Nitsund: Forskjell mellom sideversjoner

294 byte lagt til ,  2. jan. 2020
m
Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»
(Tilleggsopplysninger om Nitsund gård.)
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Fil:Nitsund gård med fergeruter over Nitelva.jpg|miniatyr|Nitsund gård med fergeruter for kongeveiens kryssing av Nitelva. <br />
<onlyinclude>[[Fil:Nitsund gård med fergeruter over Nitelva.jpg|miniatyr|Nitsund gård med fergeruter for kongeveiens kryssing av Nitelva. <br />
<small>Kilde: Vegmuseet.</small>]]
<small>Kilde: Vegmuseet.</small>]]
'''Nitsund''' er kjent fra [[høymiddelalderen]] som fergested ved gården av samme navn i [[Skedsmo]]. Hovedveien fra [[Vika]] til [[Opplanda]] gikk gjennom Skedsmo, og de reisende måtte ferges over [[Nitelva]] ved Nitsund. Sundstedet eller fergestedet var knyttet til gården Nitsund, som også var gjestgivergård fra [[1666]]. Eieren av sundstedet hadde høy inntekt av fergetransporten. I tillegg til godtgjørelse for å frakte folk over elva kunne han kreve korntoll av gårdene på [[Romerike|Øvre Romerike]]. </onlyinclude>
'''Nitsund''' er kjent fra [[høymiddelalderen]] som fergested ved gården med samme navn i [[Skedsmo]]. Hovedveien fra [[Vika]] til [[Opplanda]] gikk gjennom Skedsmo, og de reisende måtte ferges over [[Nitelva]] ved Nitsund. Sundstedet eller fergestedet var knyttet til gården Nitsund, som også var gjestgivergård fra [[1666]]. Eieren av sundstedet hadde høy inntekt av fergetransporten. I tillegg til godtgjørelse for å frakte folk over elva kunne han kreve korntoll av gårdene på [[Romerike|Øvre Romerike]]. </onlyinclude>


Nitsund bru var på private hender til [[1873]]. Den første brua ble bygd i [[1643]], men denne ble revet i [[1644]]. Generalveimesteren tok initiativet til å bygge bru over sundet i [[1776]]. At sundstedet var viktig for sentrale deler av [[Østlandet]], viste den økonomiske støtten til å oppføre en [[pæleverksbru]] over elva. Utgiftene til bruene både ved Nitsund og [[Leirsund]] ble utlignet etter gårdenes skyld på [[Romerike]], [[Hedmark]], i [[Gudbrandsdalen]], [[Østerdalen]], [[Solør]] og Våler.
Nitsund bru var på private hender til [[1873]]. Den første brua ble bygd i [[1643]], men denne ble revet i [[1644]]. Generalveimesteren tok initiativet til å bygge bru over sundet i [[1776]]. At sundstedet var viktig for sentrale deler av [[Østlandet]], viste den økonomiske støtten til å oppføre en [[pæleverksbru]] over elva. Utgiftene til bruene både ved Nitsund og [[Leirsund]] ble utlignet etter gårdenes skyld på [[Romerike]], [[Hedmark]], i [[Gudbrandsdalen]], [[Østerdalen]], [[Solør]] og Våler.
Linje 9: Linje 9:
Brua sto ferdig i [[1785]]. Siden sundmannen ikke fikk den avtalte erstatningen for tap av fergepenger, fikk han rett til bompenger av de reisende. Bompengene ble bestemt ved kongelig resolusjon.
Brua sto ferdig i [[1785]]. Siden sundmannen ikke fikk den avtalte erstatningen for tap av fergepenger, fikk han rett til bompenger av de reisende. Bompengene ble bestemt ved kongelig resolusjon.


Den gamle brua ble erstattet av en ny i [[1849]]. Staten innløste den i [[1867]], og like etter falt bompengene bort. Da ny hovedvei ble lagt gjennom Skedsmo i 1877, ble det bygd ny bru ved [[Kjellerholen]], og Nitsund bru ble revet.
Den gamle brua ble erstattet av en ny i [[1849]]. Staten innløste den i [[1867]], og like etter falt bompengene bort. Da ny hovedvei ble lagt gjennom Skedsmo i 1877, ble det bygd ny bru ved [[Kjellerholen (Skedsmo)|Kjellerholen]], og Nitsund bru ble revet.


Nitsund gårds bygninger er i dag borte. Et bolighus med navnet Nitsund er oppført på en tidligere hvelvkjeller som antas å stammen fra den opprinnelige gårdsbebyggelsen.
Nitsund gårds bygninger er i dag borte. Et bolighus med navnet Nitsund er oppført på en tidligere hvelvkjeller som antas å stamme fra den opprinnelige gårdsbebyggelsen. Jorda ble lagt under [[Hellerud (Skedsmo)|Hellerud]], gnr. 59.




==Litteratur==  
==Litteratur==  
*Gjærum, J.: ''Akershus fylkes veghistorie.'' Oslo 1954.
*Gjærum, J.: Akershus fylkes veghistorie. En oversikt over vegvesenets utvikling i fylket fra begynnelsen av middelalderen fram til 1948. Oslo1954. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014063024002}}.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie I''. Oslo 1928.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie I''. Oslo 1928. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.




[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Ferjesteder]]
[[Kategori:Ferjesteder]]
[[Kategori:Bruer]]
[[Kategori:Bruer]]