Nils J. Hunstad: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Tillegg)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 17: Linje 17:
Etter krigen gjorde Hunstad militær karriere og innehadde flere høyere stillinger og ble utnevnt til generalmajor i [[1953]]. Han er av mange holdt som en av hjembyens store sønner, og er gravlagt på [[Tofta gravlund]].
Etter krigen gjorde Hunstad militær karriere og innehadde flere høyere stillinger og ble utnevnt til generalmajor i [[1953]]. Han er av mange holdt som en av hjembyens store sønner, og er gravlagt på [[Tofta gravlund]].


Lokalhistoriker og major [[Olav Ravn]] har sagt følgende om Hunstads innsats som bataljonssjef i kampene ved [[Narvik]] [[1940]]:
== Sagt om Hunstad ==
Torkel Hovland sier dette om Hunstad i sin bok om general Fleischer (side174): «Hunstads bataljon har hovedæren for den oppsitsvekkende norske fremgangen.»


Lokalhistoriker, major og krigsdeltaker [[Olav Ravn]] har sagt følgende om Hunstads innsats som bataljonssjef i kampene ved [[Narvik]] [[1940]]:
<blockquote>
<blockquote>
''Han var en fremragende feltmann, 4-klasses skytter (eliteskytter) og konkurranseløper på ski. Han var ikke populær, men dog respektert og avholdt av underordnede. Han var kjent for å ha en hard og krevende lederstil, hans personlige styrke medførte kanskje at han av og til ventet for meget av sine soldater og avdelinger. Han var svært nøye på å hjelpe og ta vare på sine soldater. I kamp var han som regel i fremste linje hvor han selv kunne vurdere situasjonen og rettlede underavdelingene. Hans evne som skarpskytter, som han ofte demonstrerte ved fronten, var legendarisk. Han blir av flere av deltakerne i felttoget vurdert som en av landets dyktigste bataljonssjefer.''
''Han var en fremragende feltmann, 4-klasses skytter (eliteskytter) og konkurranseløper på ski. Han var ikke populær, men dog respektert og avholdt av underordnede. Han var kjent for å ha en hard og krevende lederstil, hans personlige styrke medførte kanskje at han av og til ventet for meget av sine soldater og avdelinger. Han var svært nøye på å hjelpe og ta vare på sine soldater. I kamp var han som regel i fremste linje hvor han selv kunne vurdere situasjonen og rettlede underavdelingene. Hans evne som skarpskytter, som han ofte demonstrerte ved fronten, var legendarisk. Han blir av flere av deltakerne i felttoget vurdert som en av landets dyktigste bataljonssjefer.''
Skribenter
15 705

redigeringer