Nonneseter kloster (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

(wp-lenke)
 
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
Etter [[reformasjonen]] eksisterte klosteret fortsatt en tid. I [[1547]] ble godset inndratt av kronen, men muligens fikk  nonnene bo der inntil kommuniteten døde ut. Anlegget begynte så å forfalle. Fra [[1616]] ble det brukt som steinbrudd, blant annet ved byggingen av [[Oslo gamle rådhus|rådhuset]]. Det er i dag ingen synlige rester etter klosteret.
Etter [[reformasjonen]] eksisterte klosteret fortsatt en tid. I [[1547]] ble godset inndratt av kronen, men muligens fikk  nonnene bo der inntil kommuniteten døde ut. Anlegget begynte så å forfalle. Fra [[1616]] ble det brukt som steinbrudd, blant annet ved byggingen av [[Oslo gamle rådhus|rådhuset]]. Det er i dag ingen synlige rester etter klosteret.


Et hjørne av det man mener kan ha vært klosterkirken ble funnet da [[Schweigaards gate]] ble utbedret i [[1879]]. To år tidligere kan store deler av kirken ha blitt fjernet da man bygde [[Schweigaards gate 50 (Oslo)|Schweigaards gate 50]]. Det skal finnes rester under Schweigaards gate 55 og [[Grønlandsleiret]] 73.  
== Bygningene ==
Et hjørne av det man mener kan ha vært klosterkirken ble funnet da [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] ble utbedret i [[1879]]. To år tidligere kan store deler av kirken ha blitt fjernet da man bygde [[Schweigaards gate 50 (Oslo)|Schweigaards gate 50]]. Det skal finnes rester under Schweigaards gate 55 og [[Grønlandsleiret]] 73.
 
Klosteret fulgte en standard plan. I midten lå klostergården med en korsgang rundt. I sør lå kirken, med alter i østenden. Følger vi så planen rundt klostergården med klokka finner vi i vest et portrom, et rom som kan ha vært brukt til besøkende lekbrødre, parlatorium (samtalerom), ytterligere et portrom og så kjøkken i nordvestre hjørne. Utafor vestfløyen sto en separat bygning, muligens et herberge. I nordfløyen følger etter kjøkkenet refektoriet (spiserommet), calefactoriet (oppvarmet rom), lavatoriet (hygienerom), trolig med privet (toalett). I nordøstre hjørne var det to rom man ikke vet hva ble brukt til. I østfløyen følger så kapitelsalen, biblioteket og sakristiet før vi er tilbake til kirken. Denne planen er basert på [[Gerhard Fischer]] og [[Alf Tore Hommedal]] sine undersøkelser, og på standardplaner for klostre, og det kan være noen avvik.
 
== Arkiv ==
Klosterets arkiv ble bevart på [[Akershus slott og festning|Akershus slott]] etter reformasjonen. Der sto det til 1662, da det ble flytta til [[København]]. Dessverre gikk det så tapt i brann. Det eneste som er bevart er innføringene i [[Akershusregisteret]], der [[Regest|regester]] gir en god oversikt over arkivstykkene. Embetsmennene som utførte arbeidet med registeret i 1622 slet med å forstå alt i de eldre dokumentene, så det er en del åpenbare feil og unøyaktigheter. Det er nevnt 675 dokument, hvorav 423 er oppsummert i regester. Selv om tapet av selve arkivet fører til at det blir mange ubesvarte spørsmål, gir registeret allikevel et unikt innblikk i driften av en norsk middelalderinstitusjon.
 
Lensregnskap og jordebøker gir også innsikt i Nonneklosters forretninger og eiendommer.
 
== Abbedissene ==
Klosterets leder var [[Abbedisse|abbedissen]]. Det finnes ikke noen fullstendig oversikt over hvem som hadde dette vervet gjennom tidene, men gjennom [[diplom]] og oppføringer i Akershusregisteret har vi oversikt over en del av kvinnene.
 
* [[Gro på Nonneseter|Gro]] (Groa), nevnt som abbedisse mellom 1299 og 1336.
* [[Gunnhild på Nonneseter|Gunnhild]], nevnt i 1334.
* [[Elin på Nonneseter|Elin]], muligens nevnt i 1336 og sikkert nevnt i 1347.
* [[Thora på Nonneseter|Thora]], nevnt i 1351.
* [[Sigrid på Nonneseter|Sigrid]], nevnt mellom 1357 og 1360.
* [[Margreta på Nonneseter|Margreta]], nevnt 1388/1389.
* [[Gudrun Amundsdatter på Nonneseter|Gudrun Amundsdatter]], nevnt 1389/1390. Ei Gudrun Håkonsdatter Bolt er nevnt noe før, men dette ser ut til å være en sammenblanding.
* [[Katarine på Nonneseter|Katarine]], nevnt mellom 1418 og 1439.
* [[Eilin Jonsdatter]], nevnt mellom 1459 og 1476.
* [[Ingrid Bjørnsdatter på Nonneseter|Ingrid Bjørnsdatter]], nevnt som ''electa'' i 1485, som abbedisse fram til 1500.
* [[Margrete Nilsdatter på Nonneseter|Margrete Nilsdatter]] nevnt mellom 1510 og 1520.
* [[Karen Eriksdatter på Nonneseter|Karen Eriksdatter]], nevnt mellom 1530 og 1537.
* [[Elen Halvardsdatter på Nonneseter|Elen Halvardsdatter]], nevnt 1544.


==Kristin Lavransdatter==
==Kristin Lavransdatter==


I [[Sigrid Undset]]s roman ''Kransen'', det første bindet i trilogien om Kristin Lavransdatter, bodde Kristin i Nonneseter kloster.
I [[Sigrid Undset]]s roman ''Kransen'', det første bindet i trilogien om Kristin Lavransdatter, bodde Kristin i Nonneseter kloster. Hun ble sendt dit av foreldrene i 1318 for å hospitere et år.


==Referanser==
==Referanser==
Linje 17: Linje 42:
==Litteratur==
==Litteratur==


* ''Akershusregisteret af 1622 : fortegnelse''. Utg. af Den norske historiske Kildeskriftkommission ved G. Tank. Kra., 1916. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].
* Inntjore, Hilde: ''Nonneseter''. Utg. Høgskolen i Agder. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014093038003}}.
* Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i Fortidsminneforeningens årbok 1997, Oslo 1987 [http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_02 (digital versjon)]
* Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i Fortidsminneforeningens årbok 1997, Oslo 1987 [http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_02 (digital versjon)]
* {{WP-lenke|Nonneseter kloster i Oslo|nb}}
*{{WP-lenke|Nonneseter kloster i Oslo|nb}}.
 
* {{kulturminne|32214}}.
==Eksterne lenker==
 
* {{kulturminne|32214}}


{{artikkelkoord|59.908905|N|10.768087|Ø}}
{{artikkelkoord|59.908905|N|10.768087|Ø}}


[[Kategori:Klostre]]
[[Kategori:Klostre]]
[[Kategori:Klostre før reformasjonen]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Grønland (Oslo)]]
[[Kategori:Grønland (Oslo)]]
Linje 33: Linje 59:
[[Kategori:Opphør i 1547]]
[[Kategori:Opphør i 1547]]
[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
{{bm}}