Nordlandsgeit: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Nordlandsgeit]]''' var ein av dei fire norske geiterasane som (saman med [[saanengeit]]) er opphavet til [[norsk mjølkegeit]]. Jamt over var nordlandsgeitene relativt like dei blåe og hornute [[vestlandsgeit]]ene,<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> men det var tydelig lokal variasjon.<noinclude><ref name="Høie/Tilrem"/></noinclude> Typisk levandevekt var 40–45 kg.<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> [[Misvær fjøsregnskapslag]] oppgav i [[1940]] ei årlig middelmjølkmengd på 390 kg og feittprosent på 3 %,<noinclude><ref name="Høie/Tilrem">s. 418 av {{Høie/Tilrem 1951}}</ref></noinclude> medan Skjervold (1962) oppgjev same feittprosent, men middelmjølkmengd på 430 kg.<noinclude><ref name="Skjervold">s. 373 av {{Skjervold 1962}}</ref></noinclude> Ei utfordring ved kjeldene er at dei i gjerne grupperer geitene meir etter landsdel enn etter type. Såleis skreiv f.eks. [[Sigurd Trageton (1892-1951)|Sigurd Trageton]] (1934): ''«I Nord-Norge er det mykje geit, men ho er endå meir ueinslaga enn lenger sør. Sume ''svært'' små, men og noko større. [[Målselvdalen]] hev mykje gode geiter. [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] hev mykje [[tjoregeit]].»''<noinclude><ref>{{Trageton 1934}}</ref></noinclude> At geita i Målselvdalen skilte seg ut kom kanskje av at geitene der trulig var av dølatype? </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Nordlandsgeit]]''' var ein av dei fire norske geiterasane som (saman med [[saanengeit]]) er opphavet til [[norsk mjølkegeit]]. Jamt over var nordlandsgeitene relativt like dei blåe og hornute [[vestlandsgeit]]ene,<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> men det var tydelig lokal variasjon.<noinclude><ref name="Høie/Tilrem"/></noinclude> Typisk levandevekt var 40–45 kg.<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> [[Misvær fjøsregnskapslag]] oppgav i [[1940]] ei årlig middelmjølkmengd på 390 kg og feittprosent på 3 %,<noinclude><ref name="Høie/Tilrem">s. 418 av {{Høie/Tilrem 1951}}</ref></noinclude> medan Skjervold (1962) oppgjev same feittprosent, men middelmjølkmengd på 430 kg.<noinclude><ref name="Skjervold">s. 373 av {{Skjervold 1962}}</ref></noinclude> Ei utfordring ved kjeldene er at dei gjerne grupperer geitene meir etter landsdel enn etter type. Såleis skreiv f.eks. [[Sigurd Trageton (1892-1951)|Sigurd Trageton]] (1934): ''«I Nord-Norge er det mykje geit, men ho er endå meir ueinslaga enn lenger sør. Sume ''svært'' små, men og noko større. [[Målselvdalen]] hev mykje gode geiter. [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] hev mykje [[tjoregeit]].»''<noinclude><ref>{{Trageton 1934}}</ref></noinclude> At geita i Målselvdalen skilte seg ut kom kanskje av at geitene der trulig var av dølatype? </onlyinclude>


== Referansar ==
== Referansar ==
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer