Nils Reppen: Forskjell mellom sideversjoner

2 534 byte lagt til ,  13. apr. 2020
{{bm}}
Ingen redigeringsforklaring
({{bm}})
 
(26 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Nils Reppen.JPG|Nils Martin Reppen, lærernes tillistmann i Trondenes.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Nils Reppen.JPG|Nils Martin Reppen, lærernes tillitsmann i Trondenes.}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Gravsteinen_til_Nils_Reppen.JPG| Bautasteinen over Nils Reppen på Tofta gravlund. Reist av Trondenes krinslag av Norsk lærarlag.}}
{{thumb høyre|Gravsteinen_til_Nils_Reppen.JPG| Bautasteinen over Nils Reppen på Tofta gravlund. Reist av Trondenes krinslag av Norsk lærarlag.}}
'''Nils Martin Reppen''', f. [[30. april]] [[1869]] i [[Bindal]], død [[13. april]] [[1935]]. Lærer ved [[Ervik skole]] og tillitsvalgt for lærerne i [[Trondenes krins av Norsk lærarlag]]. Sentralstyremedlem i [[Norsk Lærerlag]] i 20 år. Medlem av [[Trondenes herredsstyre]] i 20 år.
{{thumb høyre|Hilda og Nils_Reppens familie.JPG|Hilda og Nils_Reppen med barna Reidar, Einar, Gudrun, Harald og Tord.}}
<onlyinclude>'''[[Nils Reppen|Nils Martin Reppen]]''' (født [[30. april]] [[1869]] i [[Bindal]], død [[13. april]] [[1935]]) var lærer ved [[Ervik skole]] og tillitsvalgt for lærerne i [[Trondenes krins av Norsk lærarlag]]. Videre var han blant annet sentralstyremedlem i [[Norsk Lærerlag]] i 20 år og medlem av [[Trondenes herredsstyre]] for [[Venstre]] i 20 år. Han var sønn av bonde Ditlev Olsen Reppen og Adolfine Nilsdatter.</onlyinclude>


Reppen var utdannet lærer ved [[Tromsø seminar]] i 1891, der han også lærte seg samisk, og arbeidet i [[Øksfjord]] i [[Finnmark]] og på [[Hitra]] før han i 1896 kom til [[Lundenes]]. I [[1900]] kom han til [[Ervik (Harstad)|Ervik]], hvor han overtok posten etter den legendariske [[Ole Heide Aas]] - mannen bak mange av historiene i humorverket [[Vett og Uvett]].


== Politiker ==


Reppen var utdannet lærer ved [[Tromsø seminar]] i 1891 og lærer i [[Øksfjord]] i [[Finnmark]] og på [[Hitra]] før han i 1896 kom til [[Lundenes]]. I [[1900]] kom han til Ervik, hvor han i tillegg til å være lærer hadde mange jern i ilden. Som politiker for [[Venstre]] satt han sammenhengende i Trondenes herredsstyre fra [[1905]] til [[1934]] og var formannskapsmedlem og medlem i skolestyret. Han var også formann i forliksrådet, og i en årrekke medlem av styret i [[Trondenes kraftverk]], revisor i trygdekassen, kommunerevisor og mangeårig medlem av styret i [[Trondarnes Folkehøgskole]]. I tillegg var han med i et utall kommunale nemnder og utvalg.
I tillegg til å være lærer hadde Reppen mange jern i ilden. Som politiker for Venstre satt han sammenhengende i Trondenes herredsstyre fra [[1905]] til [[1934]] og var formannskapsmedlem og medlem i skolestyret. Han var også formann i forliksrådet, og i en årrekke medlem av styret i [[Trondenes kraftverk]], revisor i trygdekassen, kommunerevisor og mangeårig medlem av styret i [[Trondarnes Folkehøgskole]]. I tillegg var han med i et utall kommunale nemnder og utvalg.


Reppen var en av personene bak stiftelsen av ungdomslaget «Trondarnes» den 30. april 1905.


Da Trondenes herredstyre den 26. mai [[1924]] hadde en opprivende debatt med påfølgende avstemning om grunntrekkene i en delingsløsning for kommunen, var Reppen en av to representanter som stemte imot delingen av kommunen. Kommunedelingen, der [[Sandtorg kommune|Sandtorg]] og [[Skånland kommune|Skånland]] ble egne kommuner, trådte i kraft 1. juli [[1926]].
== Organisasjonsmann ==


