Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
Begynt på ful omarbeiding og utviding av artikkelen.
mIngen redigeringsforklaring |
(Begynt på ful omarbeiding og utviding av artikkelen.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb| | <onlyinclude>{{thumb|Grytir1NNFA Arne-Terje Sæther.JPG|Nordlands[[fembøring]]en [[Grytir (Fembøring 1992)|Grytir]] på veg til [[Forbundet KYSTEN|KYSTENs]] landstemne i [[Bodø kommune|Bodø]] i [[2006]].|Arne-Terje Sæther}} | ||
'''[[Nordlandsbåt]]''' er fellesnamnet for dei tradisjonelle opne ro- og seglbåtane i [[Nord-Norge]] — frå [[Bindal kommune|Bindal]] på grensa mellom [[Namdalen]] og [[Helgeland]] og nordover til grensa mot [[Russland]]. Nordlandsbåten er, som dei fleste andre tradisjonelle båtane langs kysten, spissgatta. Han er langkjøla, meir eller mindre rakstemnt og relativt rettborda og viser lite geografisk variasjon. </onlyinclude> Historisk sett er '''[[krumstemning]]en''' er den eldste typen. Han har krumma stemnar, hogde bord, karakteristiske kne som går opp i ein boge eller spiss over kjølen, [[skjeggkeip]]ar og råsegl. Overgangen til saga bord kring slutten av 1700-talet førte med seg endring i forma som via nokre tildels farlige overgangstypar endte opp i den moderne nordlandsbåten med råsegl kring 1850-åra; og denne vart så lett omforma ved innføringa av sneiseglet kring slutten av 1800-talet. Innpå 1900-talet vart ein del nordlandsbåtar oppborda og utstyrt med motor, sjå for eksempel [[motoråttring]]. I dag er motoråttringen gått ut av bruk, men det blir bygd både krumstemningar, rettstemna råseglbåtar og rettstemna sneiseglsbåtar. | |||
Nordlandsbåten blir bygd i fleire størrelsar — frå toroms ''kjekser'' og opp til [[fembøringar]] som kan ha opptil seks årepar og enda fleire rom. Den største registrerte fembøringen var på 53 fot. [[Bindalsbåt]]ane og [[ranværingsbåt]]ane blir tradisjonelt bygd i [[gran]], medan [[saltværingsbåt]]ane tradisjonelt blir bygd i [[fuu]]. | |||
{{thumb|Regatta i Harstad 1891.jpg|Under Harstad-markedet 1891 ble [[Harstad]]s første regatta arrangert. Deltagende fartøy var i hovedsak tre og fireroms nordlandsbåter, de vi ser i forgrunnen her er imidlertid båter som var til salgs. I bakgrunnen ses Bergenske Dampskipsselskaps D/S «Neptun» - og derav kan vi også tidfeste bildet til 17. juni 1891, etter som avisa [[Tromsø Amtstidende]] for søndag 21. juni hadde en notis om at 60 turister steg i land fra båten «i onsdags» og så seg omkring i "Byen" og på markedslivet. Foto:[[Harald O. Hanssen]]}} | {{thumb|Regatta i Harstad 1891.jpg|Under Harstad-markedet 1891 ble [[Harstad]]s første regatta arrangert. Deltagende fartøy var i hovedsak tre og fireroms nordlandsbåter, de vi ser i forgrunnen her er imidlertid båter som var til salgs. I bakgrunnen ses Bergenske Dampskipsselskaps D/S «Neptun» - og derav kan vi også tidfeste bildet til 17. juni 1891, etter som avisa [[Tromsø Amtstidende]] for søndag 21. juni hadde en notis om at 60 turister steg i land fra båten «i onsdags» og så seg omkring i "Byen" og på markedslivet. Foto:[[Harald O. Hanssen]]}} | ||
== | == Størrelse == | ||
Benevnelsen eller størrelsen på båtene vil være litt forskjellig i forhold til hvilken båttradisjon som man tilhører. Det er som oftest dialekten som utgjør forskjellen på benevnelsen. Størrelsen på nordlandsbåtene benevnes i hovedregel på følgende måte: | Benevnelsen eller størrelsen på båtene vil være litt forskjellig i forhold til hvilken båttradisjon som man tilhører. Det er som oftest dialekten som utgjør forskjellen på benevnelsen. Størrelsen på nordlandsbåtene benevnes i hovedregel på følgende måte: | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||