Nordhaug (Bærum gnr 22)
| Nordhaug | |
|---|---|
| |
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1924).
| |
| Alt. navn: | Haug |
| Rydda: | Eldre jernalder |
| Sted: | Hosle |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 22 |
| Ant. bruksnr.: | 6 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Griniveien 365–371 |
| Postnummer: | 1356 Bekkestua |
Nordhaug er en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnr. 22. Den har adresse Griniveien 365–371. Eldre skrivemåter er Haughi, Haugi og Houg.
Historie
Gården var kirkegods i middelalderen, med gårdsparter tilhørende bispestolen i Oslo, Mariakirken og Oslo hospital. I 1700 nevnes Linderud som underbruk av Haug. Gårdens kalkovn lå nordøst for gården, på dagens friareal Stubberud skogpark. Gården leverte i 1602, sammen med Haslum, 42 tonn kalk til Akershus festning. Haug hadde, sammen med Øverland, sag i Øverlandselva. I 1826 var Haug på 295 dekar og hadde en besetning på 4 hester, 11 storfe og 21 sauer. Gården ble i 1838 delt i Nordre Haug, bruksnr. 1, og Søndre Haug, bruksnr. 4. Oberst Egeberg Ottesen kjøpte Nordre Haug rundt 1900. For å unngå forveksling med andre Haug-gårder i Bærum tok han i bruk navnet Nordhaug. Uthusbygningen med tårn ble oppført i 1917.
I 1929 overdro eieren disposisjonsretten av området øst for Griniveien til Østlandske Naturvernforening, en av de første naturfredningene i Norge. Området ble lenge kalt «Obersthagan», senere «Fredaskogen» og Stubberud skogpark, som er områdets offisielle navn. Bærum kommune har overtatt ansvaret for det flotte friarealet. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Nordhaug oppført med 400 dekar dyrket jord og 900 dekar skog, 85 frukttrær og 64 bærbusker, 6 hester, 68 kyr, 35 sauer og 2 geiter.
Under andre verdenskrig ble deler av gården overtatt av okkupasjonsmakten og Luftwaffe etablerte et våpendeponi på gårdens område, bygget av en utekommando fra Grini fangeleir i tiden fra 3. april til 31. august 1944.
Nordhaug ridesenter, bruksnr. 9, ble fraskilt i 1969. Senteret oppførte en ridehall og utendørs rideanlegg; senere ombygd til golfanlegg.
Søndre Haug
Bruket Søndre Haug, bruksnr. 4, ble i 1838 solgt til Peter Øverland. Jordveien øst for Griniveien ble senere kjøpt tilbake av Haug, den øvrige innmarka er senere drevet sammen med Øverland, siden andre verdenskrig av Selskapet for Norges Vel (SNV).
Bærum kommune kjøpte Søndre Haug med 21 dekar til oppføringen av Haug skole, som ble innviet i 1865. Ny skolebygning ble oppført i 1905 og den gamle tatt i bruk som lærerbolig. Frem til 1922 ble det undervist i håndarbeid og sløyd i drengestua på Nedre Haga.
Forsøksgymnaset i Bærum hadde tilhold i Haug skoles lokaler 1969–82. Senere leietakere har vært Heimevernet og Bærum Trekkhundklubb. Haug skole- og ressurssenter er nå oppført på Haug skoles grunn.
Plasser og bruk under Haug
Under Haug hørte plassene Petersborg, Stubberud, Nordenga, Moen, Sæteren og Nygård.
Petersborg
Petersborg eies av SNV og er en av få husmannsplasser i Bærum der husene er tatt vare på.
Stubberud
Tuftene etter plassen Stubberud er å finne innen skogparken. Tyskerne hadde ammunisjonslager, «Muningelände», her under andre verdenskrig. Rideveiene i området stammer fra denne virksomheten.
Nordenga
Nordenga lå lengst nord i skogparken, jordveien ble delt av Griniveien rundt 1890.
Moen
Moen lå langs dagens skiløype fra Haga mot Nygård, like ved Moløkkbekken, som er grense mot Nedre Haga.
Sæteren
Sæteren, opprinnelig Haugsæteren, bruksnr. 6, var opprinnelig seter, senere husmannsplass og gård. Allmenningen «Haugseter skog» er nevnt i tingreferat fra 1735. Sæteren ble i 1939 registrert med 65 dekar dyrket jord, 103 dekar skog og 16 dekar «annet».
Nygård
Nygård, bruksnr. 2, ble i 1843 solgt til husmannen Hans Svensen. SNV kjøpte småbruket rundt 1960 og solgte det til Bærum kommune i 1995, drevet som serveringssted siden 2001.
Kilder
- Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, 2012, ISBN 978-82-92210-10-9.
- Vollestad, Per: Livet på Grini, Kagge forlag 2020, Oslo, ISBN 978-82-489-2644-3, s. 224
|
Nordhaug (Bærum gnr 22) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |