Johan Fredrich Lühr
Johan Fredrich Lühr (født 1812 Lüneburg, 50 km sørøst for Hamburg, død 1879 i Christiania) var en murmester og arkitekt som virket i Norge.
Han kom til Christiania i 1840-årene, antakelig for å delta i oppførelsen av Det kgl. slott.
Han virket som murmester i Christiania, men er best kjent som murmester og arkitekt for en del kirker i Akershus og Østfold. Etter egne tegninger oppførte han først Spydeberg kirke (1842-1844), en klassisistisk langkirke i pusset gråsteinsmur med takrytter over midten. Eksteriøret er utformet ved en bearbeidelse av arkitekt Hans Ditlev Linstows typetegninger fra 1829, og interiøret har sammenhengende gallerier langs alle fire sider.
Deretter, i 1853 sto han tilsvarende bak Glemmen kirke (1853). Denne fikk utforming som en enkel langkirke i tegl med lisener og lombardiske blindarkader i eksteriøret. Kirken ble utvidet til korskirke av arkitekt Henrik Thrap-Meyer i årene 1885–1888. Kirken brant 1944, men murene er delvis benyttet i den nåværende kirken.
I 1853 sto han også bak den staselige sveitservilla «Høien», oppført for grosserer Thomas Sewell med dagens adresse Schwensens gate 11.
Fra 1858 var han medlem av byggekomiteen for Stortinget.
I årene 1865 til 1867 ble Tønsberg gamle rådhus, adresse Torvet 1 oppført etter Lührs tegninger. Bygningen er i enkel nyrenessanse i pusset tegl i to etasjer, med en symmetrisk fasade mot Torvet med inngangspartiet i midtaksen, med siderisalitter med hjørnekvadre. Bygningen huset byens administrasjon og et politikammer, rettslokaler og hadde også en egen fengselsfløy med åtte celler. Etter hvert som plassbehovet ble større, overtok politiet hele bygningen.
I 1866 sto han for oppføring av bolig i senklassisisme for Theodor August Dop i Akersbakken 37, bygningen bruker nå til kontorer.
I 1875 sto han bak oppføringen av Drammensveien 2, en bygård i frodig nyrenessanse med boliger og forretningslokale. Denne ble truffet av britiske bomber under bombingen av Victoria terrasse 1944 og satt i brann med 31 omkomne, både beboere og butikkansatte. Restene ble senere revet og tomten inngår i 7. juni plass og påbygget av Utenriksdepartementet 1963-1964.
Han sto også bak detalj- og arbeidstegninger i årene 1877 til 1879 til Vestre Fredrikstad kirke, nå Fredrikstad domkirke, som ble tegnet av sønnen Waldemar Ferdinand Lühr.
Han utførte dessuten flere pakkhus, uthus, påbygg og tilbygg.
Andre bygningen han sto bak, men som senere er revet:
- Stortingsgaten 6 (1847, senklassisisme)
- Karl XIIs gate 16 (1866), hele Vaterland sanert tidlig 1960-årene
- Skippergaten 14 (1866)
- Tollbodgaten 27 (1869)
- Stortingsgaten 18 (1860-tallet)
- Grensen 3 (1873) for kjøpmann H.A. Benneche
- Fløy til Hammersborg skole (1873), som da huset katedralskolen
- Drammensveien 102c (1879)
- Frognerhøiveien, Frognerhøi (1879), senere adresse Nordraaks gate 4, revet i 1970-årene.
Kilder
- Johan Fredrich Lühr i Norsk kunstnerleksikon
- Johan Fredrich Lühr på arc!
- Tønsberg gamle rådhus på arc!
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.