Nidarholm kloster: Forskjell mellom sideversjoner

Rester av klosteret ble påvist under arkeologiske undersøkelser i [[1967]]–[[1970]]. Blant det man fant var et hellelagt gulv fra [[kapittel]]salen i østfløyen, murer fra sør- eller vestfløyen, gravplassen i nord og en brønn i det sørøstre hjørnet. Disse funnene gjorde det mulig å

i grove trekk å rekonstruere grunnplanet. Man har også en avbildning på et segl fra [[1280]]. Det viser en romansk rundkirke med fire små tårn. De bygningsrestene som er funnet er vanskelig å få til å stemme med en slik form på klosterkirken, så enten brukte seglstampen et tilfeldig kirkemotiv, eller det kan ha vært en selvstendig kirke utafor selve klosteret, der kanontårnet nå står.

Fra Nidarholm kjenner ettertiden noen av de tidlige [[Preposisjonalfraser i personnavn i DN|preposisjonalfrasene i personnavn og -titler]] i [[Norge]]. Det dreier seg om fem tilfeller mellom 1241 og 1255, jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum|DN]]'' I 23, VII 15, XVII 12, IXX 243 og VI 30.