Skribenter
23 489
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Nordhaug | | navn = Nordhaug | ||
| bilde = | | bilde = Nordre Haug gård Bærum.jpg | ||
| bildetekst = | | bildetekst = {{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1924}} | ||
| altnavn = Haug | | altnavn = Haug | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | | kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 22 | | gnr = 22 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
Linje 18: | Linje 18: | ||
| bruk = 6 | | bruk = 6 | ||
| type = [[Matrikkelgård]] | | type = [[Matrikkelgård]] | ||
| gateadr = [[Griniveien (Bærum)|Griniveien]] 365–371 | | gateadr = [[Griniveien (Oslo og Bærum)|Griniveien]] 365–371 | ||
| postnr = 1356 Bekkestua | | postnr = 1356 Bekkestua | ||
}} | }} | ||
'''[[Nordhaug ( | '''[[Nordhaug (Bærum gnr 22)|Nordhaug]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 22. Den har adresse [[Griniveien (Oslo og Bærum)|Griniveien]] 365–371. Eldre skrivemåter er ''Haughi'', ''Haugi'' og ''Houg''. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Gården var [[kirkegods]] i [[middelalderen]], med gårdsparter tilhørende [[Oslo bispestol|bispestolen i Oslo]], [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] og [[Oslo hospital]]. I 1700 nevnes Linderud som underbruk av Haug. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] lå nordøst for gården, på dagens friareal [[Stubberud skogpark]]. Gården leverte i 1602, sammen med [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]], 42 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Haug hadde, sammen med [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]], sag i [[Øverlandselva]]. I 1826 var Haug på 295 dekar og hadde en besetning på 4 hester, 11 storfe og 21 sauer. Gården ble i 1838 delt i Nordre Haug, bruksnr. 1, og Søndre Haug, bruksnr. 4. Oberst Egeberg Ottesen kjøpte Nordre Haug rundt 1900. For å unngå forveksling med andre Haug-gårder i Bærum tok han i bruk navnet Nordhaug. Uthusbygningen med tårn ble oppført i 1917. | Gården var [[kirkegods]] i [[middelalderen]], med gårdsparter tilhørende [[Oslo bispestol|bispestolen i Oslo]], [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] og [[Oslo hospital]]. I 1700 nevnes Linderud som underbruk av Haug. Gårdens [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] lå nordøst for gården, på dagens friareal [[Stubberud skogpark]]. Gården leverte i 1602, sammen med [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]], 42 tonn kalk til [[Akershus festning]]. Haug hadde, sammen med [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]], sag i [[Øverlandselva]]. I 1826 var Haug på 295 dekar og hadde en besetning på 4 hester, 11 storfe og 21 sauer. Gården ble i 1838 delt i Nordre Haug, bruksnr. 1, og Søndre Haug, bruksnr. 4. Oberst Egeberg Ottesen kjøpte Nordre Haug rundt 1900. For å unngå forveksling med andre Haug-gårder i Bærum tok han i bruk navnet Nordhaug. Uthusbygningen med tårn ble oppført i 1917. | ||
{{thumb|Stubberud skogpark Bærum 2016.JPG|Gårdens kalkovn lå i dagens [[Stubberud skogpark]].|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | {{thumb|Stubberud skogpark Bærum 2016.JPG|Gårdens kalkovn lå i dagens [[Stubberud skogpark]].|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | ||
I 1929 overdro eieren disposisjonsretten av området øst for Griniveien til Østlandske Naturvernforening, en av de første naturfredningene i Norge. Området ble lenge kalt «Obersthagan», senere «Fredaskogen» og Stubberud skogpark, som er områdets offisielle navn. [[Bærum kommune]] har overtatt ansvaret for det flotte friarealet. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Nordhaug oppført med 400 dekar dyrket jord og 900 dekar skog, 85 frukttrær og 64 bærbusker, 6 hester, 68 kyr, 35 sauer og 2 geiter. Nordhaug ridesenter, bruksnr. 9, ble fraskilt i 1969. Senteret oppførte en ridehall og utendørs rideanlegg; senere ombygd til golfanlegg. | I 1929 overdro eieren disposisjonsretten av området øst for Griniveien til Østlandske Naturvernforening, en av de første naturfredningene i Norge. Området ble lenge kalt «Obersthagan», senere «Fredaskogen» og Stubberud skogpark, som er områdets offisielle navn. [[Bærum kommune]] har overtatt ansvaret for det flotte friarealet. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Nordhaug oppført med 400 dekar dyrket jord og 900 dekar skog, 85 frukttrær og 64 bærbusker, 6 hester, 68 kyr, 35 sauer og 2 geiter. | ||