Det er likevel som organisasjonsmann Nils Reppen har skaffet seg en plass i Lærerlagets historiebøker. Da han kom med i Troms krets av lærerlaget i 1905, var det heller laber interesse for organisasjonen. Reppen arbeidet da for en deling slik at Troms fikk to kretser, Tromsø og Trondenes. I 1906 ble han valgt til formann for Trondenes krets, og utviste en aktivitet som gjorde ham til en selvskreven leder helt til sin død i 1935. I tillegg var han sammenhengende medlem av hovedstyret i Norges Lærerlag fra 1911 til 1930.
Det er likevel som organisasjonsmann Nils Reppen har skaffet seg en plass i Lærerlagets historiebøker. Da han kom med i Troms krets av lærerlaget i 1905, var det heller laber interesse for organisasjonen. Reppen arbeidet da for en deling slik at Troms fikk to kretser, Tromsø og Trondenes. I 1906 ble han valgt til formann for Trondenes krets, og utviste en aktivitet som gjorde ham til en selvskreven leder helt til sin død i 1935. I tillegg var han sammenhengende medlem av hovedstyret i Norges Lærerlag fra 1911 til 1930.


Da [[Troms Høgskolelag]] nedsatte et styre på fem personer for å bygge [[Trondarnes Folkehøgskole]] i 1916, var Nils Reppen med som representant for [[Troms Ungdomsfylking]].


Reppen var gift med Hilda Olausdatter Brevik, som han fikk fire sønner og ei datter med. Nils Reppen er gravlagt på [[Tofta gravlund]], hvor lærerlaget har beæret ham ned en 2,7 meter høy bautastein.


Nils Reppen er gravlagt på [[Tofta gravlund]], hvor lærerlaget har beæret ham ned en 2,7 meter høy bautastein.
== Trondarnes pedagoglag ==
Nils Reppen var med da Trondarnes pedagoglag ble stiftet 22. oktober 1927 i Harstad med 35 lagsmedlemmer fra Sør-Troms. Formålsparagraf 1 lød:<br />
''«Trondarnes pedagoglag har til oppgåve å samle så mange som råd er frå Harstad og kringliggjande bygder til aktivt arbeid for norsk oppseding – til å styrkje vyrdnaden for og kjærleiken til skulen – stø og ta upp arbeid som kann hjelpe fram all skapande verksemd med hand og ånd. Men til å nå så stort eit arbeidsmål trengst det samarbeid millom alle som har med oppseding å gjere. Særleg trengst det samarbeid millom heim og skule.»'' <br />
Laget fikk dette styret: Lærar Martin Strømsnes (formann), lektor Skarstein, Harstad, lærar B. Heide, Sandtorg, lærar N. Reppen, Trondenes og lærar Mikalsen, Sandtorg. Det ble vedtatt å melde laget inn i Noregs pedagogiske landslag.




 
== Foredrag av Nils Reppen i regi av lærerlaget: ==
'''Foredrag av Nils Reppen i regi av lærerlaget:'''
*1908: «Religionsundervisning i folkeskolen»
*1908: ”Religionsundervisning i folkeskolen”
*1912: «Trådløs telegrafi» – med demonstrasjon ved Arthur J. Ervik
*1912: ”Trådløs telegrafi” – med demonstrasjon ved Arthur J. Ervik
*1912: «Stats- eller kommunal skole»
*1912: ”Stats- eller kommunal skole”
*1912: «Opprettelser av vikarkasser»
*1912: ”Opprettelser av vikarkasser”
*1912: «Reformer i lønnsreglene»
*1912: ”Reformer i lønnsreglene”
*1915: «Demokratisk skolepolitikk»
*1915: ”Demokratisk skolepolitikk”
*1919: «Lærerorganisasjonens fremtidsoppgaver»
*1919: ”Lærerorganisasjonens fremtidsoppgaver”
*1919: «Tegneundervisning»
*1919: ”Tegneundervisning”
== Kilder: ==
== Kilder ==
* Meløy, Lydolf Lind: Lærarlagshistorie for Troms
*{{Norske skolefolk 1934}}
* Avisene Harstad Tidende, Haalogaland og Folkeviljen.
* Meløy, Lydolf Lind: ''Lærarlagshistorie for Troms : med gløtt frå skoleutviklinga i fylket''. [[Tromsø]] [[1992]]
 
* Avisene [[Harstad Tidende]], [[Haalogaland]] og [[Folkeviljen]].
* Samtale med [[Vidkunn Eidnes]] mai 2012.
* Protokoll for [[Ungdomslaget Trondarnes|ungdomslaget Trondarnes]].
* Norsk pedagogisk årbok 1927, side 127.
* {{hbr1-1|pf01036947007993|Nils Reppen}}.


{{DEFAULTSORT:Reppen, Nils}}
{{DEFAULTSORT:Reppen, Nils}}
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Bindal kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1869]]
[[Kategori:Fødsler i 1869]]
[[Kategori:Dødsfall i 1935]]
[[Kategori:Dødsfall i 1935]]
[[Kategori:Lærere]]
{{F1}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer