Nordhaug (Bærum gnr 22): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(bilde)
Ingen redigeringsforklaring
 
(26 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Gården '''[[Nordhaug (gård i Østre Bærum)|Nordhaug]]''', gårdsnr. 22 i Østre Bærum, [[Griniveien (Bærum)|Griniveien]] 365–371. Eldre skrivemåter er ''Haughi'', ''Haugi'' og ''Houg''. Gården var [[kirkegods]] i [[middelalderen]], med gårdsparter tilhørende [[Oslo bispestol|bispestolen i Oslo]], [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] og [[Oslo hospital]]. I 1700 nevnes Linderud som underbruk av Haug. Gårdens kalkovn lå nordøst for gården, på dagens friareal [[Stubberud skogpark]]. Gården leverte i 1602, sammen med [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]], 42 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Haug hadde, sammen med [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]], sag i [[Øverlandselva]]. I 1826 var Haug på 295 dekar og hadde en besetning på 4 hester, 11 storfe og 21 sauer. Gården ble i 1838 delt i Nordre Haug, bruksnr. 1, og Søndre Haug, bruksnr. 4. Oberst Egeberg Ottesen kjøpte Nordre Haug rundt 1900. For å unngå forveksling med andre Haug-gårder i Bærum tok han i bruk navnet Nordhaug. Uthusbygningen med tårn ble oppført i 1917.
{{Infoboks gard
| målform      = bm
| bgfarge      =
| navn          = Nordhaug
| bilde        = Nordre Haug gård Bærum.jpg
| bildetekst    = {{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1924}}
| altnavn      = Haug
| førstnevnt    =
| ryddet        = [[Eldre jernalder]]
| utskilt      =
| sted          = [[Hosle (strøk i Bærum)|Hosle]]
| sokn          =
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr          = 22
| bnr          =
| areal        =
| bruk          = 6
| type          = [[Matrikkelgård]]
| gateadr      = [[Griniveien (Oslo og Bærum)|Griniveien]] 365–371
| postnr        = 1356 Bekkestua
}}
'''[[Nordhaug (Bærum gnr 22)|Nordhaug]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 22. Den har adresse [[Griniveien (Oslo og Bærum)|Griniveien]] 365–371. Eldre skrivemåter er ''Haughi'', ''Haugi'' og ''Houg''.  
 
== Historie ==
Gården var [[kirkegods]] i [[middelalderen]], med gårdsparter tilhørende [[Oslo bispestol|bispestolen i Oslo]], [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] og [[Oslo hospital]]. I 1700 nevnes Linderud som underbruk av Haug. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] lå nordøst for gården, på dagens friareal [[Stubberud skogpark]]. Gården leverte i 1602, sammen med [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]], 42 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Haug hadde, sammen med [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]], sag i [[Øverlandselva]]. I 1826 var Haug på 295 dekar og hadde en besetning på 4 hester, 11 storfe og 21 sauer. Gården ble i 1838 delt i Nordre Haug, bruksnr. 1, og Søndre Haug, bruksnr. 4. Oberst Egeberg Ottesen kjøpte Nordre Haug rundt 1900. For å unngå forveksling med andre Haug-gårder i Bærum tok han i bruk navnet Nordhaug. Uthusbygningen med tårn ble oppført i 1917.
{{thumb|Stubberud skogpark Bærum 2016.JPG|Gårdens kalkovn lå i dagens [[Stubberud skogpark]].|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
{{thumb|Stubberud skogpark Bærum 2016.JPG|Gårdens kalkovn lå i dagens [[Stubberud skogpark]].|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
I 1929 overdro eieren disposisjonsretten av området øst for Griniveien til Østlandske Naturvernforening, en av de første naturfredningene i Norge. Området ble lenge kalt «Obersthagan», senere «Fredaskogen» og Stubberud skogpark, som er områdets offisielle navn. [[Bærum kommune]] har overtatt ansvaret for det flotte friarealet. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Nordhaug oppført med 400 dekar dyrket jord og 900 dekar skog, 85 frukttrær og 64 bærbusker, 6 hester, 68 kyr, 35 sauer og 2 geiter. Nordhaug ridesenter, bruksnr. 9, ble fraskilt i 1969. Senteret oppførte en ridehall og utendørs rideanlegg; senere ombygd til golfanlegg.
I 1929 overdro eieren disposisjonsretten av området øst for Griniveien til Østlandske Naturvernforening, en av de første naturfredningene i Norge. Området ble lenge kalt «Obersthagan», senere «Fredaskogen» og Stubberud skogpark, som er områdets offisielle navn. [[Bærum kommune]] har overtatt ansvaret for det flotte friarealet. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Nordhaug oppført med 400 dekar dyrket jord og 900 dekar skog, 85 frukttrær og 64 bærbusker, 6 hester, 68 kyr, 35 sauer og 2 geiter.  
 
Under [[andre verdenskrig]] ble deler av gården overtatt av okkupasjonsmakten og [[Luftwaffe]] etablerte et  våpendeponi på gårdens område, bygget av en utekommando fra [[Grini fangeleir]] i tiden fra 3. april til 31. august 1944.
 
