Nordli skole: Forskjell mellom sideversjoner
(ny kategori) |
(lett redigering, setter inn avisklipp) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|17. mai Nordli skole 2011.jpg|17. mai 2011. Skolen er et sentrum i Nordlia. Foto: Trond Nygård}}'''[[Nordli skole]]''', '' | <onlyinclude>{{thumb høyre|17. mai Nordli skole 2011.jpg|17. mai 2011. Skolen er et sentrum i Nordlia. Foto: Trond Nygård}}'''[[Nordli skole]]''', ''Nordliskolen'', er en barneskole på [[Østre Toten]]. Til skolen søker den nordre delen av bygdelaget og kirkesognet [[Nordlia]]. Etter 1980 har elevtallet ligget rundt 100. Skoleåret 2010/2011 har Nordli 104 elever. | ||
Kretsen ble oppretta i 1862, da skoletomt ble kjøpt fra garden [[Kolbjørnrud]]. Til 1916 hadde skolen bare ett hus til disposisjon, men da ble det oppført et nybygg i tun med det gamle skolehuset. Sviktende elevgrunnlag gjorde at skolen gjennom 1900-tallet flere ganger sto i fare for å bli nedlagt.</onlyinclude> | Kretsen ble oppretta i 1862, da skoletomt ble kjøpt fra garden [[Kolbjørnrud]]. Til 1916 hadde skolen bare ett hus til disposisjon, men da ble det oppført et nybygg i tun med det gamle skolehuset. Sviktende elevgrunnlag gjorde at skolen gjennom 1900-tallet flere ganger sto i fare for å bli nedlagt. På grunn av de få elevene var Nordli lenge firedelt, slik at to og to årskull gikk i samme klasse.</onlyinclude> | ||
I 1980 ble det første større byggefeltet i Nordlia oppført, nemlig [[Kallrustadskauen]], og her fikk også Nordli skole ny tomt. Denne tomta lå en snau kilometer sør for den gamle. Skolen sto ferdig høsten 1980. Etter at også andre boligfelt ble utbygd i Nordlia på 1980- og 1990-tallet, ble det større søkning til Nordli-skolen. Skolestrukturreformen i Østre Toten som ble vedtatt i 2005, bekrefta at Nordli skulle beholdes som skolested, og bygget ble pussa opp og ombygd. | == Skolen reddes == | ||
{{thumb høyre|Vilberg Nordli 1935.jpg|I 1935 diskuterte skolestyret om skolen skulle gå fra firedeling til tredeling. Avisklipp fra [[Oppland Arbeiderblad]].}}I 1980 ble det første større byggefeltet i Nordlia oppført, nemlig [[Kallrustadskauen]], og her fikk også Nordli skole ny tomt. Denne tomta lå en snau kilometer sør for den gamle. Skolen sto ferdig høsten 1980. Etter at også andre boligfelt ble utbygd i Nordlia på 1980- og 1990-tallet, ble det større søkning til Nordli-skolen. Skolestrukturreformen i Østre Toten som ble vedtatt i 2005, bekrefta at Nordli skulle beholdes som skolested, og bygget ble pussa opp og ombygd. | |||
De gamle skolebygningene brukes fra 1990-tallet som henholdsvis grendehus (huset fra 1916) og barnehage (huset fra 1862). Skolejorda ble på slutten av 1990-tallet nedbygd med boliger. Feltet har navnet [[Nordlijordet]]. Den gamle låven er revet. | De gamle skolebygningene brukes fra 1990-tallet som henholdsvis grendehus (huset fra 1916) og barnehage (huset fra 1862). Skolejorda ble på slutten av 1990-tallet nedbygd med boliger. Feltet har navnet [[Nordlijordet]]. Den gamle låven er revet. | ||
| Linje 13: | Linje 15: | ||
Etter denne grensejusteringa var kretsgrensene mellom Nordli og naboskolene ganske stabile i hundre år. I hovedsak fulgte de kommunegrensa i nord (mot Gjøvik) og vest (mot Vestre Toten), mot sør var [[Grosetelva]] delet mot [[Bjørnsgård skole|Bjørnsgård]], mens Bjørnsgård-grensa i sørøst gikk mellom matrikkelgardene [[Glemmastad]] og [[Båshus]]. Noen tilfeller av kretsbytte i grensetraktene har forekommet, som at unger på gardene [[Ner-Svartås]] og [[Alm (Vestre Toten)|Alm]] i Vestre Toten har gått på Nordli. Motsatt har [[Revol|revolsunger]] vært