Nordraaks gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 13: | Linje 13: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Nordraaks gate Oslo 2012.jpg|Krysset Nordraaks gate/Gyldenløves gate i 2012.{{byline|[[Stig Rune Pedersen]]}} | Nordraaks gate Oslo 2012.jpg|Krysset Nordraaks gate/Gyldenløves gate i 2012.{{byline|[[Stig Rune Pedersen]]}} | ||
Nordraaks gate 4.jpg | Nordraaks gate 4.jpg|Hovedbygningen på [[Byløkker i Oslo|løkkeeiendommen]] [[Frognerhøi]], Nordraaks gate 4. Bygningen ble revet i 1970-årene. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
Sideversjonen fra 9. sep. 2019 kl. 06:38
Nordraaks gate i Bydel Frogner går nordøstover fra krysset Solheimgata/Gimleveien til Munthes gate.
Gata ble oppkalt 1891 etter komponisten Rikard Nordraak (1842-66), som var en sentral skikkelse ved inngangen til det som gjerne kalles gullalderen i norsk musikk. Særlig kjent er Nordraak som sangkomponist, og framfor alt som tonesetter til Norges nasjonalsang, «Ja, vi elsker dette landet», med tekst av hans fetter, Bjørnstjerne Bjørnson.
I Nordraaks gate finner vi flere karakteristiske sveitservillaer. I nr. 4 lå hovedbølet for løkka Frognerhøi, oppført i 1879, ark. Johan Fredrich Lühr, revet i 1970-årene.
Gata krysser eller er tilstøtende til Frognerveien, Gyldenløves gate og Sigyns gate.
Galleri
Krysset Nordraaks gate/Gyldenløves gate i 2012.Foto: Stig Rune Pedersen
Hovedbygningen på løkkeeiendommen Frognerhøi, Nordraaks gate 4. Bygningen ble revet i 1970-årene.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.