Nidarholm kloster

Nidarholm kloster var et benediktinerkloster på Munkholmen utafor Trondheim. Det ble opprettet mellom 1105 - 1110, og var viet til St. Laurentius. Klosterets grunnlegger var Sigurd Ullstreng på Vigg, som var lendmann under kong Magnus Berrføtt. Det finnes engelske kilder som sier at det ble grunnlagt allerede i 1028 av Knud den store, men det fins ingen arkeologiske bevis for en så tidlig grunnleggelse. Munkene fra reformklosteret Cluny har blitt nevnt i forbindelse med Nidarholm, og det har vært spekulert på om klosteret fulgte denne reformen. Mest sannsynlig forble de innenfor den alminnelige benediktinerordenen, men ble influert av reformen. Anlegget brant flere ganger, i 1210 og 1317, og muligens i 1531. Det kan derfor muligens ha vært klosterbygninger i tre som brant ned.

Fra 1135 til 1137 satt Magnus Blinde som fange der etter at Harald Gille menn hadde blindet og lemlestet ham.

I 1247 fortelles det om utnevnelse av en reformator i klosteret i et diplom. Kildene forteller om et rikt kloster, men fra omkring 1300 nevnes det sjelden.

I 1319, to år etter brannen, satt abbed Grim Skutessøn på Vigg (Viggja) og tok i samråd med sine brødre en beslutning om å selge møllebruket i Ila til Bjørn prest ved Trondhjems Hospital.

Klosteret ble nedlagt ved reformasjonen i 1537. Anlegget var da befestet og beleiret av Jens Splid. Klosteret ble sammen med Steinvikholm et av de siste steder som gjorde motstand mot den lutherske reformasjonen. Anlegget ble stående ubrukt, og fra midten av 1600-tallet ble festningsanlegget på Munkholmen oppført over ruinene.

Rester av klosteret ble påvist under arkeologiske undersøkelser i 1967–1970. Blant det man fant var et hellelagt gulv fra kapittelsalen i østfløyen, murer fra sør- eller vestfløyen, gravplassen i nord og en brønn i det sørøstre hjørnet. Disse funnene gjorde det mulig å i grove trekk å rekonstruere grunnplanet. Man har også en avbildning på et segl fra 1280. Det viser en romansk rundkirke med fire små tårn. De bygningsrestene som er funnet er vanskelig å få til å stemme med en slik form på klosterkirken, så enten brukte seglstampen et tilfeldig kirkemotiv, eller det kan ha vært en selvstendig kirke utafor selve klosteret, der kanontårnet nå står.

Fra Nidarholm kjenner ettertiden noen av de tidlige preposisjonalfrasene i personnavn og -titler i Norge. Det dreier seg om fem tilfeller mellom 1241 og 1255, jf. DN I 23, VII 15, XVII 12, IXX 243 og VI 30.

Kilder

• Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i Fortidsminneforeningens årbok 1997, Oslo 1987 (digital versjon)
• Diplomatarium Norvegicum

Eksterne lenker

• Nidarholm kloster på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no