291 440
redigeringer
→Abbedissene
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Etter [[reformasjonen]] eksisterte klosteret fortsatt en tid. I [[1547]] ble godset inndratt av kronen, men muligens fikk nonnene bo der inntil kommuniteten døde ut. Anlegget begynte så å forfalle. Fra [[1616]] ble det brukt som steinbrudd, blant annet ved byggingen av [[Oslo gamle rådhus|rådhuset]]. Det er i dag ingen synlige rester etter klosteret. | Etter [[reformasjonen]] eksisterte klosteret fortsatt en tid. I [[1547]] ble godset inndratt av kronen, men muligens fikk nonnene bo der inntil kommuniteten døde ut. Anlegget begynte så å forfalle. Fra [[1616]] ble det brukt som steinbrudd, blant annet ved byggingen av [[Oslo gamle rådhus|rådhuset]]. Det er i dag ingen synlige rester etter klosteret. | ||
== Bygningene == | |||
Et hjørne av det man mener kan ha vært klosterkirken ble funnet da [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] ble utbedret i [[1879]]. To år tidligere kan store deler av kirken ha blitt fjernet da man bygde [[Schweigaards gate 50 (Oslo)|Schweigaards gate 50]]. Det skal finnes rester under Schweigaards gate 55 og [[Grønlandsleiret]] 73. | Et hjørne av det man mener kan ha vært klosterkirken ble funnet da [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] ble utbedret i [[1879]]. To år tidligere kan store deler av kirken ha blitt fjernet da man bygde [[Schweigaards gate 50 (Oslo)|Schweigaards gate 50]]. Det skal finnes rester under Schweigaards gate 55 og [[Grønlandsleiret]] 73. | ||
Klosteret fulgte en standard plan. I midten lå klostergården med en korsgang rundt. I sør lå kirken, med alter i østenden. Følger vi så planen rundt klostergården med klokka finner vi i vest et portrom, et rom som kan ha vært brukt til besøkende lekbrødre, parlatorium (samtalerom), ytterligere et portrom og så kjøkken i nordvestre hjørne. Utafor vestfløyen sto en separat bygning, muligens et herberge. I nordfløyen følger etter kjøkkenet refektoriet (spiserommet), calefactoriet (oppvarmet rom), lavatoriet (hygienerom), trolig med privet (toalett). I nordøstre hjørne var det to rom man ikke vet hva ble brukt til. I østfløyen følger så kapitelsalen, biblioteket og sakristiet før vi er tilbake til kirken. Denne planen er basert på [[Gerhard Fischer]] og [[Alf Tore Hommedal]] sine undersøkelser, og på standardplaner for klostre, og det kan være noen avvik. | |||
== Arkiv == | == Arkiv == | ||
| Linje 21: | Linje 24: | ||
* [[Sigrid på Nonneseter|Sigrid]], nevnt mellom 1357 og 1360. | * [[Sigrid på Nonneseter|Sigrid]], nevnt mellom 1357 og 1360. | ||
* [[Margreta på Nonneseter|Margreta]], nevnt 1388/1389. | * [[Margreta på Nonneseter|Margreta]], nevnt 1388/1389. | ||
* [[Gudrun Amundsdatter på Nonneseter|Gudrun Amundsdatter]], nevnt 1389/1390. Ei Gudrun Håkonsdatter Bolt er nevnt noe før, men dette ser ut til å være en sammenblanding. | |||
* [[Gudrun Amundsdatter på Nonneseter|Gudrun Amundsdatter]], nevnt 1389/1390. | |||
* [[Katarine på Nonneseter|Katarine]], nevnt mellom 1418 og 1439. | * [[Katarine på Nonneseter|Katarine]], nevnt mellom 1418 og 1439. | ||
* [[Eilin Jonsdatter]], nevnt mellom 1459 og 1476. | * [[Eilin Jonsdatter]], nevnt mellom 1459 og 1476. | ||
| Linje 32: | Linje 34: | ||
==Kristin Lavransdatter== | ==Kristin Lavransdatter== | ||
I [[Sigrid Undset]]s roman ''Kransen'', det første bindet i trilogien om Kristin Lavransdatter, bodde Kristin i Nonneseter kloster. | I [[Sigrid Undset]]s roman ''Kransen'', det første bindet i trilogien om Kristin Lavransdatter, bodde Kristin i Nonneseter kloster. Hun ble sendt dit av foreldrene i 1318 for å hospitere et år. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||