Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Ettermæle: sitat) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nils Hertzberg | {{thumb|Nils Hertzberg (1827–1911).png|Nils Hertzberg.|fra boka ''Bærum : en bygds historie'', bind 2, s. 86.}} | ||
'''[[Nils Hertzberg (1827–1911)|Nils Christian Egede Hertzberg]]''' (født 26. oktober 1827 i [[Ullensvang]], død 8. juli 1911 i Kristiania) var teolog, skoleleder og politiker med en variert karriere. Han var blant annet bestyrer av [[Hamar lærerskole]], ekspedisjonssjef, kirkestatsråd og stortingsrepresentant. | '''[[Nils Hertzberg (1827–1911)|Nils Christian Egede Hertzberg]]''' (født 26. oktober 1827 i [[Ullensvang]], død 8. juli 1911 i Kristiania) var teolog, pedagog, skoleleder og politiker med en variert karriere. Han var blant annet bestyrer av [[Hamar lærerskole]], ekspedisjonssjef, kirkestatsråd og stortingsrepresentant. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Nils Hertzberg var sønn av sogneprest [[Niels Hertzberg (1759–1841)|Niels Hertzberg]] (1759–1841) og Anna Christine Egede Thomsen (1789–1860). Han ble gift i 1864 med | Nils Hertzberg var sønn av sogneprest [[Niels Hertzberg (1759–1841)|Niels Hertzberg]] (1759–1841) og Anna Christine Egede Thomsen (1789–1860). Han ble gift i 1864 med Martha Catharina Marie Clauson (1844–1928), og var far til blant andre teolog [[Mikael Skjelderup Hertzberg]] (1874–1927). Han var svoger av forfatter og hagebruker [[Claus Pavels Riis]] (1826–1886). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Hertzberg ble cand.theol. i 1851. Fra 1853 var han lærer på Krigsskolen, før han i 1860 ble annenlærer ved [[Asker seminar]]. I løpet av sin tid ved Asker seminar engasjerte han seg som pioner for kroppsøvingsfaget i norsk skole, og studerte (med statsstipend) lærerutdanning i utlandet 1866-1867. I 1866 var han dessuten ordfører i [[Bærum kommune]] (Asker seminar lå i Bærum, tross navnet, som stammer fra kirkesognet). | Hertzberg ble cand.theol. i 1851. Fra 1853 var han lærer på Krigsskolen, før han i 1860 ble annenlærer ved [[Asker seminar]]. I løpet av sin tid ved Asker seminar engasjerte han seg som pioner for kroppsøvingsfaget i norsk skole, og studerte (med statsstipend) lærerutdanning i utlandet 1866-1867. I 1866 var han dessuten ordfører i [[Bærum kommune]] (Asker seminar lå i Bærum, tross navnet, som stammer fra kirkesognet). | ||
{{thumb|Nils Hertzberg faksimile 1911.jpg|Faksimile fra ''Ugens Nyt'' (Aftenposten) 11. juli 1911; utsnitt av omtale av bortgangen til Nils Hertzberg.}} | |||
I 1867 ble Hertzberg styrer og førstelærer av det nyopprettede [[Hamar seminar]]. Han innehadde denne stillingen til 1873, da han ble utnevnt til ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet. I 1882 gikk Hertzberg inn i [[Christian Selmers ministerium|Selmers regjering]]. Sammen med de øvrige statsråder ble han stilt for [[Riksrett]] i 1884. Han ble dømt for to sekundære punkter i anklagen, og bøtelagt, men ble ikke dømt til embetsfortapelse. Han fortsatte derfor som statsråd også i [[Christian Schweigaard]]s [[Aprilministeriet|Aprilministerium]]. | I 1867 ble Hertzberg styrer og førstelærer av det nyopprettede [[Hamar seminar]]. Han innehadde denne stillingen til 1873, da han ble utnevnt til ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet. I 1882 gikk Hertzberg inn i [[Christian Selmers ministerium|Selmers regjering]]. Sammen med de øvrige statsråder ble han stilt for [[Riksrett]] i 1884. Han ble dømt for to sekundære punkter i anklagen, og bøtelagt, men ble ikke dømt til embetsfortapelse. Han fortsatte derfor som statsråd også i [[Christian Schweigaard]]s [[Aprilministeriet|Aprilministerium]]. | ||
Hertzberg var stortingsrepresentant for Kristiania og medlem av kirkekomiteen 1886–1891. Her engasjerte han seg blant annet seg i diskusjonene om ny lov om folkeskolen. | Hertzberg var stortingsrepresentant for Kristiania og medlem av kirkekomiteen 1886–1891. Her engasjerte han seg blant annet seg i diskusjonene om ny lov om folkeskolen. | ||
I 1869 grunnla Hertzberg [[Norsk Skoletidende]], og fra 1880-årene utgav han en flere bøker og skrifter om blant annet religiøse spørsmål, pedagogikk, skolespørsmål og litterære og politiske emner. Som utgiver framsto han i samtiden som en typisk representant for den sosialt bevisste konservatisme. | I 1869 grunnla Hertzberg ''[[Norsk Skoletidende]]'', og fra 1880-årene utgav han en flere bøker og skrifter om blant annet religiøse spørsmål, pedagogikk, skolespørsmål og litterære og politiske emner. Som utgiver framsto han i samtiden som en typisk representant for den sosialt bevisste konservatisme. | ||
Hertzberg var fra 1883 medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og han var æresmedlem av | Hertzberg var fra 1883 medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og han var æresmedlem av [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]] og ''Foreningen til Dyrenes Beskyttelse''. Han ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1877 og fikk kommandørkorset i 1893. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Thyness, Paul: | *Thyness, Paul: [https://nbl.snl.no/Nils_Hertzberg Nils Hertzberg] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', hentet 15. april 2022 | ||
*''«Dødsfald. Nils Hertzberg». Aftenposten: Ugens nyt 1911.07.11''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19110711_22_80_1}}. | *''«Dødsfald. Nils Hertzberg». Aftenposten: Ugens nyt 1911.07.11''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19110711_22_80_1}}. | ||
*''Bærum : en bygds historie'', bind 2, s. 85. Utg. Utsendt fra Kommunehuset. [[Sandvika|Sandviken]] 1924. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008112612001|side=99}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Hertzberg,Nils}} | {{DEFAULTSORT:Hertzberg,Nils}} | ||
| Linje 48: | Linje 49: | ||
[[Kategori:Ordførere]] | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
{{bm}} | |||