Under [[andre verdenskrig]] ble deler av gården overtatt av okkupasjonsmakten og [[Luftwaffe]] etablerte et våpendeponi på gårdens område, bygget av en utekommando fra [[Grini fangeleir]] i tiden fra 3. april til 31. august 1944. | |||
Nordhaug ridesenter, bruksnr. 9, ble fraskilt i 1969. Senteret oppførte en ridehall og utendørs rideanlegg; senere ombygd til golfanlegg. | |||
== Søndre Haug == | == Søndre Haug == | ||
{{thumb|Haug skole, Bærum - no-nb digifoto 20160414 00596 NB NS NM 08472.jpg|Søndre Haug|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
{{thumb|Haug skole, Bærum - no-nb digifoto 20160414 00597 NB NS NM 08473.jpg|Den første Haug skole|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Haug skole, Bærum - no-nb digifoto 20160414 00597 NB NS NM 08473.jpg|Den første Haug skole|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Bruket Søndre Haug, bruksnr. 4, ble i 1838 solgt til Peter Øverland. Jordveien øst for Griniveien ble senere kjøpt tilbake av Haug, den øvrige innmarka er senere drevet sammen med Øverland, siden [[andre verdenskrig]] av Selskapet for Norges Vel (SNV). | Bruket Søndre Haug, bruksnr. 4, ble i 1838 solgt til Peter Øverland. Jordveien øst for Griniveien ble senere kjøpt tilbake av Haug, den øvrige innmarka er senere drevet sammen med Øverland, siden [[andre verdenskrig]] av [[Selskapet for Norges Vel]] (SNV). | ||
Bærum kommune kjøpte Søndre Haug med 21 dekar til oppføringen av [[Haug skole- og ressurssenter|Haug skole]], som ble innviet i 1865. Ny skolebygning ble oppført i 1905 og den gamle tatt i bruk som lærerbolig. Frem til 1922 ble det undervist i håndarbeid og sløyd i drengestua på Nedre Haga. | Bærum kommune kjøpte Søndre Haug med 21 dekar til oppføringen av [[Haug skole- og ressurssenter|Haug skole]], som ble innviet i 1865. Ny skolebygning ble oppført i 1905 og den gamle tatt i bruk som lærerbolig. Frem til 1922 ble det undervist i håndarbeid og sløyd i drengestua på Nedre Haga. | ||
Forsøksgymnaset i Bærum hadde tilhold i Haug skoles lokaler 1969–82. Senere leietakere har vært Heimevernet og Bærum Trekkhundklubb. [[Haug skole- og ressurssenter]] er nå oppført på Haug skoles grunn. | [[Forsøksgymnaset i Bærum]] hadde tilhold i Haug skoles lokaler 1969–82. Senere leietakere har vært Heimevernet og Bærum Trekkhundklubb. [[Haug skole- og ressurssenter]] er nå oppført på Haug skoles grunn. | ||
== Plasser og bruk under Haug == | == Plasser og bruk under Haug == | ||
Linje 40: | Linje 45: | ||
=== Petersborg === | === Petersborg === | ||
Petersborg eies av SNV og er en av få husmannsplasser i Bærum der husene er tatt vare på. | [[Petersborg under Nordhaug|Petersborg]] eies av SNV og er en av få husmannsplasser i Bærum der husene er tatt vare på. | ||
=== Stubberud=== | === Stubberud=== | ||
Linje 49: | Linje 54: | ||
=== Moen === | === Moen === | ||
Moen lå langs dagens skiløype fra Haga mot Nygård, like ved Moløkkbekken, som er grense mot Nedre Haga. | [[Moen under Nordhaug|Moen]] lå langs dagens skiløype fra Haga mot Nygård, like ved Moløkkbekken, som er grense mot Nedre Haga. | ||
=== Sæteren=== | === Sæteren=== | ||
Sæteren, opprinnelig Haugsæteren, bruksnr. 6, var opprinnelig seter, senere husmannsplass og gård. Allmenningen «Haugseter skog» er nevnt i tingreferat fra 1735. Sæteren ble i 1939 registrert med 65 dekar dyrket jord, 103 dekar skog og 16 dekar «annet». | [[Sæteren (Bærum gnr 96/6)|Sæteren]], opprinnelig Haugsæteren, bruksnr. 6, var opprinnelig seter, senere husmannsplass og gård. Allmenningen «Haugseter skog» er nevnt i tingreferat fra 1735. Sæteren ble i 1939 registrert med 65 dekar dyrket jord, 103 dekar skog og 16 dekar «annet». | ||
=== Nygård=== | === Nygård=== | ||
Nygård, bruksnr. 2, ble i 1843 solgt til husmannen Hans Svensen. SNV kjøpte småbruket rundt 1960 og solgte det til Bærum kommune i 1995, drevet som serveringssted siden 2001. | [[Nygård (Bærumsmarka)|Nygård]], bruksnr. 2, ble i 1843 solgt til husmannen Hans Svensen. SNV kjøpte småbruket rundt 1960 og solgte det til Bærum kommune i 1995, drevet som serveringssted siden 2001. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*{{Bærum historie}} | *{{Bærum historie}} | ||
* {{Vollestad Grini}}, s. 224 | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.9366966|N|10.5741593|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9366966|N|10.5741593|Ø}} | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Hosle]] |