Nordisk Folkereisning i Norge: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Invitasjonen gikk med utgangpunkt i et politisk miljø som fra våren 1930 hadde begynt å møtes hjemme hos Prytz i [[Hafrsfjordsgata (Oslo)|Hafrsfjordsgata]] 7. | Invitasjonen gikk med utgangpunkt i et politisk miljø som fra våren 1930 hadde begynt å møtes hjemme hos Prytz i [[Hafrsfjordsgata (Oslo)|Hafrsfjordsgata]] 7. | ||
På | På stiftelsesmøtet var det 34 personer til stede, og dette var stort sett høyt utdannede folk som leger, advokater, disponenter, næringslivsfolk og offiserer. Ved siden av Prytz var Vidkun Quisling sentral i organisasjonen. Med seg hadde de folk som [[Ragnvald Hvoslef]] (også leder i organisasjonen [[Samfundsvernet]]), [[Herman Harris Aall]], [[Herman Schultz]], [[Adolf Munthe]], [[Halvor Hansson]], [[Johan Bernhard Hjort]] og [[Carl Dietrich Hildisch]]. | ||
På stiftesesmøtet erklærte Prytz at formålet var «å bygge op en politisk doktrine bevisst avledet av vårt folks rasemessige egenart», mens Quisling beskrev folkereisningen som «en religiøst bestemt nasjonal og sosial nordisk bevegelse», som var «veien til vårt norske folks redning og fremgang». | |||
Orgnisasjonen var tenkt å skulle være en lukket og elitepreget nettverk av lukkede klubber i næringsliv, administrasjon, hæren og marinen. Disse skulle forberede en ny forfatning og i en gitt situasjon skulle kunne springe frem som ny maktstruktur i Norge. Etter et par måneder hadde organisasjonen rundt 100 medlemmer. Organisasjonen tok i bruk ''[[Hjulkors|solkorset]]'' som symbol. Dette ble senere videreført av NS. | Orgnisasjonen var tenkt å skulle være en lukket og elitepreget nettverk av lukkede klubber i næringsliv, administrasjon, hæren og marinen. Disse skulle forberede en ny forfatning og i en gitt situasjon skulle kunne springe frem som ny maktstruktur i Norge. Etter et par måneder hadde organisasjonen rundt 100 medlemmer. Organisasjonen tok i bruk ''[[Hjulkors|solkorset]]'' som symbol. Dette ble senere videreført av NS. | ||
Sideversjonen fra 10. jan. 2020 kl. 19:01
Nordisk Folkereisning i Norge ble stiftet i mars 1931 Frederik Prytz og Vidkun Quisling inviterte til dannelse av denne.
Invitasjonen gikk med utgangpunkt i et politisk miljø som fra våren 1930 hadde begynt å møtes hjemme hos Prytz i Hafrsfjordsgata 7.
På stiftelsesmøtet var det 34 personer til stede, og dette var stort sett høyt utdannede folk som leger, advokater, disponenter, næringslivsfolk og offiserer. Ved siden av Prytz var Vidkun Quisling sentral i organisasjonen. Med seg hadde de folk som Ragnvald Hvoslef (også leder i organisasjonen Samfundsvernet), Herman Harris Aall, Herman Schultz, Adolf Munthe, Halvor Hansson, Johan Bernhard Hjort og Carl Dietrich Hildisch.
På stiftesesmøtet erklærte Prytz at formålet var «å bygge op en politisk doktrine bevisst avledet av vårt folks rasemessige egenart», mens Quisling beskrev folkereisningen som «en religiøst bestemt nasjonal og sosial nordisk bevegelse», som var «veien til vårt norske folks redning og fremgang».
Orgnisasjonen var tenkt å skulle være en lukket og elitepreget nettverk av lukkede klubber i næringsliv, administrasjon, hæren og marinen. Disse skulle forberede en ny forfatning og i en gitt situasjon skulle kunne springe frem som ny maktstruktur i Norge. Etter et par måneder hadde organisasjonen rundt 100 medlemmer. Organisasjonen tok i bruk solkorset som symbol. Dette ble senere videreført av NS.
Kilder
- Dahl, Hans Fredrik: Vidkun Quisling : En fører blir til, Aschehoug, Oslo 1991, ISBN 825-74-0904-9. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Heradstveit, Per Øyvind: Quisling - hvem var han?, Hjemmenes forlag 1976, ISBN 827-00-6154-9. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Høidal, Oddvar: Quisling : en studie i landssvik, Universitetsforlaget, 1988, ISBN 820-01 8401 3. Digital versjon på Nettbiblioteket