elever på [[Ihle skole|Ile]]. | Etter denne grensejusteringa var kretsgrensene mellom Nordli og naboskolene ganske stabile i hundre år. I hovedsak fulgte de kommunegrensa i nord (mot Gjøvik) og vest (mot Vestre Toten), mot sør var [[Grosetelva]] delet mot [[Bjørnsgård skole|Bjørnsgård]], mens Bjørnsgård-grensa i sørøst gikk mellom matrikkelgardene [[Glemmastad]] og [[Båshus]]. Noen tilfeller av kretsbytte i grensetraktene har forekommet, som at unger på gardene [[Ner-Svartås]] og [[Alm (Vestre Toten)|Alm]] i Vestre Toten har gått på Nordli. Motsatt har [[Revol|revolsunger]] vært elever på [[Ihle skole|Ile]]. | ||
Da Bjørnsgård skole ble lagt ned (2008), begynte de fleste i kretsen på Kapp-skolen (Kihle). Noen få fra gamle Bjørnsgård krets har | Da Bjørnsgård skole ble lagt ned (2008), begynte de fleste i kretsen på Kapp-skolen (Kihle). Noen få fra gamle Bjørnsgård krets har imidlertid søkt seg til Nordli. Ellers er det formelt ikke kretsgrenser mellom skolene i dag (fra 1990-tallet?). | ||
== Styrere/rektorer == | == Styrere/rektorer == | ||
Sideversjonen fra 12. sep. 2011 kl. 09:09
Nordli skole, Nordliskolen, er en barneskole på Østre Toten. Til skolen søker den nordre delen av bygdelaget og kirkesognet Nordlia. Etter 1980 har elevtallet ligget rundt 100. Skoleåret 2010/2011 har Nordli 104 elever.
Kretsen ble oppretta i 1862, da skoletomt ble kjøpt fra garden Kolbjørnrud. Til 1916 hadde skolen bare ett hus til disposisjon, men da ble det oppført et nybygg i tun med det gamle skolehuset. Sviktende elevgrunnlag gjorde at skolen gjennom 1900-tallet flere ganger sto i fare for å bli nedlagt. På grunn av de få elevene var Nordli lenge firedelt, slik at to og to årskull gikk i samme klasse.
Skolen reddes
I 1980 ble det første større byggefeltet i Nordlia oppført, nemlig Kallrustadskauen, og her fikk også Nordli skole ny tomt. Denne tomta lå en snau kilometer sør for den gamle. Skolen sto ferdig høsten 1980. Etter at også andre boligfelt ble utbygd i Nordlia på 1980- og 1990-tallet, ble det større søkning til Nordli-skolen. Skolestrukturreformen i Østre Toten som ble vedtatt i 2005, bekrefta at Nordli skulle beholdes som skolested, og bygget ble pussa opp og ombygd.
De gamle skolebygningene brukes fra 1990-tallet som henholdsvis grendehus (huset fra 1916) og barnehage (huset fra 1862). Skolejorda ble på slutten av 1990-tallet nedbygd med boliger. Feltet har navnet Nordlijordet. Den gamle låven er revet.
Kretsgrensene
Fram til 1896 hørte gardene Østby og Ås til Østre Toten. Derfor gikk også ungene på disse gardene, inkludert husmannsplassene, på Nordli-skolen. I 1896 ble de overført til Vindingstad.
Etter denne grensejusteringa var kretsgrensene mellom Nordli og naboskolene ganske stabile i hundre år. I hovedsak fulgte de kommunegrensa i nord (mot Gjøvik) og vest (mot Vestre Toten), mot sør var Grosetelva delet mot Bjørnsgård, mens Bjørnsgård-grensa i sørøst gikk mellom matrikkelgardene Glemmastad og Båshus. Noen tilfeller av kretsbytte i grensetraktene har forekommet, som at unger på gardene Ner-Svartås og Alm i Vestre Toten har gått på Nordli. Motsatt har revolsunger vært elever på Ile.
Da Bjørnsgård skole ble lagt ned (2008), begynte de fleste i kretsen på Kapp-skolen (Kihle). Noen få fra gamle Bjørnsgård krets har imidlertid søkt seg til Nordli. Ellers er det formelt ikke kretsgrenser mellom skolene i dag (fra 1990-tallet?).
Styrere/rektorer
- Håkon Lundstein 1949-1968
- Ragnar Mæhlum 1973-2005
- Bjørg Erlimo 2005-2008
- Tove Thomassen 2008-2010
- Thorbjørn Hagen (vikar) 2008-2009
- Bent Sæthermoen (vikar) 2009-2010
- Åsne-Marit Pladsen 2010-