Skribenter
660
redigeringer
la til fotnote om benkestok, føy gjerne til motstridende kilder
m (reflist i to spalter) |
(la til fotnote om benkestok, føy gjerne til motstridende kilder) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
=== Slekten Falch === | === Slekten Falch === | ||
[[Bilde:Maren Falchs gravplate.jpg|thumb|left|Gravplata til Maren Falch. {{byline|Børge Evensen}}]] | [[Bilde:Maren Falchs gravplate.jpg|thumb|left|Gravplata til Maren Falch. {{byline|Børge Evensen}}]] | ||
Slekten Falch kom til å prege Nord-Herøy i flere generasjoner. Peter Jacobsen Falch (død [[1643]]) var fogd på Helgeland, og antagelig bosatt på Nord-Herøy fra tiltredelsen av embetet i [[1618]] til [[1629]]. Han var gift med Anna Jonsdotter (d. [[1673]]), hvis opphav er usikkert. Falch underla seg mange eiendommer på Helgeland. Han prøvde også å få hand om embetsgården Nord-Herøy, som da var [[krongods]]. Det fikk han ikke, og han flyttet til sist over til [[Tjøtta]]. Enken styrte godset etter mannens død, og overtok også hans ansvar som verge for kirkene i [[Vefsn]], Tjøtta og Herøy. Anna Jonsdotter og Peter Falch fikk ni barn. To av sønnene ble prester, og én sorenskriver, mens «døtrene rodde seg godt fram med dei giftemål dei gjorde», som Paul Solheim skriver.<ref>Coldevin 1943, side 157; Solheim 1986, sidene 5-6.</ref> | Slekten Falch kom til å prege Nord-Herøy i flere generasjoner. Peter Jacobsen Falch (død [[1643]]) var fogd på Helgeland, og antagelig bosatt på Nord-Herøy fra tiltredelsen av embetet i [[1618]] til [[1629]]. Han var gift med Anna Jonsdotter (d. [[1673]]), hvis opphav er usikkert<ref>Axel Coldevin (1943, side 157) kaller henne Anna Jonsdatter ''Benkestok'', "datter av Jon Trondssøn til Meløy".</ref>. Falch underla seg mange eiendommer på Helgeland. Han prøvde også å få hand om embetsgården Nord-Herøy, som da var [[krongods]]. Det fikk han ikke, og han flyttet til sist over til [[Tjøtta]]. Enken styrte godset etter mannens død, og overtok også hans ansvar som verge for kirkene i [[Vefsn]], Tjøtta og Herøy. Anna Jonsdotter og Peter Falch fikk ni barn. To av sønnene ble prester, og én sorenskriver, mens «døtrene rodde seg godt fram med dei giftemål dei gjorde», som Paul Solheim skriver.<ref>Coldevin 1943, side 157; Solheim 1986, sidene 5-6.</ref> | ||
Datteren Margrethe ble gift med Jesper Hanssøn Richard, som var fogd fra [[1647]]. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på [[Torget]], som også var krongods.<ref>P. Solheim, "Den gamle bygda", side 5 og 1986, side 6-7.</ref> Baron [[Peder Jespersen]] ble født på Nord-Herøy, i følge [[Albert Chr. Dass]]<ref>K. Jakobsen, 1979.</ref>. | Datteren Margrethe ble gift med Jesper Hanssøn Richard, som var fogd fra [[1647]]. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på [[Torget]], som også var krongods.<ref>P. Solheim, "Den gamle bygda", side 5 og 1986, side 6-7.</ref> Baron [[Peder Jespersen]] ble født på Nord-Herøy, i følge [[Albert Chr. Dass]]<ref>K. Jakobsen, 1979.</ref>. | ||