Nils Narvesson Skarpmoen (1832–1915): Forskjell mellom sideversjoner
(Lagt til bilete) |
(Lagt til lenkje,) |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Han var son av Narve Simensson Skarpmoen (1809-1872) og Gunil Levorsdotter Fløtterud og vart fødd på Øvre Skarpmoen i Rollag. | Han var son av Narve Simensson Skarpmoen (1809-1872) og Gunil Levorsdotter Fløtterud og vart fødd på Øvre Skarpmoen i Rollag. | ||
Den 14. oktober 1863 gifta han seg med Liv Simensdotter Tråsåvikje frå Nore.<ref>SAKO, Nore kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1858-1866, s. 168 i Digitalarkivet.</ref> Han kjøpte halvdelen av Søre Dalagarden i Lyngdal og budde der saman med kone og barn i nokre år.<ref>Faltin, Tov. Flesberg. Frå dei eldste tidir til no. Bd. 3, s. 139. Olaf Norlis forlag, Oslo 1932.</ref> I 1877 kjøpte han slektsgarden Øvre Skarpmoen av mora og syskena sine og budde der til han døydde.<ref>Hoff, Knut: Rollag bygdebok : ætt og gard og grend. Bd. 3, s. 33. Utg. Rollag kommune. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket </ref> På Øvre Skarpmoen hadde det vore smedar i fleire generasjonar og Nils tok opp dette yrket.<ref>Tråen, Even: Ljåsmiing i Numedal, s. 66. ISBN 978-82-690897-0-7.</ref> Han dreiv i smia på garden om vintrane og for så rundt for å selja varene sjølv Han smidde knivar, m.a. flenseknivar for kvalfangarar, ljåar, olavsspennilar og beslag.<ref>Even Tråen: Ljåsmiing i Numedal, s. 66. ISBN 978-82-690897-0-7.</ref><ref>Rollag bygdebok : ætt og gard og grend. Bd. 3, s. 33.</ref> Han hadde smeddrenger om vinteren og fleire smedar kom for å lære av han. Even Tråen kallar han 'storsmed' og 'ein mester til å smi Olavsspennilar' i boka si om ljåsmiing i Numedal.<ref>Even Tråen: Ljåsmiing i Numedal, s. 66. ISBN 978-82-690897-0-7</ref> | Den 14. oktober 1863 gifta han seg med [[Liv Simensdotter Skarpmoen (1839–1910)|Liv Simensdotter Tråsåvikje]] frå Nore.<ref>SAKO, Nore kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1858-1866, s. 168 i Digitalarkivet.</ref> Han kjøpte halvdelen av Søre Dalagarden i Lyngdal og budde der saman med kone og barn i nokre år.<ref>Faltin, Tov. Flesberg. Frå dei eldste tidir til no. Bd. 3, s. 139. Olaf Norlis forlag, Oslo 1932.</ref> I 1877 kjøpte han slektsgarden Øvre Skarpmoen av mora og syskena sine og budde der til han døydde.<ref>Hoff, Knut: Rollag bygdebok : ætt og gard og grend. Bd. 3, s. 33. Utg. Rollag kommune. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket </ref> På Øvre Skarpmoen hadde det vore smedar i fleire generasjonar og Nils tok opp dette yrket.<ref>Tråen, Even: Ljåsmiing i Numedal, s. 66. ISBN 978-82-690897-0-7.</ref> Han dreiv i smia på garden om vintrane og for så rundt for å selja varene sjølv Han smidde knivar, m.a. flenseknivar for kvalfangarar, ljåar, olavsspennilar og beslag.<ref>Even Tråen: Ljåsmiing i Numedal, s. 66. ISBN 978-82-690897-0-7.</ref><ref>Rollag bygdebok : ætt og gard og grend. Bd. 3, s. 33.</ref> Han hadde smeddrenger om vinteren og fleire smedar kom for å lære av han. Even Tråen kallar han 'storsmed' og 'ein mester til å smi Olavsspennilar' i boka si om ljåsmiing i Numedal.<ref>Even Tråen: Ljåsmiing i Numedal, s. 66. ISBN 978-82-690897-0-7</ref> | ||
== Referansar == | == Referansar == | ||
<references /> | <references /> |
Sideversjonen fra 16. nov. 2019 kl. 20:14
Nils Narvesson Skarpmoen (fødd 29. september 1832 i Rollag,[1] død 10. juni 1915 i Rollag[2]) var gardbrukar på Øvre Skarpmoen i Rollag og ein kjend ljå- og beslagsmed.[3]
Han var son av Narve Simensson Skarpmoen (1809-1872) og Gunil Levorsdotter Fløtterud og vart fødd på Øvre Skarpmoen i Rollag.
Den 14. oktober 1863 gifta han seg med Liv Simensdotter Tråsåvikje frå Nore.[4] Han kjøpte halvdelen av Søre Dalagarden i Lyngdal og budde der saman med kone og barn i nokre år.[5] I 1877 kjøpte han slektsgarden Øvre Skarpmoen av mora og syskena sine og budde der til han døydde.[6] På Øvre Skarpmoen hadde det vore smedar i fleire generasjonar og Nils tok opp dette yrket.[7] Han dreiv i smia på garden om vintrane og for så rundt for å selja varene sjølv Han smidde knivar, m.a. flenseknivar for kvalfangarar, ljåar, olavsspennilar og beslag.[8][9] Han hadde smeddrenger om vinteren og fleire smedar kom for å lære av han. Even Tråen kallar han 'storsmed' og 'ein mester til å smi Olavsspennilar' i boka si om ljåsmiing i Numedal.[10]
Referansar
- ↑ https://media.digitalarkivet.no/view/7764/37
- ↑ https://media.digitalarkivet.no/view/4199/149
- ↑ Hoff, Knut: Rollag bygdebok : ætt og gard og grend. Bd. 3, s. 33. Utg. Rollag kommune. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket .
- ↑ SAKO, Nore kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1858-1866, s. 168 i Digitalarkivet.
- ↑ Faltin, Tov. Flesberg. Frå dei eldste tidir til no. Bd. 3, s. 139. Olaf Norlis forlag, Oslo 1932.
- ↑ Hoff, Knut: Rollag bygdebok : ætt og gard og grend. Bd. 3, s. 33. Utg. Rollag kommune. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Tråen, Even: Ljåsmiing i Numedal, s. 66. ISBN 978-82-690897-0-7.
- ↑ Even Tråen: Ljåsmiing i Numedal, s. 66. ISBN 978-82-690897-0-7.
- ↑ Rollag bygdebok : ætt og gard og grend. Bd. 3, s. 33.
- ↑ Even Tråen: Ljåsmiing i Numedal, s. 66. ISBN 978-82-690897-0-7