Nordhaug ridesenter, bruksnr. 9, ble fraskilt i 1969. Senteret oppførte en ridehall og utendørs rideanlegg; senere ombygd til golfanlegg.


== Søndre Haug ==
== Søndre Haug ==
 
{{thumb|Haug skole, Bærum - no-nb digifoto 20160414 00596 NB NS NM 08472.jpg|Søndre Haug|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Bruket Søndre Haug, bruksnr. 4, ble i 1838 solgt til Peter Øverland. Jordveien øst for Griniveien ble senere kjøpt tilbake av Haug, den øvrige innmarka er senere drevet sammen med Øverland, siden [[andre verdenskrig]] av Selskapet for Norges Vel (SNV).
{{thumb|Haug skole, Bærum - no-nb digifoto 20160414 00597 NB NS NM 08473.jpg|Den første Haug skole|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Bruket Søndre Haug, bruksnr. 4, ble i 1838 solgt til Peter Øverland. Jordveien øst for Griniveien ble senere kjøpt tilbake av Haug, den øvrige innmarka er senere drevet sammen med Øverland, siden [[andre verdenskrig]] av [[Selskapet for Norges Vel]] (SNV).


Bærum kommune kjøpte Søndre Haug med 21 dekar til oppføringen av [[Haug skole- og ressurssenter|Haug skole]], som ble innviet i 1865. Ny skolebygning ble oppført i 1905 og den gamle tatt i bruk som lærerbolig. Frem til 1922 ble det undervist i håndarbeid og sløyd i drengestua på Nedre Haga.
Bærum kommune kjøpte Søndre Haug med 21 dekar til oppføringen av [[Haug skole- og ressurssenter|Haug skole]], som ble innviet i 1865. Ny skolebygning ble oppført i 1905 og den gamle tatt i bruk som lærerbolig. Frem til 1922 ble det undervist i håndarbeid og sløyd i drengestua på Nedre Haga.


Forsøksgymnaset i Bærum hadde tilhold i Haug skoles lokaler 1969–82. Senere leietakere har vært Heimevernet og Bærum Trekkhundklubb. [[Haug skole- og ressurssenter]] er nå oppført på Haug skoles grunn.
[[Forsøksgymnaset i Bærum]] hadde tilhold i Haug skoles lokaler 1969–82. Senere leietakere har vært Heimevernet og Bærum Trekkhundklubb. [[Haug skole- og ressurssenter]] er nå oppført på Haug skoles grunn.


== Plasser og bruk under Haug ==
== Plasser og bruk under Haug ==
Linje 15: Linje 45:


=== Petersborg ===
=== Petersborg ===
Petersborg eies av SNV og er en av få husmannsplasser i Bærum der husene er tatt vare på.
[[Petersborg under Nordhaug|Petersborg]] eies av SNV og er en av få husmannsplasser i Bærum der husene er tatt vare på.


=== Stubberud===
=== Stubberud===
Linje 24: Linje 54:


=== Moen ===
=== Moen ===
Moen lå langs dagens skiløype fra Haga mot Nygård, like ved Moløkkbekken, som er grense mot Nedre Haga.
[[Moen under Nordhaug|Moen]] lå langs dagens skiløype fra Haga mot Nygård, like ved Moløkkbekken, som er grense mot Nedre Haga.


=== Sæteren===
=== Sæteren===
Sæteren, opprinnelig Haugsæteren, bruksnr. 6, var opprinnelig seter, senere husmannsplass og gård. Allmenningen «Haugseter skog» er nevnt i tingreferat fra 1735. Sæteren ble i 1939 registrert med 65 dekar dyrket jord, 103 dekar skog og 16 dekar «annet».
[[Sæteren (Bærum gnr 96/6)|Sæteren]], opprinnelig Haugsæteren, bruksnr. 6, var opprinnelig seter, senere husmannsplass og gård. Allmenningen «Haugseter skog» er nevnt i tingreferat fra 1735. Sæteren ble i 1939 registrert med 65 dekar dyrket jord, 103 dekar skog og 16 dekar «annet».


=== Nygård===
=== Nygård===
Nygård, bruksnr. 2, ble i 1843 solgt til husmannen Hans Svensen. SNV kjøpte småbruket rundt 1960 og solgte det til Bærum kommune i 1995, drevet som serveringssted siden 2001.
[[Nygård (Bærumsmarka)|Nygård]], bruksnr. 2, ble i 1843 solgt til husmannen Hans Svensen. SNV kjøpte småbruket rundt 1960 og solgte det til Bærum kommune i 1995, drevet som serveringssted siden 2001.


== Kilder ==
*{{Bærum historie}}
* {{Vollestad Grini}}, s. 224
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{artikkelkoord|59.9366966|N|10.5741593|Ø}}
{{artikkelkoord|59.9366966|N|10.5741593|Ø}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Hosle]]
Skribenter
23 489

redigeringer