Skribenter
10 736
redigeringer
Lagt inn sidebanen.
(Ny side: <onlyinclude>{{thumb|Strømmenbanen, Originaltegning 1853.jpg|Strømmenbanen. Originaltegning i Illustreret Nyhetsblad 25.06.1853.}} '''Norges første industrispor''' var på plass mer enn ...) |
(Lagt inn sidebanen.) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
I starten ble vognene på sidebanen trukket av hester. Men allerede i [[1855]] ble sidesporet forsterket fra Strømmen stasjon til Flaen slik at damplokomotiver kunne benyttes fram til brua over Sagelva. Lenger ned måtte hester fortsatt gjøre jobben på grunn av den lave høyden under Hovedbanen. Det var skinnespor helt ned til [[Skjærvasaga]], men den siste delen var så bratt at en antar det må ha vært en form for trallebane. Sidesporets totale lengde var rundt 1500 meter. | I starten ble vognene på sidebanen trukket av hester. Men allerede i [[1855]] ble sidesporet forsterket fra Strømmen stasjon til Flaen slik at damplokomotiver kunne benyttes fram til brua over Sagelva. Lenger ned måtte hester fortsatt gjøre jobben på grunn av den lave høyden under Hovedbanen. Det var skinnespor helt ned til [[Skjærvasaga]], men den siste delen var så bratt at en antar det må ha vært en form for trallebane. Sidesporets totale lengde var rundt 1500 meter. | ||
Antagelig startet planketransporten til [[Christiania]] offisielt 15. juli [[1853]], noe som fremgår av en artig notis i | Antagelig startet planketransporten til [[Christiania]] offisielt 15. juli [[1853]], noe som fremgår av en artig notis i '''''Morgenbladet Søndag 17de Juli 1853:''''' | ||
==Strømmen Sidebane== | |||
Etter påtrykk fra sagbrukseierne ble det tidlig etablert en sidebane til sagene langs Sagelva, og allerede i [[1852]] sto [[Norges første industrispor]] klart til bruk. Sidebanen var først en hestejernbane, men etter to år ble banelegemet forsterket slik at en kunne kjøre med lokomotiv til [[Flaen Brug]]. Videre derfra gikk banen i bru over Sagelva, og den dag i dag er det mulig å se trepålene etter brua ved lavvann i elva. Sidebanen gikk deretter under brua for Hovedbanen, og her var det så lavt at det bare kunne benyttes hester som trekkraft. Sporet hadde sin store nytte både for inntransport av tømmer og uttransport av ferdigsaget virke, men allerede rundt [[1860]] ble det mindre bruk av banen. | |||
Kartet fra [[1863]] viser at Strømmen Sidebane grener av fra Hovedbanen nærmere [[Lørenskog stasjon|Lørenskog]], rett ved pumpehuset hvor damplokomotivene fikk sin vannpåfylling fra [[Sagelva]]. Sidebanen hadde to spor av tilstrekkelig lengde til å kunne rangere vogner til et tog mot hovedstaden. To av de mindre husene rett ved må antas å være stall for hestene på sidebanen samt hvilebu for hestekarene. | |||
Med årene er sidebanen kuttet ned gradvis, men den var til meget stor nytte for [[Strømmens Værksted]] da bedriften startet i [[1873]], senere for [[Strømmen Trævarefabrik]] da denne bedriften startet i [[1884]], og endelig for [[Flaen Brug]] som i en årrekke leverte snekkerinnredninger til produksjonen av jernbanevogner på [[Strømmens Værksted]]. Helt fram til utløpet av [[2011]] gjorde banen nytte som industrispor for [http://www.bombardier.com Bombardier Transportation] som da fraflyttet de tidligere lokalene til Strømmens Værksted. Sporet har etter dette ikke hatt trafikk. Mange godstog på vei til Alnabru godsstasjon nordfra må fortsatt ha assistanselokomotiv i stigningen fra Lillestrøm til Strømmen. | |||
<blockquote> | <blockquote> | ||
«Christiania, den 16de Juli.<br /> | |||
Tømmertransporten på Jernbanen fra Strømmen begyndte igaar; men uagtet det altsaa ikke er stort mere end et Døgn siden denne Trafik begyndte, har dog Tvende Gange i dette korte Tidsrum alvorlige Ulykkestilfælde været nær forhaanden. Politiet greb nemlig i Formiddag en omtrent 10 Aar gammel Dreng i det Øieblik da han havde lagt en Sten paa Skinnen for – som han strax tilstod – at bringe Lokomotivet til at standse. Drengen blev strax indbragt i Raadstuarresten, hvor han fremdeles hensidder. | Tømmertransporten på Jernbanen fra Strømmen begyndte igaar; men uagtet det altsaa ikke er stort mere end et Døgn siden denne Trafik begyndte, har dog Tvende Gange i dette korte Tidsrum alvorlige Ulykkestilfælde været nær forhaanden. Politiet greb nemlig i Formiddag en omtrent 10 Aar gammel Dreng i det Øieblik da han havde lagt en Sten paa Skinnen for – som han strax tilstod – at bringe Lokomotivet til at standse. Drengen blev strax indbragt i Raadstuarresten, hvor han fremdeles hensidder.» | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3 | * Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3 | ||
* Bunæs, Steinar: ''Strømmensaga''. Utgitt av Sagelvas Venner 2010. ISBN 987-82-997416-4-4 | * Bunæs, Steinar: ''Strømmensaga''. Utgitt av Sagelvas Venner 2010. ISBN 987-82-997416-4-4. | ||
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. | |||
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6 | |||
* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Fra bondegårder til by: Vannsag – storindustri''. Lillestrøm 1955. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011120208123}}. | |||
* ''Strømmen og Strømmens Værksted. Fra industri til handel.'' Akershus fylkesmuseum 1996. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008070800048}}. | |||
[[Kategori:Strømmen]] | [[Kategori:Strømmen]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
[[Kategori:Jernbane | |||
[[Kategori:Jernbane]] | |||
[[Kategori:Sagbruk]] | |||
[[Kategori:Sagbruk | |||