Nils Skandfer: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Nils Skandfer.jpg|Nils Skandfer.|[[Norsk Maritimt Museum]]}}  
<onlyinclude>{{thumb|Nils Skandfer.jpg|Nils Skandfer.|[[Norsk Maritimt Museum]]}}  
'''[[Nils Skandfer]]''' (født 13. juli [[1870]], død [[1954]]) var båtbygger, verftseier og ordfører i [[Vefsn kommune|Vefsn]]. Han kom opprinnelig fra [[Renså (Skånland)|Renså]], [[Skånland kommune|Skånland]] i [[Troms]]. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden [[Colin Archer]] i [[Larvik]] som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han [[Skøyte|skøyter]], [[Kutter|kuttere]] og [[Leksikon:Klipper|klippere]], som fikk omdømme som meget gode båter. </onlyinclude>
'''[[Nils Skandfer]]''' (født 13. juli [[1870]], død 27. juni [[1954]] i [[Harstad]]) var båtbygger, verftseier og ordfører i [[Vefsn kommune|Vefsn]]. Han kom opprinnelig fra [[Renså (Skånland)|Renså]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]], seinere [[Skånland kommune|Skånland]] i [[Troms]]. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden [[Colin Archer]] i [[Larvik]] som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han [[Skøyte|skøyter]], [[Kutter|kuttere]] og [[Leksikon:Klipper|klippere]], som fikk omdømme som meget gode båter. </onlyinclude>


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Linje 23: Linje 23:


På hjemstedet var det relativt dårlig tilgang til tømmer for båtbygging i stor skala. Skandfer kjøpte derfor det nedlagte handelsstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsn kommune, i 1903. I Vefsn var det tradisjon og kompetanse innen båtbygging, og [[Nesbruket]] på [[Halsøya (byområde i Mosjøen)|Halsøya]] like ved Kulstadsjøen drev omfattende virksomhet med uttak av tømmer og trelastproduksjon<ref>Klausen 2009, side 15; HT 2/5 1997; Isachsen 1919, side 186; N.N u.å., side 9.</ref> (mye materiale ble imidlertid også importert fra Trøndelag etterhvert<ref>Klausen 2009, side 27.</ref>). I 1903 ble annonser rykket inn i [[Helgelands Tidende]] hvor det sto: “Paa Kulstadsjøen pr. Mosjøen bygges paa bestilling: Mindre dampbaade af træ, listerskøiter og kuttere, mindre dækkede fiskerbaade, notbaade, dorier, lystbaade og andre baade, saavel Klinket som Kavelbygget. [...]”<ref>Klausen 2009, side18.</ref>
På hjemstedet var det relativt dårlig tilgang til tømmer for båtbygging i stor skala. Skandfer kjøpte derfor det nedlagte handelsstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsn kommune, i 1903. I Vefsn var det tradisjon og kompetanse innen båtbygging, og [[Nesbruket]] på [[Halsøya (byområde i Mosjøen)|Halsøya]] like ved Kulstadsjøen drev omfattende virksomhet med uttak av tømmer og trelastproduksjon<ref>Klausen 2009, side 15; HT 2/5 1997; Isachsen 1919, side 186; N.N u.å., side 9.</ref> (mye materiale ble imidlertid også importert fra Trøndelag etterhvert<ref>Klausen 2009, side 27.</ref>). I 1903 ble annonser rykket inn i [[Helgelands Tidende]] hvor det sto: “Paa Kulstadsjøen pr. Mosjøen bygges paa bestilling: Mindre dampbaade af træ, listerskøiter og kuttere, mindre dækkede fiskerbaade, notbaade, dorier, lystbaade og andre baade, saavel Klinket som Kavelbygget. [...]”<ref>Klausen 2009, side18.</ref>
 
