28 932
redigeringer
lenke
Ingen redigeringsforklaring |
(lenke) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
{{sitat|Så langt vår viten rekker, har Nord-Herøy hørt med i kretsen av embetsgårder og storgårder. Likevel var den ikke av de største og beste i Nordland. I 1723 ble den karakterisert som våt og dårlig til sæd, god til høy, men meget tungdreven.[...] Kornet var dengang en hovedsak. Derfor var vel gården satt så lavt som til 3 våg, skjønt det fulgte en del små "herligheter" med den. Den hadde bra egg- og dunvær, litt småskog til husbehov - det hadde ikke alle gårdene - og det var lett for fisk.|<small>Axel Coldevin i «Jordegods og storgårder"<ref>Coldevin 1943, side 164.</ref></small>}} <onlyinclude> | {{sitat|Så langt vår viten rekker, har Nord-Herøy hørt med i kretsen av embetsgårder og storgårder. Likevel var den ikke av de største og beste i Nordland. I 1723 ble den karakterisert som våt og dårlig til sæd, god til høy, men meget tungdreven.[...] Kornet var dengang en hovedsak. Derfor var vel gården satt så lavt som til 3 våg, skjønt det fulgte en del små "herligheter" med den. Den hadde bra egg- og dunvær, litt småskog til husbehov - det hadde ikke alle gårdene - og det var lett for fisk.|<small>Axel Coldevin i «Jordegods og storgårder"<ref>Coldevin 1943, side 164.</ref></small>}} <onlyinclude> | ||
Nord-Herøy var lenge et sentralt sted på [[Helgeland]]. Stedet har god havn, og ligger nært både den indre og den ytre leia. Her holdt kongens [[sysselmann]] på Helgeland til i deler av middelalderen, og her møttes de 36 fremstående helgelendingene som ønsket å gå ut av [[Danmark-Norge|unionen]] med [[Danmark]] i [[1564]] ([[Herøy kommune (Nordland)#Historiske begivenheter|flere detaljer her]]). Selve gården var en tid krongods og embetsgård for [[fogd|fogdene]], senere også tilholdssted for godsforpaktere, [[proprietær|proprietærer]], storbønder og handelsmenn. Silvalen lenger sør på øya har hatt lokale sentrumsfunksjoner siden slutten på 1800-tallet, bl.a. er det her lensmann og lege har holdt til. </onlyinclude><ref>Coldevin 1943, side 156; Solheim, "Den gamle bygda", side 4 og 1986.</ref> På Tjuvholmen i Herøysundet skal det ha vært [[rettersted]] i gammel tid.<ref>Notat av Harald E. Lund, datert juli 1963, i Topografisk arkiv, Vitenskapsmuseet, Trondheim.</ref> | Nord-Herøy var lenge et sentralt sted på [[Helgeland]]. Stedet har god havn, og ligger nært både den indre og den ytre leia. Her holdt kongens [[sysselmann]] på Helgeland til i deler av middelalderen, og her møttes de 36 fremstående helgelendingene som ønsket å gå ut av [[Danmark-Norge|unionen]] med [[Danmark]] i [[1564]] ([[Herøy kommune (Nordland)#Historiske begivenheter|flere detaljer her]]). Selve gården var en tid krongods og embetsgård for [[fogd|fogdene]], senere også tilholdssted for godsforpaktere, [[proprietær|proprietærer]], storbønder og handelsmenn. Silvalen lenger sør på øya har hatt lokale sentrumsfunksjoner siden slutten på 1800-tallet, bl.a. er det her lensmann og lege har holdt til. </onlyinclude><ref>Coldevin 1943, side 156; Solheim, "Den gamle bygda", side 4 og 1986.</ref> På Tjuvholmen i Herøysundet skal det ha vært [[rettersted]] i gammel tid.<ref>Notat av Harald E. Lund, datert juli 1963, i Topografisk arkiv, [[Vitenskapsmuseet]], Trondheim.</ref> | ||
== Nord-Herøy gård == | == Nord-Herøy gård == | ||