Niels Ødegaard: Forskjell mellom sideversjoner

Niels Ødegaard (vis kilde)

Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 08:31

466 byte lagt til , 24. jun. 2016

mer næringsliv

Morten Haave (MortenHV)

Skribenter

9 891

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb høyre|Niels Ødegård.jpg |Niels Ødegaard, ordføreren som ga navn til begrepet ødegaardismen|Ukjent fotograf - kilde: [[Arbeidernes leksikon]] bd VI.}}
+{{thumb høyre|Niels Ødegård.jpg |Niels Ødegaard, ordføreren som ga navn til begrepet ødegaardismen|Ukjent fotograf - kilde: [[Arbeidernes leksikon]] bind VI.}}
-{{thumb høyre|Niels Ødegaard på sokkel.jpg|Ødegaard på sokkel foran Gjøvik rådhus.|Trond Nygård (2011)}}
+{{thumb høyre|Niels Ødegaard på sokkel.jpg|Ødegaard på sokkel foran Gjøvik rådhus.|Trond Nygård|2011}}
 {{thumb høyre|Ødegaard Hunn grvl.JPG|Gravminnet på [[Hunn gravlund]].|2014}}
 '''[[Niels Ødegaard]]''' (født 25. september 1892 på [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]], død samme sted 30. mai [[1976]]) er Gjøviks lengstsittende ordfører. Ødegaard hadde dette vervet fra 1923 til 1941 og fra 1945 til 1967. Med sine 41 år i ordførerstolen kan Ødegaard også ha både norsk og nordisk rekord. Ødegaard representerte hele tida [[Arbeiderpartiet]]. I perioden 1927-1940 var han arkitekten bak en støttepolitikk som skulle hjelpe industribedriftene i byen. Etter ordføreren fikk politikken navnet [[Ødegaardismen|ødegaardismen]]. Niels Ødegaard satt også på Stortinget for [[Oppland]] i perioden 1933-1945.
-Ødegaard var lærerutdanna, i likhet med flere av sine forgjengere i ordførerstolen. Han tok eksamen ved [[Elverum lærerskole]] i 1913. Ødegaard jobba i skolen fra 1913 til 1919. Fra 1916 arbeidde han samtidig som journalist, i Arbeiderparti-avisa Ny Dag, som etter partisplittelsen i 1923 ble organ for [[NKP]]. I perioden 1919 til 1924 var han bladets redaktør. Fra 1926 til 1940 hadde Ødegaard samme stilling i [[Oppland Arbeiderblad]], ei mer moderat, sosialdemokratisk avis. Byttet av avis gjenspeilte Ødegaards politiske utvikling. Våren 1940 ble han ansatt som disponent ved treforedlingsbedriften [[Hunton]], og Ap-ordføreren skulle kombinere sitt politiske verv med denne sjefstillinga i næringslivet helt til 1962.
+Ødegaard var lærerutdanna, i likhet med flere av sine forgjengere i ordførerstolen. Han tok eksamen ved [[Elverum lærerskole]] i 1913. Ødegaard jobba i skolen fra 1913 til 1919. Fra 1916 arbeidde han samtidig som journalist, i Arbeiderparti-avisa ''[[Ny Dag]]'', som etter partisplittelsen i 1923 ble organ for [[NKP]]. I perioden 1919 til 1924 var han bladets redaktør. Fra 1926 til 1940 hadde Ødegaard samme stilling i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', ei mer moderat, sosialdemokratisk avis. Byttet av avis gjenspeilte Ødegaards politiske utvikling. Avisa ble stoppet av okkupasjonsmyndighetene.
+Våren 1940 ble han ansatt som disponent ved treforedlingsbedriften [[Hunton]], og Ap-ordføreren skulle kombinere sitt politiske verv med denne sjefstillinga i næringslivet helt til 1962.
+Av andre næringslivsverv var Ødegaard styreleder i [[Norges Banks avdeling i Gjøvik]], [[Vinmonopolet]]s stedlige styre i Gjøvik, og styremedlem i Gumælius Reklame, [[Gjøvik Bruk]], [[Gjøvik Skifabrikk]], [[Gjøvik Auto]], [[Gjøvik garderobeservice]], Scanboard, Norske wallboardfabrikkers forening og Norges Industriforbund.
 ble Ødegaard utnevnt til Gjøviks første og hittil eneste æresborger, og i 2003 vedtok kommunen at ''Industrigata'' skulle omdøpes til [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)|Niels Ødegaards gate]].
@@ Linje 13: / Linje 17: @@
 *{{folketelling|pf01037076001789|Nils Ødegaard|1900|Gjøvik kjøpstad}}.
 *{{folketelling|pf01036423002404|Niels Ødegaard|1910|Gjøvik kjøpstad}}.
+*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0580.html ''Hvem er hvem?'' 1948]
 *[[Hegtun, Halfdan]]: ''Ti liv og 200 års norgeshistorie''. Alfa forlag 2006. ISBN 978-82-922-5317-5
 *[http://www.kommunal-rapport.no/artikkel/regjerte_gjovik_i_44_ar Kommunal rapport, 18. september 1998: «Regjerte Gjøvik i 44 år».]