Skribenter
87 027
redigeringer
→Stiftelse
(passer vel ikke som kategori?) |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Invitasjonen gikk med utgangpunkt i et politisk miljø som fra våren 1930 hadde begynt å møtes hjemme hos Prytz i [[Hafrsfjordsgata (Oslo)|Hafrsfjordsgata]] 7. | Invitasjonen gikk med utgangpunkt i et politisk miljø som fra våren 1930 hadde begynt å møtes hjemme hos Prytz i [[Hafrsfjordsgata (Oslo)|Hafrsfjordsgata]] 7. | ||
På stiftelsesmøtet var det 34 personer til stede, og dette var stort sett høyt utdannede folk som leger, advokater, disponenter, næringslivsfolk og offiserer. Ved siden av Prytz var Vidkun Quisling sentral i organisasjonen. Med seg hadde de folk som [[Ragnvald Hvoslef]] (også leder i organisasjonen [[Samfundsvernet]]), [[Herman Harris Aall]], [[Herman Schultz]], [[Adolf Munthe]], [[Halvor Hansson]], [[Johan Bernhard Hjort]] og [[Carl Dietrich Hildisch]]. | På stiftelsesmøtet var det 34 personer til stede, og dette var stort sett høyt utdannede folk som leger, advokater, disponenter, næringslivsfolk og offiserer. Ved siden av Prytz var Vidkun Quisling sentral i organisasjonen. Med seg hadde de folk som [[Ragnvald Hvoslef (1872–1944)|Ragnvald Hvoslef]] (også leder i organisasjonen [[Samfundsvernet]]), [[Herman Harris Aall]], [[Herman Schultz]], [[Adolf Munthe]], [[Halvor Hansson]], [[Johan Bernhard Hjort]] og [[Carl Dietrich Hildisch]]. | ||
På stiftelsesmøtet erklærte Prytz at formålet var «å bygge op en politisk doktrine bevisst avledet av vårt folks rasemessige egenart», mens Quisling beskrev folkereisningen som «en religiøst bestemt nasjonal og sosial nordisk bevegelse», som var «veien til vårt norske folks redning og fremgang». | På stiftelsesmøtet erklærte Prytz at formålet var «å bygge op en politisk doktrine bevisst avledet av vårt folks rasemessige egenart», mens Quisling beskrev folkereisningen som «en religiøst bestemt nasjonal og sosial nordisk bevegelse», som var «veien til vårt norske folks redning og fremgang». | ||