291 440
redigeringer
(→1906–1909: Småpirk og redigeringer) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 56: | Linje 56: | ||
En representant fra Kristianialaget kom på NSDUs landsmøte i [[Larvik]] med forslag om et vedtak om at generalstreiken er et av de mest effektive midler for sosialismens seier. Dette ble nedstemt med 14 mot 6 stemmer, men det ble tydelig at særlig i Kristianialaget sto denne tankegangen sterkt. Svensken Hinke Bergegren, som blant annet skrev i det anarkistiske tidsskriftet ''Brand'', ble også introdusert for medlemmene i Kristianialaget. Kristianialaget ga i 1906 ut Arnold Rollers brosjyre om generalstreiken. | En representant fra Kristianialaget kom på NSDUs landsmøte i [[Larvik]] med forslag om et vedtak om at generalstreiken er et av de mest effektive midler for sosialismens seier. Dette ble nedstemt med 14 mot 6 stemmer, men det ble tydelig at særlig i Kristianialaget sto denne tankegangen sterkt. Svensken Hinke Bergegren, som blant annet skrev i det anarkistiske tidsskriftet ''Brand'', ble også introdusert for medlemmene i Kristianialaget. Kristianialaget ga i 1906 ut Arnold Rollers brosjyre om generalstreiken. | ||
For å få mer fart på forbundet ble det bestemt at man skulle gi ut et nytt månedsblad, og dette kom ut med første nummer i september 1906. Tittelen ble ''[[Ung-Socialisten]]'', og redaktøren var [[Harald Solberg]]. Bindestreken i tittelen skal ikke ha vært noen tilfeldighet, den markerte at det var et blad for unge sosialister, ikke for ungsosialister.<ref>Hansen 1923: 94.</ref> Dette kommer fram i tekstene, der det avvises at NSDU forkasta | For å få mer fart på forbundet ble det bestemt at man skulle gi ut et nytt månedsblad, og dette kom ut med første nummer i september 1906. Tittelen ble ''[[Ung-Socialisten]]'', og redaktøren var [[Harald Solberg]]. Bindestreken i tittelen skal ikke ha vært noen tilfeldighet, den markerte at det var et blad for unge sosialister, ikke for ungsosialister.<ref>Hansen 1923: 94.</ref> Dette kommer fram i tekstene, der det avvises at NSDU forkasta [[parlamentarisme]]n. Samtidig er det tydelig at det er spenninger i forbundet i denne tida. Det ble blant annet oppretta en tale- og diskusjonsgruppe av [[Alfred Eriksen]], der [[Sigwald Lien]] talte om generalstreiken, [[Eugène Olaussen]] om åttetimersdagen og så videre. Eriksen forsvant nokså raskt ut av denne gruppa da den ble mer åpenlyst revolusjonær enn han hadde sett for seg. | ||
Noe annet som skjedde i 1906 var at forbundet fikk sine to første militærnektere. [[Karl Nummedal]] og [[Einar Li]] ble dømt til henholdsvis 40 og 90 dagers fengsel for dette. Det ble holdt massemøter om militarismen flere steder i landet i 1906 og 1907. Under et slik møte i [[Turnhallen (Oslo)|Turnhallen]] i Kristiania ble det en heftig diskusjon mellom Einar Li og oberstløytnant [[Haakon Ditlef Lowzow]]. Sistnevnte ble i 1908 forsvarsminister. Det ble i 1907 også protestert mot et forslag om innføring av skyteøvelser i folkeskolen. Et flyveblad med tittelen «Til krig mot krigen!» ble utgitt av Kristianialaget, og dette ble spredd blant vernepliktig ungdom våren 1907. | Noe annet som skjedde i 1906 var at forbundet fikk sine to første militærnektere. [[Karl Nummedal]] og [[Einar Li]] ble dømt til henholdsvis 40 og 90 dagers fengsel for dette. Det ble holdt massemøter om militarismen flere steder i landet i 1906 og 1907. Under et slik møte i [[Turnhallen (Oslo)|Turnhallen]] i Kristiania ble det en heftig diskusjon mellom Einar Li og oberstløytnant [[Haakon Ditlef Lowzow]]. Sistnevnte ble i 1908 forsvarsminister. Det ble i 1907 også protestert mot et forslag om innføring av skyteøvelser i folkeskolen. Et flyveblad med tittelen «Til krig mot krigen!» ble utgitt av Kristianialaget, og dette ble spredd blant vernepliktig ungdom våren 1907. | ||
Linje 78: | Linje 78: | ||
For å få NSDU på beina igjen ble det forhandle om et felles møte mellom NSDU og Arbeidernes Ungdomsforbund. Nå som ungsosialistene var ute var det mulig å slå de to sammen, og 9. november 1909 skjedde dette på et møte i [[Folkets Hus (Oslo)|Folkets Hus]] i Kristiania. De to tidsskriftene ''Ung-Socialisten'' og ''[[Ungdomsrøsten]]'' ble nedlagt, og i stedet kom ''[[Klassekampen (1909)|Klassekampen]]''. | For å få NSDU på beina igjen ble det forhandle om et felles møte mellom NSDU og Arbeidernes Ungdomsforbund. Nå som ungsosialistene var ute var det mulig å slå de to sammen, og 9. november 1909 skjedde dette på et møte i [[Folkets Hus (Oslo)|Folkets Hus]] i Kristiania. De to tidsskriftene ''Ung-Socialisten'' og ''[[Ungdomsrøsten]]'' ble nedlagt, og i stedet kom ''[[Klassekampen (1909)|Klassekampen]]''. | ||
== Eget Nord-Norgeskontor == | |||
{{thumb|Om Sigurd Simensens ankomst til Harstad i Folkeviljen.jpg|Notis i arbeideravisa Folkeviljen i [[Harstad]] den 17. desember 1918 som slik "beviser" at Simensen kom til Harstad 16. desember 1918|[[Folkeviljen]]}} | |||
Etter det skjellsettende [[Påskelandsmøtet]] i 1918 fikk [[Sigurd Simensen]], som var nyvalgt sentralstyremedlem i partiet og nyvalgt leder av [[Landssammenslutningen av Arbeiderråd i Norge]], tilbud om å tiltre som redaktør i det danske ungdomsforbundets organ Klassekampen. - Imidlertid ble Simensen utvist fra Danmark "for evig og all tid". Utpå høsten døde kona til [[Harald Langhelle]] som til nå hadde bestyrt nordnorgeskontoret med sete i Harstad. Simensen fikk tilbud om å tiltre denne stillingen da Langhelle ville fratre og reise sørover. | |||
...fortsettelse følger, andre oppgaver kaller... | ...fortsettelse følger, andre oppgaver kaller... | ||
Linje 90: | Linje 94: | ||
* {{WP-lenke|Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund|nn}} | * {{WP-lenke|Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund|nn}} | ||
[[Kategori:Ungdomsforeninger]] | [[Kategori:Ungdomsforeninger]] | ||
[[Kategori:Arbeiderpartiet]] | [[Kategori:Arbeiderpartiet]] | ||
[[Kategori:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]] | [[Kategori:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]] | ||
[[Kategori:Politiske ungdomsorganisasjoner]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1903]] | [[Kategori:Etableringer i 1903]] |
redigeringer