<gallery>
Annonse fra N. Skandfer i Tidens Tegn 13.05.1914.jpg|Annonse i Oslo-avisa [[Tidens Tegn]] 13. mai 1914.
</gallery>
Det første året hadde han 25 mann ansatt, og to fartøyer under bygging samtidig. Høsten 1905 hadde han 50 mann i arbeid.<ref>Isachsen 1919, sidene 186-187; Klausen 2009, side 18.</ref> Etterspørselen etter båter kunne imidlertid være ujevn, og omfanget av virksomheten i Kulstadsjøen gikk litt opp og ned. I 1910 var det bare 18 mann ved båtbyggeriet, mens det i 1912 var 75 mann ansatt.<ref>Klausen 2009, side 24.</ref> I 1914 skal 75-80 mann ha arbeidet hos Skandfer, året etter ca 40, og i 1917 55 mann.<ref>Klausen 2009, side 25.</ref> Det er sagt at Skandfer kunne ha 6-8 båter i byggerihallen samtidig, i tillegg til at det kanskje lå like mange på sjøen utenfor verftet, under opprigging og utrusting.<ref>HT 1927(?); HT 3/1 1981; N.N u.å., side 9.</ref>  
Det første året hadde han 25 mann ansatt, og to fartøyer under bygging samtidig. Høsten 1905 hadde han 50 mann i arbeid.<ref>Isachsen 1919, sidene 186-187; Klausen 2009, side 18.</ref> Etterspørselen etter båter kunne imidlertid være ujevn, og omfanget av virksomheten i Kulstadsjøen gikk litt opp og ned. I 1910 var det bare 18 mann ved båtbyggeriet, mens det i 1912 var 75 mann ansatt.<ref>Klausen 2009, side 24.</ref> I 1914 skal 75-80 mann ha arbeidet hos Skandfer, året etter ca 40, og i 1917 55 mann.<ref>Klausen 2009, side 25.</ref> Det er sagt at Skandfer kunne ha 6-8 båter i byggerihallen samtidig, i tillegg til at det kanskje lå like mange på sjøen utenfor verftet, under opprigging og utrusting.<ref>HT 1927(?); HT 3/1 1981; N.N u.å., side 9.</ref>  


Linje 79: Linje 81:
I 1923 flyttet han nordover til Harstad og ble sjef ved [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] i [[Harstadhamn]] i 1925. Verkstedet var etablert i 1910<ref>Steinnes 2003, side 42.</ref>, og bygget blant annet trebåter. Skandfers virksomhet i Harstad er dårlig belyst, men han fortsatte i alle fall å konstruere båter, blant annet kyst- og lokalbåter.<ref>Klausen 2009, side 37.</ref> Det var imidlertid fortsatt vanskelige tider, og virksomheten gikk konkurs i 1927. Verkstedet ble senere overtatt og drevet videre av [[Sigvart Bach]].<ref>Gulowsen 1995, side 50.</ref>
I 1923 flyttet han nordover til Harstad og ble sjef ved [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] i [[Harstadhamn]] i 1925. Verkstedet var etablert i 1910<ref>Steinnes 2003, side 42.</ref>, og bygget blant annet trebåter. Skandfers virksomhet i Harstad er dårlig belyst, men han fortsatte i alle fall å konstruere båter, blant annet kyst- og lokalbåter.<ref>Klausen 2009, side 37.</ref> Det var imidlertid fortsatt vanskelige tider, og virksomheten gikk konkurs i 1927. Verkstedet ble senere overtatt og drevet videre av [[Sigvart Bach]].<ref>Gulowsen 1995, side 50.</ref>


Nils Skandfer døde 27. juni<ref>Eller 7. juni, jfr. hjemmesiden til M/K Hermes II.</ref> 1954, nesten 84 år gammel. Han er begravet på Renså kirkegård.
Nils Skandfer døde 27. juni 1954, nesten 84 år gammel.<ref>''Harstad Tidende'', 28. juni 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19540628_68_129_1}}.</ref> Han er begravet på Renså kirkegård.


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 103: Linje 105:
*[http://www.tdm.no/fotominner/ Fotoarkiv, Sør-Troms Museum]
*[http://www.tdm.no/fotominner/ Fotoarkiv, Sør-Troms Museum]
*[http://www.hermes2.org/index.php/historien/nils-skandfer Hjemmesiden til M/K Hermes II].  
*[http://www.hermes2.org/index.php/historien/nils-skandfer Hjemmesiden til M/K Hermes II].  
*[http://www.marmuseum.no/no/bibliotek/bat-_og_skipstegninger/tegningslister/nils_skandfer/ Hjemmesiden til Norsk Maritimt Museum]
*[https://marmuseum.no/nils-skandfer/ Hjemmesiden til Norsk Maritimt Museum]
*{{hbr1-1|pf01037550003950|Nils Skandfer}}.
*{{hbr1-1|pf01037550003950|Nils Skandfer}}.


{{DEFAULTSORT:Skandfer, Nils}}
{{DEFAULTSORT:Skandfer, Nils}}
[[kategori:Personer]]
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Ordførere]]
Linje 114: Linje 117:
[[Kategori:Etableringer i 1903]]
[[Kategori:Etableringer i 1903]]
[[Kategori:Båtbyggere]]
[[Kategori:Båtbyggere]]
[[Kategori:Skånland kommune]]
[[Kategori:Skånland]]
[[Kategori:Renså]]
[[Kategori:Renså]]
[[Kategori:Tjeldsund kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
{{F2}}
{{F2}}
{{bm}}
Skribenter
52 110

redigeringer