Nasjonalparker
Nasjonalparker er områder med et særlig vern mot inngrep i naturen. Den første som ble oppretta i Norge var Rondane nasjonalpark, som ble vedtatt verna i 1962. Dette var nitti år etter at den første nasjonalparken i verden, Yellowstone i USA, ble oppretta i 1872. Det er per 2016 37 nasjonalparker på fastlandet, med samla areal på 31 920 km², hvilket tilsvarer omkring ti prosent av totalarealet. I tillegg er det sju nasjonalparker på Svalbard med et areal på 14 483 km²
Størstedelen av nasjonalparkene ligger i høyfjellsområder. Her finner man mye natur som er lite utbygd, og mye av områdene var allerede i statens eie slik at man i liten grad påvirka private grunneiere med vernebestemmelsene. Noen områder med urørt barskog, som det er lite igjen av i Norge, er også verna. I senere år har man også tatt tak i behovet for å verne kystområder. Spesielt viktig på dette feltet var opprettelsene av Ytre Hvaler nasjonalpark i 2009 og Færder nasjonalpark i 2013.
Lovverk og politiske vedtak
Hjemmelen for fredning kom med Lov om naturvern av 1954, og som nevnt ble den første nasjonalparken oppretta i 1962. Først i 1970 ble begrepet nasjonalpark innført i loven som navn på disse områdene. I 1964 ble det lagt fram en landsplan for nasjonalparker av Statens Naturvernråd, og gjennom 1960- og 1970-åra ble de fleste av parkene som var foreslått i planen oppretta. En ny plan kom i 1986, fulgt av en stortingsmelding i 1992 der det ble planlagt oppretting av 17 nye nasjonalparker og utvidelser av fjorten eksisterende.
Hensikten med nasjonalparkene er definert som et ønske om å bevare større naturområder med flora, fauna og geologiske forekomster i en mest mulig opprinnelig tilstand, og at allmenheten skal ha tilgang til disse områdene. Vei- og jernbaneutbygging, oppføring av kraftlinjer, regulering av vassdrag og liknende inngrep er ikke tillatt. Det er også svært strenge restriksjoner på oppføring av bygninger; det er stort sett bare turisthytter man har godtatt oppført. Jakt tillates for det meste ikke i nasjonalparkene, men noe småviltjakt som det er lange tradisjoner for kan det bli gitt unntak for. Alle planter er freda, og dette gjelder også døde trær. Det er tillatt å plukke bær og å drive sportsfiske etter lokale regler. All motorisert trafikk er i utgangspunktet forbudt, også i lufta, såfremt det ikke er nødvendig for sikkerhet eller for bevaring av nasjonalparkområdet. Her finnes det noen unntak for enkle traktorveier, transport av varer og materialer til turisthytter og kjøring på vinteren i forbindelse med reindrift. Hardangervidda nasjonalpark ligger delvis på privat grunn, og det er derfor mindre strenge bestemmelser der både når det gjelder kjøring og jakt.
Parkene
Tabellen er satt opp alfabetisk etter navn, men kan sorteres ved å klikke øverst i en av de andre kolonnene.
{!class="sortable wikitable" !Navn !Fylke(r) !Fredningsår !Areal (km²) !Merknader |- |Blåfjella-Skjækerfjella |Nord-Trøndelag |2004 |1924 |Gressåmoen, oppretta 1970 med 180 km², er del av denne parken. |- |Breheimen |Oppland/Sogn og Fjordane |2009 |1671 | |- |Børgefjell |Nord-Trøndelag/Nordland |1963 |1447 |Utvida 1971 og 2003. |- |Dovre |Hedmark/Oppland |2003 |289 | |- |Dovrefjell-Sunndalsfjella |Møre og Romsdal/Sør-Trøndelag/Oppland |2002 |1693 |Dovrefjell nasjonalpark ble oppretta 1974, og inngår i denne. |- |Femundsmarka |Hedmark/Sør-Trøndelag |1971 |573 |Utvida 2003. |- |Folgefonna |Hordaland |2005 |545 | |- |Forlandet nasjonalpark |Svalbard |1973 |616 |I tillegg 4031 km² marint areal. |- |Forollhogna |Sør-Trøndelag/Hedmark |2001 |1062 | |- |Fulufjellet |Hedmark |2012 |83,5 | |- |Færder |Vestfold |2013 |340 | |- |Gutulia |Hedmark |1968 |23 |Utvida 2004. |- |Hallingskarvet |Buskerud/[[Hordaland]/Sogn og Fjordane |2006 |450 | |- |Hardangervidda |Buskerud/Telemark/Hordaland |1981 |3422 | |- |Indre Wijdefjorden |Svalbard |2005 |745 |I tilegg 382 km² marint areal. |- |Jostedalsbreen |Sogn og Fjordane |1991 |1310 | |- |Jotunheimen |Oppland/Sogn og Fjordane ||1980 |1151 | |- |Junkerdal |Nordland |2004 |682 | |- |Langsua |Oppland |2011 |537 |Ormtjernkampen, oppretta 1960 med 9 km², inngår i denne. |- |Lierne |Nord-Trøndelag |2004 |333 | |- |Lomsdal-Visten |Nordland |2009 |1102 | |- |Lákho |Nordland |2012 |188 | |- |Møysalen |Nordland |2003 |51 | |- |Nordenskiöld Land |Svalbard |2003 |1207 |I tillegg 155 km² marint areal. |- |Nordre Isfjorden |Svalbard |2003 |2050 |I tillegg 904 km² marint areal. |- Nordvest-Spitsbergen |Svalbard |1973 |3683 |I tillegg 6231 km² marint areal. |- |Rago |Nordland |1971 |171 | |- |Reinheimen |Oppland/Møre og Romsdal |2006 |1969 | |- |Reisa |Troms |1986 |803 | |- |Rohkunborri |Troms |2011 |571 | |- |Rondane |Hedmark/Oppland |1962 |963 |Utvida 2003. |- |Saltfjellet-Svartisen |Nordland |1989 |2102 | |- |Sassen-Bünsow |Svalbard |2003 |1157 |I tillegg 73 km² marint areal. |- |Seiland |Finnmark |2006 |316 | |- |Sjunkhatten |Nordland |2010 |417,5 | |- |Skarvan og Roltdalen |Sør-Trøndelag/Nord-Trøndelag |2004 |441 | |- |Stabbursdalen |Finnmark |1970 |747 |Utvida 2002. |- |Sør-Spitsbergen |Svalbard |1973 |5025 |I tillegg 8257 km² marint areal. |- |Varangerhalvøya |Finnmark |2006 |1805 | |- |Ytre Hvaler |Østfold |2009 |354 |Har 14 km² landareal og 340 km² marint areal. |- |Øvre Anárjohka |Finnmark |1975 |1390 | |- |Øvre Dividal |Troms |1971 |750 | |- |Øvre Pasvik |Finnmark |1970 |119 |Utvida 2003. |- |Ånderdalen |Troms |1970 |125 |Utvida 1975 og 2004. |}
Litteratur
- Nasjonalparker i Store norske leksikon.
- Nasjonalparker i Norge i Store norske leksikon.
- Nasjonalparker på Svalbard i Store norske leksikon.