Niels Ødegaard: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Niels Ødegaard (vis kilde)

Sideversjonen fra 6. jul. 2019 kl. 09:29

2 358 byte lagt til , 6. jul. 2019

s-boks

Morten Haave (MortenHV)

Skribenter

9 891

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-<onlyinclude>'''[[Niels Ødegaard]]''' (født 25. september [[1892]] på [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]], død samme sted 30. mai [[1976]]) er Gjøviks lengstsittende ordfører. Ødegaard hadde dette vervet fra 1923 til 1941 og fra 1945 til 1967. Med sine 41 år i ordførerstolen skal Ødegaard også ha både norsk og nordisk rekord. Ødegaard representerte hele tida [[Arbeiderpartiet]]. Han satt også på Stortinget for [[Oppland]] i perioden 1933-1945.
+{{thumb høyre|Niels Ødegård.jpg |Niels Ødegaard, ordføreren som ga navn til begrepet ødegaardismen|Ukjent fotograf - kilde: [[Arbeidernes leksikon]] bind VI.}}
+{{thumb høyre|Niels Ødegaard på sokkel.jpg|Ødegaard på sokkel [[kauffeldts plass|foran Gjøvik rådhus]].|Trond Nygård|2011}}
+{{thumb høyre|Ødegaard Hunn grvl.JPG|Gravminnet på [[Hunn gravlund]].|2014}}
+'''[[Niels Ødegaard]]''' (født 25. september 1892 på [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]], død samme sted 30. mai [[1976]]) er Gjøviks lengstsittende ordfører. Ødegaard hadde dette vervet fra 1923 til 1941 og fra 1945 til 1967. Med sine 41 år i ordførerstolen kan Ødegaard også ha både norsk og nordisk rekord. Ødegaard representerte hele tida [[Arbeiderpartiet]]. I perioden 1927-1940 var han arkitekten bak en støttepolitikk som skulle hjelpe industribedriftene i byen. Etter ordføreren fikk politikken navnet [[Ødegaardismen|ødegaardismen]]. Niels Ødegaard satt også på Stortinget for [[Oppland]] i perioden 1933-1945.
-Ødegaard var lærerutdanna, i likhet med flere av sine forgjengere i ordførerstolen. Han tok eksamen ved [[Elverum lærerskole]] i 1913. Han jobba i skolen fra 1913 til 1919. Fra 1916 arbeidde han samtidig som journalist, i den kommunistiske avisa [[Ny Dag]]. I perioden 1919 til 1924 var han bladets redaktør.</onlyinclude> Fra 1926 til 1940 hadde Ødegaard samme stilling i [[Oppland Arbeiderblad]], ei mer moderat, sosialdemokratisk avis. Byttet av avis gjenspeilte Ødegaards politiske utvikling. Våren 1940 ble han ansatt som disponent ved treforedlingsbedriften [[Hunton]], og Ap-ordføreren skulle kombinere sitt politiske verv med denne sjefstillinga i næringslivet helt til 1962.
+Ødegaard var lærerutdanna, i likhet med flere av sine forgjengere i ordførerstolen. Han tok eksamen ved [[Elverum lærerskole]] i 1913. Ødegaard jobba i skolen fra 1913 til 1919. Fra 1916 arbeidde han samtidig som journalist, i Arbeiderparti-avisa ''[[Ny Dag]]'', som etter partisplittelsen i 1923 ble organ for [[NKP]]. I perioden 1919 til 1924 var han bladets redaktør. Fra 1926 til 1940 hadde Ødegaard samme stilling i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', ei mer moderat, sosialdemokratisk avis. Byttet av avis gjenspeilte Ødegaards politiske utvikling. Avisa ble stoppet av okkupasjonsmyndighetene.
+Våren 1940 ble han ansatt som disponent ved treforedlingsbedriften [[Hunton]], og Ap-ordføreren skulle kombinere sitt politiske verv med denne sjefstillinga i næringslivet helt til 1962.
+Av andre næringslivsverv var Ødegaard styreleder i [[Norges Banks avdeling i Gjøvik]], [[Vinmonopolet]]s stedlige styre i Gjøvik, og styremedlem i Gumælius Reklame, [[Gjøvik Bruk]], [[Gjøvik Skifabrikk]], [[Gjøvik Auto]], [[Gjøvik garderobeservice]], Scanboard, Norske wallboardfabrikkers forening og Norges Industriforbund.
 ble Ødegaard utnevnt til Gjøviks første og hittil eneste æresborger, og i 2003 vedtok kommunen at ''Industrigata'' skulle omdøpes til [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)|Niels Ødegaards gate]].
+Han var sønn av Pauline og Anton Ødegaard, og hadde søsknene Hansine, Alfred, Palma og Borghild. De bodde i [[Skundberggården]] før de flytta over gata til [[Hans Mustads gate 1]].
 == Kilder og litteratur ==
-*[[Halfdan Hegtun]]: ''Ti liv og 200 års norgeshistorie''. Alfa forlag 2006. ISBN 978-82-922-5317-5
+* {{hbr1-1|pf01036423002404|Niels Ødegaard}}.
-*[[Terje Paulsberg]]: ''Høvdingen : Niels Ødegaard. Gjøviks ordfører gjennom 45 år'', Gjøvik 2003.
+*{{folketelling|pf01037076001789|Nils Ødegaard|1900|Gjøvik kjøpstad}}.
+*{{folketelling|pf01036423002404|Niels Ødegaard|1910|Gjøvik kjøpstad}}.
+*Andersen, Tore: ''«Ødegaardismen». Kommunal bedriftsstøttepolitikk i Gjøvik 1927-38 : en undersøkelse av DNA's reaksjon på økonomisk krise i lokalsamfunnet'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1974. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015091408059}}
+*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0580.html ''Hvem er hvem?'' 1948]
+*[[Hegtun, Halfdan]]: ''Ti liv og 200 års norgeshistorie''. Alfa forlag 2006. ISBN 978-82-922-5317-5
+*[http://www.kommunal-rapport.no/artikkel/regjerte_gjovik_i_44_ar Kommunal rapport, 18. september 1998: «Regjerte Gjøvik i 44 år».]
+*[[Paulsberg, Terje]]: ''Høvdingen : Niels Ødegaard. Gjøviks ordfører gjennom 45 år'', Gjøvik 2003.
+{{start boks}}
+{{Verv
+|Forgjenger=[[Olaf Kynsveen]]
+|Hva=Leder i [[Gjøvik Arbeiderparti]]
+|Startår=1916
+|Sluttår=1919
+|Etterfølger=[[Johannes Stubberud]]}}
+{{Verv
+|Forgjenger=[[Frantz Olsen]]
+|Hva=Leder i [[Gjøvik Arbeiderparti]]
+|Startår=1927
+|Sluttår=1934
+|Etterfølger=[[Sigurd Solheim]]}}
+{{sluttboks}}
 {{DEFAULTSORT:Ødegaard, Niels}}
-[[Kategori:Ordførere i Gjøvik kommune]]
+[[Kategori:Personer]]
-[[Kategori:DNA-politikere]]
+[[kategori:Gjøvik kommune]]
+[[Kategori:Ap-politikere]]
+[[Kategori:NKP-politikere]]
+[[Kategori:Typografer]]
+[[Kategori:Lærere]]
+[[Kategori:Disponenter]]
+[[Kategori:Redaktører]]
+[[Kategori:Ordførere]]
+[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
 [[Kategori:Fødsler i 1892]]
 [[Kategori:Dødsfall i 1976]]
-{{Q1}}
+{{bm}}