Nonneseter kloster (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Blå plakett på Schweigaards gate 50A (fasade mot Grønlandsleiret).
Foto: Chris Nyborg (2013)
Schweigaards gate 50, hvor Nonneseter kloster lå.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Nonneseter kloster var et kvinnekloster i Oslo i middelalderen. Det er først omtalt hos Snorre med referanse til 1161[1], men ble antagelig grunnlagt før 1150. Klosteret var viet til Jomfru Maria, og tilhørte benediktinerordenens kvinnelige gren.

Etter reformasjonen eksisterte klosteret fortsatt en tid. I 1547 ble godset inndratt av kronen, men muligens fikk nonnene bo der inntil kommuniteten døde ut. Anlegget begynte så å forfalle. Fra 1616 ble det brukt som steinbrudd, blant annet ved byggingen av rådhuset. Det er i dag ingen synlige rester etter klosteret.

Bygningene

Et hjørne av det man mener kan ha vært klosterkirken ble funnet da Schweigaards gate ble utbedret i 1879. To år tidligere kan store deler av kirken ha blitt fjernet da man bygde Schweigaards gate 50. Det skal finnes rester under Schweigaards gate 55 og Grønlandsleiret 73.

Klosteret fulgte en standard plan. I midten lå klostergården med en korsgang rundt. I sør lå kirken, med alter i østenden. Følger vi så planen rundt klostergården med klokka finner vi i vest et portrom, et rom som kan ha vært brukt til besøkende lekbrødre, parlatorium (samtalerom), ytterligere et portrom og så kjøkken i nordvestre hjørne. Utafor vestfløyen sto en separat bygning, muligens et herberge. I nordfløyen følger etter kjøkkenet refektoriet (spiserommet), calefactoriet (oppvarmet rom), lavatoriet (hygienerom), trolig med privet (toalett). I nordøstre hjørne var det to rom man ikke vet hva ble brukt til. I østfløyen følger så kapitelsalen, biblioteket og sakristiet før vi er tilbake til kirken. Denne planen er basert på Gerhard Fischer og Alf Tore Hommedal sine undersøkelser, og på standardplaner for klostre, og det kan være noen avvik.

Arkiv

Klosterets arkiv ble bevart på Akershus slott etter reformasjonen. Der sto det til 1662, da det ble flytta til København. Dessverre gikk det så tapt i brann. Det eneste som er bevart er innføringene i Akershusregisteret, der regester gir en god oversikt over arkivstykkene. Embetsmennene som utførte arbeidet med registeret i 1622 slet med å forstå alt i de eldre dokumentene, så det er en del åpenbare feil og unøyaktigheter. Det er nevnt 675 dokument, hvorav 423 er oppsummert i regester. Selv om tapet av selve arkivet fører til at det blir mange ubesvarte spørsmål, gir registeret allikevel et unikt innblikk i driften av en norsk middelalderinstitusjon.

Lensregnskap og jordebøker gir også innsikt i Nonneklosters forretninger og eiendommer.

Abbedissene

Klosterets leder var abbedissen. Det finnes ikke noen fullstendig oversikt over hvem som hadde dette vervet gjennom tidene, men gjennom diplom og oppføringer i Akershusregisteret har vi oversikt over en del av kvinnene.

Kristin Lavransdatter

I Sigrid Undsets roman Kransen, det første bindet i trilogien om Kristin Lavransdatter, bodde Kristin i Nonneseter kloster. Hun ble sendt dit av foreldrene i 1318 for å hospitere et år.

Referanser

  1. Snorre Sturlasson: Heimskringla, Håkon Herdebreis saga kap 16–18 (digital versjon)

Litteratur


Koordinater: 59.908905° N 10.768087° Ø