Skribenter
23 489
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Nygård) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | | kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 22 | | gnr = 22 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
| bruk = 6 | | bruk = 6 | ||
| type = [[Matrikkelgård]] | | type = [[Matrikkelgård]] | ||
| gateadr = [[Griniveien (Bærum)|Griniveien]] 365–371 | | gateadr = [[Griniveien (Oslo og Bærum)|Griniveien]] 365–371 | ||
| postnr = 1356 Bekkestua | | postnr = 1356 Bekkestua | ||
}} | }} | ||
'''[[Nordhaug (Bærum gnr 22)|Nordhaug]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 22. Den har adresse [[Griniveien (Bærum)|Griniveien]] 365–371. Eldre skrivemåter er ''Haughi'', ''Haugi'' og ''Houg''. | '''[[Nordhaug (Bærum gnr 22)|Nordhaug]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 22. Den har adresse [[Griniveien (Oslo og Bærum)|Griniveien]] 365–371. Eldre skrivemåter er ''Haughi'', ''Haugi'' og ''Houg''. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Gården var [[kirkegods]] i [[middelalderen]], med gårdsparter tilhørende [[Oslo bispestol|bispestolen i Oslo]], [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] og [[Oslo hospital]]. I 1700 nevnes Linderud som underbruk av Haug. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] lå nordøst for gården, på dagens friareal [[Stubberud skogpark]]. Gården leverte i 1602, sammen med [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]], 42 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Haug hadde, sammen med [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]], sag i [[Øverlandselva]]. I 1826 var Haug på 295 dekar og hadde en besetning på 4 hester, 11 storfe og 21 sauer. Gården ble i 1838 delt i Nordre Haug, bruksnr. 1, og Søndre Haug, bruksnr. 4. Oberst Egeberg Ottesen kjøpte Nordre Haug rundt 1900. For å unngå forveksling med andre Haug-gårder i Bærum tok han i bruk navnet Nordhaug. Uthusbygningen med tårn ble oppført i 1917. | Gården var [[kirkegods]] i [[middelalderen]], med gårdsparter tilhørende [[Oslo bispestol|bispestolen i Oslo]], [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] og [[Oslo hospital]]. I 1700 nevnes Linderud som underbruk av Haug. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] lå nordøst for gården, på dagens friareal [[Stubberud skogpark]]. Gården leverte i 1602, sammen med [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]], 42 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Haug hadde, sammen med [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]], sag i [[Øverlandselva]]. I 1826 var Haug på 295 dekar og hadde en besetning på 4 hester, 11 storfe og 21 sauer. Gården ble i 1838 delt i Nordre Haug, bruksnr. 1, og Søndre Haug, bruksnr. 4. Oberst Egeberg Ottesen kjøpte Nordre Haug rundt 1900. For å unngå forveksling med andre Haug-gårder i Bærum tok han i bruk navnet Nordhaug. Uthusbygningen med tårn ble oppført i 1917. | ||
{{thumb|Stubberud skogpark Bærum 2016.JPG|Gårdens kalkovn lå i dagens [[Stubberud skogpark]].|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | {{thumb|Stubberud skogpark Bærum 2016.JPG|Gårdens kalkovn lå i dagens [[Stubberud skogpark]].|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | ||
I 1929 overdro eieren disposisjonsretten av området øst for Griniveien til Østlandske Naturvernforening, en av de første naturfredningene i Norge. Området ble lenge kalt «Obersthagan», senere «Fredaskogen» og Stubberud skogpark, som er områdets offisielle navn. [[Bærum kommune]] har overtatt ansvaret for det flotte friarealet. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Nordhaug oppført med 400 dekar dyrket jord og 900 dekar skog, 85 frukttrær og 64 bærbusker, 6 hester, 68 kyr, 35 sauer og 2 geiter. Nordhaug ridesenter, bruksnr. 9, ble fraskilt i 1969. Senteret oppførte en ridehall og utendørs rideanlegg; senere ombygd til golfanlegg. | I 1929 overdro eieren disposisjonsretten av området øst for Griniveien til Østlandske Naturvernforening, en av de første naturfredningene i Norge. Området ble lenge kalt «Obersthagan», senere «Fredaskogen» og Stubberud skogpark, som er områdets offisielle navn. [[Bærum kommune]] har overtatt ansvaret for det flotte friarealet. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Nordhaug oppført med 400 dekar dyrket jord og 900 dekar skog, 85 frukttrær og 64 bærbusker, 6 hester, 68 kyr, 35 sauer og 2 geiter. | ||
Under [[andre verdenskrig]] ble deler av gården overtatt av okkupasjonsmakten og [[Luftwaffe]] etablerte et våpendeponi på gårdens område, bygget av en utekommando fra [[Grini fangeleir]] i tiden fra 3. april til 31. august 1944. | |||
Nordhaug ridesenter, bruksnr. 9, ble fraskilt i 1969. Senteret oppførte en ridehall og utendørs rideanlegg; senere ombygd til golfanlegg. | |||
== Søndre Haug == | == Søndre Haug == | ||
| Linje 60: | Linje 64: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*{{Bærum historie}} | *{{Bærum historie}} | ||
* {{Vollestad Grini}}, s. 224 | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.9366966|N|10.5741593|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9366966|N|10.5741593|Ø}} | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Hosle]] | |||