Nordal Wille: Forskjell mellom sideversjoner

lenker
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Hobøl kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Hobøl»)
(lenker)
 
Linje 10: Linje 10:
Wille begynte på  reallærerstudiet, men avbrøt etter kort tid til fordel for en forskerkarriere med fokus på ferskvannsalger. Denne utdannelsen måtte skje i utlandet, og han gikk i lære hos forskere i Norden og Tyskland, med fokus på  plantesystematikk, -morfologi, -anatomi og -fysiologi.
Wille begynte på  reallærerstudiet, men avbrøt etter kort tid til fordel for en forskerkarriere med fokus på ferskvannsalger. Denne utdannelsen måtte skje i utlandet, og han gikk i lære hos forskere i Norden og Tyskland, med fokus på  plantesystematikk, -morfologi, -anatomi og -fysiologi.


Mellom 1883 og 1889 forsket og underviste Wille først ved Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm, deretter ved Stockholms högskola. Fra 1889 var han lærer i botanikk ved [[Norges Landbrukshøgskole|Den høiere landbruksskole]] på Ås. I 1893 fikk han et professorat i botanikk ved [[Universitetet i Oslo|universitetet i Kristiania]]. Han ble bestyrer for den botaniske hagen på Tøyen, og bosatte seg også der ([[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] 23).
Mellom 1883 og 1889 forsket og underviste Wille først ved Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm, deretter ved Stockholms högskola. Fra 1889 var han lærer i botanikk ved [[Norges Landbrukshøgskole|Den høiere landbruksskole]] på Ås. I 1893 fikk han et professorat i botanikk ved [[Universitetet i Oslo|universitetet i Kristiania]]. Han ble bestyrer for den [[Botanisk hage (Oslo)|botaniske hagen]] på Tøyen, og bosatte seg også der ([[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] 23).


Nordal Wille Wille innførte nye forskningsretninger innen botanikken ved universitetet. I 1895 fikk han opprettet et laboratorium, og han gjorde Botanisk hage mer pedagogisk for både studenter og publikum. Undervisningen ble under Wille også bredere anlagt.  Han var dessuten aktiv både i reformen av examen philosophicum og i innføringen av hovedfag.  
Nordal Wille Wille innførte nye forskningsretninger innen botanikken ved universitetet. I 1895 fikk han opprettet et laboratorium, og han gjorde Botanisk hage mer pedagogisk for både studenter og publikum. Undervisningen ble under Wille også bredere anlagt.  Han var dessuten aktiv både i reformen av examen philosophicum og i innføringen av hovedfag.  


Fra 1898 ble Wille også bestyrer for Botanisk museum. De naturvitenskapelige museumssamlingene hadde ikke lenger plass i universitetets sentrumsbygninger, og sammen med kollegaen, geologen [[Waldemar Christofer Brøgger]],  fikk han  opprettet nye museer tilknyttet Botanisk hage på Tøyen.  
Fra 1898 ble Wille også bestyrer for [[Botanisk museum (Oslo)|Botanisk museum]]. De naturvitenskapelige museumssamlingene hadde ikke lenger plass i universitetets sentrumsbygninger, og sammen med kollegaen, geologen [[Waldemar Christofer Brøgger]],  fikk han  opprettet nye museer tilknyttet Botanisk hage på Tøyen.  


Wille var også strekt engasjert utenom sitt virke ved universitetet. Han organiserte sommerkurs for folkeskolelærere, og holdt foredrag i arbeiderakademiene. Han var  sentral i utarbeidelsen av naturfredningsloven av 1910 og i opprettelsen av Landsforeningen for naturfredning (nå Norges Naturvernforbund). 1911–1913 var han leder for Grünerløkken Høire, og han satt i Kristiania bystyre. Skolehager og ''Arbeidsstuer for børn'' var andre av hjertesakene hans.
Wille var også strekt engasjert utenom sitt virke ved universitetet. Han organiserte sommerkurs for folkeskolelærere, og holdt foredrag i arbeiderakademiene. Han var  sentral i utarbeidelsen av naturfredningsloven av 1910 og i opprettelsen av Landsforeningen for naturfredning (nå [[Norges Naturvernforbund]]). 1911–1913 var han leder for Grünerløkken Høire, og han satt i Kristiania bystyre. Skolehager og ''Arbeidsstuer for børn'' var andre av hjertesakene hans.


Nordal Wille ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1904.
Nordal Wille ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1904.
25 486

redigeringer