Nils Hertzberg (1827–1911)
.png)
Nils Christian Egede Hertzberg (født 26. oktober 1827 i Ullensvang, død 8. juli 1911 i Kristiania) var teolog, pedagog, skoleleder og politiker med en variert karriere. Han var blant annet bestyrer av Hamar lærerskole, ekspedisjonssjef, kirkestatsråd og stortingsrepresentant.
Familie
Nils Hertzberg var sønn av sogneprest Niels Hertzberg (1759–1841) og Anna Christine Egede Thomsen (1789–1860). Han ble gift i 1864 med Martha Catharina Marie Clauson (1844–1928), og var far til blant andre teolog Mikael Skjelderup Hertzberg (1874–1927). Han var svoger av forfatter og hagebruker Claus Pavels Riis (1826–1886).
Liv og virke
Nils Hertzberg vokste opp i Hardanger, der faren var sogneprest i Kinsarvik og Ullensvang. I 1836 begynte han på Prøys' borgerskole i Bergen, og i 1841, samme år som hans far døde, ble han elev ved Bergen katedralskole. Han tok examen artium i 1846 og begynte deretter på teologistudiet i Christiania. Som student virket han i rundt et år som huslærer og senere lærer ved en pikeskole i Christiania og som manuduktør (privatlærer) i norsk.
Hertzberg ble cand.theol. i 1851. Fra 1853 var han lærer på Krigsskolen, før han i 1860 ble annenlærer ved Asker seminar. I løpet av sin tid ved Asker seminar engasjerte han seg som pioner for kroppsøvingsfaget i norsk skole, og studerte (med statsstipend) lærerutdanning i utlandet 1866-1867. I 1866 var han dessuten ordfører i Bærum kommune (Asker seminar lå i Bærum, tross navnet, som stammer fra kirkesognet).
I 1867 ble Hertzberg styrer og førstelærer av det nyopprettede Hamar seminar. Han innehadde denne stillingen til 1873, da han ble utnevnt til ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet. I 1882 gikk Hertzberg inn i Selmers regjering. Sammen med de øvrige statsråder ble han stilt for Riksrett i 1884. Han ble dømt for to sekundære punkter i anklagen, og bøtelagt, men ble ikke dømt til embetsfortapelse. Han fortsatte derfor som statsråd også i Christian Schweigaards Aprilministerium.
Hertzberg var stortingsrepresentant for Kristiania og medlem av kirkekomiteen 1886–1891. Her engasjerte han seg blant annet seg i diskusjonene om ny lov om folkeskolen.
I 1869 grunnla Hertzberg Norsk Skoletidende, og fra 1880-årene utgav han en flere bøker og skrifter om blant annet religiøse spørsmål, pedagogikk, skolespørsmål og litterære og politiske emner. Som utgiver framsto han i samtiden som en typisk representant for den sosialt bevisste konservatisme.
Hertzberg var fra 1883 medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og han var æresmedlem av Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug og Foreningen til Dyrenes Beskyttelse. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1877 og fikk kommandørkorset i 1893.
Ettermæle
_gravminne.jpg)
I et minneord (usignert) over Nils Hertzberg gjengitt i Ugens Nyt (Aftenposten) 11. juli 1911, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Det var særlig som skolemand, Nils Hertzberg var kjendt over det hele land. Han havde en usædvanlig ævne til at gjøre de fag, han underviste i, interessante og tiltrækkende. Med sine sjeldne lærergaver, sin rige pædagogiske indsikt og erfaring og elskværdige personlighed øvede han en sterk indflydelse paa sine elever, og rundt omkring i landet sidder lærere, som med taknemlighed og høiagtelse vil mindes den fremragende pedagog. | ||
Nils Hertzberg er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Statsraad er benyttet på gravminnet.
Hertzbergs gate på Hamar har navn etter Nils Hertzberg. Merk at Hertzbergs gate i Oslo ikke har navn etter ham, men faren.
Kilder
- Thyness, Paul: Nils Hertzberg i Norsk biografisk leksikon, hentet 15. april 2022
- «Dødsfald. Nils Hertzberg». Aftenposten: Ugens nyt 1911.07.11. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bærum : en bygds historie, bind 2, s. 85. Utg. Utsendt fra Kommunehuset. Sandviken 1924. Digital versjon på Nettbiblioteket.