelen for fredning kom med Lov om naturvern av 1954, og som nevnt ble den første nasjonalparken oppretta i 1962. Først i 1970 ble begrepet nasjonalpark innført i loven som navn på disse områdene. I 1964 ble det lagt fram en landsplan for nasjonalparker av Statens Naturvernråd, og gjennom 1960- og 1970-åra ble de fleste av parkene som var foreslått i planen oppretta. En ny plan kom i 1986, fulgt av en stortingsmelding i 1992 der det ble planlagt oppretting av 17 nye nasjonalparker og utvidelser av fjorten eksisterende.

Hensikten med nasjonalparkene er definert som et ønske om å bevare større naturområder med flora, fauna og geologiske forekomster i en mest mulig opprinnelig tilstand, og at allmenheten skal ha tilgang til disse områdene. Vei- og jernbaneutbygging, oppføring av kraftlinjer, regulering av vassdrag og liknende inngrep er ikke tillatt. Det er også svært strenge restriksjoner på oppføring av bygninger; det er stort sett bare turisthytter man har godtatt oppført. Jakt tillates for det meste ikke i nasjonalparkene, men noe småviltjakt som det er lange tradisjoner for kan det bli gitt unntak for. Alle planter er freda, og dette gjelder også døde trær. Det er tillatt å plukke bær og å drive sportsfiske etter lokale regler. All motorisert trafikk er i utgangspunktet forbudt, også i lufta, såfremt det ikke er nødvendig for sikkerhet eller for bevaring av nasjonalparkområdet. Her finnes det noen unntak for enkle traktorveier, transport av varer og materialer til turisthytter og kjøring på vinteren i forbindelse med reindrift. Hardangervidda nasjonalpark ligger delvis på privat grunn, og det er derfor mindre strenge bestemmelser der både når det gjelder kjøring og jakt.

Parkene

Tabellen er satt opp alfabetisk etter navn, men kan sorteres ved å klikke øverst i en av de andre kolonnene.

Navn Fylke(r) Fredningsår Areal (km²) Merknader
Blåfjella-Skjækerfjella Nord-Trøndelag 2004 1924 Gressåmoen, oppretta 1970 med 180 km², er del av denne parken.
Breheimen Oppland/Sogn og Fjordane 2009 1671
Børgefjell Nord-Trøndelag/Nordland 1963 1447 Utvida 1971 og 2003.
Dovre Hedmark/Oppland 2003 289
Dovrefjell-Sunndalsfjella Møre og Romsdal/Sør-Trøndelag/Oppland 2002 1693 Dovrefjell nasjonalpark ble oppretta 1974, og inngår i denne.
Femundsmarka Hedmark/Sør-Trøndelag 1971 573 Utvida 2003.
Folgefonna Hordaland 2005 545
Forlandet Svalbard 1973 616 I tillegg 4031 km² marint areal.
Forollhogna Sør-Trøndelag/Hedmark 2001 1062
Fulufjellet Hedmark 2012 83,5
Færder Vestfold 2013 340
Gutulia Hedmark 1968 23 Utvida 2004.
Hallingskarvet Buskerud/Hordaland/Sogn og Fjordane 2006 450
Hardangervidda Buskerud/Telemark/Hordaland 1981 3422
Indre Wijdefjorden Svalbard 2005 745 I tilegg 382 km² marint areal.
Jomfruland Telemark 2016 117
Jostedalsbreen Sogn og Fjordane 1991 1310
Jotunheimen Oppland/Sogn og Fjordane 1980 1151
Junkerdal Nordland 2004 682
Langsua Oppland 2011 537 Ormtjernkampen, oppretta 1960 med 9 km², inngår i denne.
Lierne Nord-Trøndelag 2004 333
Lofotodden Nordland 2018 99
Lomsdal-Visten Nordland 2009 1102
Lákho Nordland 2012 188
Møysalen Nordland 2003 51
Nordenskiöld Land Svalbard 2003 1207 I tillegg 155 km² marint areal.
Nordre Isfjorden Svalbard 2003 2050 I tillegg 904 km² marint areal.
Nordvest-Spitsbergen Svalbard 1973 3683 I tillegg 6231 km² marint areal.
Raet Agder 2016 607
Rago Nordland 1971 171
Reinheimen Oppland/Møre og Romsdal 2006 1969
Reisa Troms 1986 804
Rohkunborri Troms 2011 571
Rondane Hedmark/Oppland 1962 963 Utvida 2003.
Saltfjellet-Svartisen Nordland 1989 2102
Sassen-Bünsow Svalbard 2003 1157 I tillegg 73 km² marint areal.
Seiland Finnmark 2006 316
Sjunkhatten Nordland 2010 417,5
Skarvan og Roltdalen Sør-Trøndelag/Nord-Trøndelag 2004 441
Stabbursdalen Finnmark 1970 747 Utvida 2002.
Sør-Spitsbergen Svalbard 1973 5025 I tillegg 8257 km² marint areal.
Varangerhalvøya Finnmark 2006 1805
Ytre Hvaler Østfold 2009 354 Har 14 km² landareal og 340 km² marint areal.
Øvre Anárjohka Finnmark 1975 1390
Øvre Dividal Troms 1971 750
Øvre Pasvik Finnmark 1970 119 Utvida 2003.
Ånderdalen Troms 1970 125 Utvida 1975 og 2004.

Litteratur