Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
kat
Ingen redigeringsforklaring |
(kat) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Skriftspråket== | ==Skriftspråket== | ||
Første gong det nordsamiske språket blei omhandla på norsk var i 1748, da [[Knud Leem]] gav ut ''En lappisk Grammatica efter den Dialect, som bruges av Field-lapperne udi Porsanger-Fiorden''. Det blei gitt ut ordbøker i 1752 og 1768. Frå samisk side skreiv [[Anders Porsanger]] om språket. Det meste av det han produserte har gått tapt, fordi han ble møtt både med rasisme og forakt mot autodidaktar, og dermed ikkje fikk publisert tekstane. | Første gong det nordsamiske språket blei omhandla på norsk var i 1748, da [[Knud Nielsen Leem]] gav ut ''En lappisk Grammatica efter den Dialect, som bruges av Field-lapperne udi Porsanger-Fiorden''. Det blei gitt ut ordbøker i 1752 og 1768. Frå samisk side skreiv [[Anders Porsanger]] om språket. Det meste av det han produserte har gått tapt, fordi han ble møtt både med rasisme og forakt mot autodidaktar, og dermed ikkje fikk publisert tekstane. | ||
Den eldste rettskrivinga hadde store manglar. Ein ny tilnærming til rettskriving kom i 1832, då [[Rasmus Rask]] gav ut ''Ræsonneret lappisk sproglære efter den sprogart, som bruges av fjældlapperne i Porsangerfjorden i Finmarken. En omarbejdelse av Prof. Knud Leems Lappiske grammatica''. Han hadde rådført seg med presten [[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)|Nils Vibe Stockfleth]], og hadde kome fram til at ortofon rettskriving var det rette. Med dette meinast at det er eit direkte og konsekvent samsvar mellom skrift og uttale. Nordsamisk har framleis ortofon rettskriving, medan til dømes [[luesamisk]] og [[sørsamisk]] i større grad har retttskriving basert på svensk og norsk ortografi. For å kunne skrive språket som det uttalast vart det innført fleire ekstra bokstavar ved hjelp av diakritiske teikn på konsonantar: č, đ, ŋ, š, ŧ og ž. Arbeidet gjort av Rask, Stockfleth og seinare [[Jens Andreas Friis]] førte til at nordsamisk heilt fram til [[Ivar Aasen]] sin grammatikk kom ut var betre utforska enn norsk. | Den eldste rettskrivinga hadde store manglar. Ein ny tilnærming til rettskriving kom i 1832, då [[Rasmus Rask]] gav ut ''Ræsonneret lappisk sproglære efter den sprogart, som bruges av fjældlapperne i Porsangerfjorden i Finmarken. En omarbejdelse av Prof. Knud Leems Lappiske grammatica''. Han hadde rådført seg med presten [[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)|Nils Vibe Stockfleth]], og hadde kome fram til at ortofon rettskriving var det rette. Med dette meinast at det er eit direkte og konsekvent samsvar mellom skrift og uttale. Nordsamisk har framleis ortofon rettskriving, medan til dømes [[luesamisk]] og [[sørsamisk]] i større grad har retttskriving basert på svensk og norsk ortografi. For å kunne skrive språket som det uttalast vart det innført fleire ekstra bokstavar ved hjelp av diakritiske teikn på konsonantar: č, đ, ŋ, š, ŧ og ž. Arbeidet gjort av Rask, Stockfleth og seinare [[Jens Andreas Friis]] førte til at nordsamisk heilt fram til [[Ivar Aasen]] sin grammatikk kom ut var betre utforska enn norsk. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Bøyingsformene i akkusativ og genitiv er identiske, så i praksis er det seks kasus. Eigeform blir uttrykt ved genitiv/akkusativforma av personlege pronomen. | Bøyingsformene i akkusativ og genitiv er identiske, så i praksis er det seks kasus. Eigeform blir uttrykt ved genitiv/akkusativforma av personlege pronomen. | ||
Andre samiske språk skiljer i lokativ mellom på stad og frå stad, men i nordsamisk har desse falt saman. Nordsamisk ''Kárášjogas'' kan tyde både 'i Karaksjok' og 'frå Karasjok', men illativsforma ''Kárášjohkii'' tyder 'til Karasjok'. Andre relasjonar blir uttrykt med postposisjonar, til dømes ''birra'', 'om' og ''haga'', 'utan'. | Andre samiske språk skiljer i lokativ mellom på stad og frå stad, men i nordsamisk har desse falt saman. Nordsamisk ''Kárášjogas'' kan tyde både 'i Karaksjok' og 'frå Karasjok', men illativsforma ''Kárášjohkii'' tyder 'til Karasjok'. Andre relasjonar blir uttrykt med postposisjonar, til dømes ''birra'', 'om' og ''haga'', 'utan'. Sjå [[Kasus i samiske språk]] for meir informasjon om skilnader mellom dei samiske språka på dette området. | ||
Det er tre grammatiske tal: eintal (singularis), total (dualis) og fleirtal (pluralis). | Det er tre grammatiske tal: eintal (singularis), total (dualis) og fleirtal (pluralis). | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
* {{WP-lenke|Nordsamisk|nb}}. | * {{WP-lenke|Nordsamisk|nb}}. | ||
[[Kategori:Samiske språk]] | |||
[[kategori:nordsamisk historie og kultur]] | [[kategori:nordsamisk historie og kultur]] | ||
[[kategori:Finland]] | [[kategori:Finland]] | ||
[[kategori:Sverige]] | [[kategori:Sverige]] | ||
[[ | [[Kategori:Troms og Finnmark fylke]] | ||
[[ | [[Kategori:Finnmark]] | ||
[[Kategori:Troms og Finnmark fylke]] | |||
[[Kategori:Troms]] | |||
[[kategori:Nordland fylke]] | [[kategori:Nordland fylke]] | ||
{{nn}} | {{nn}} | ||