Skribenter
457
redigeringer
→Thaulowmuseet
(→Norsk etnologisk gransking: se også) |
|||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
==Thaulowmuseet== | ==Thaulowmuseet== | ||
Thaulowmuseet eller Thaulowsamlingen er en fast ustilling i [[Leikanger prestegård]] i friluftsmuseet på Bygdøy. Hoveddelen av samlingen er møbler, malerier og løsøre som hadde tilhørt embetsmannsslekten Thaulow og de inngiftede slektene Chrystie og Vibe m.fl. Ved gavekontrakt av 28. mai 1914 ble samlingen gitt til et familiemuseum med Folkemuseets direktør og to medlemmer av familien som styre. Giverne var de tre ugifte døtrene av legen [[Heinrich Arnold Thaulow]], søstrene Aimée, | Thaulowmuseet eller Thaulowsamlingen er en fast ustilling i [[Leikanger prestegård]] i friluftsmuseet på Bygdøy. Hoveddelen av samlingen er møbler, malerier og løsøre som hadde tilhørt embetsmannsslekten Thaulow og de inngiftede slektene Chrystie og Vibe m.fl. Ved gavekontrakt av 28. mai 1914 ble samlingen gitt til et familiemuseum med Folkemuseets direktør og to medlemmer av familien som styre. Giverne var de tre ugifte døtrene av legen [[Heinrich Arnold Thaulow]], søstrene Aimée, Jeanette og Christiane Thaulow, født henholsvis 1837, 1839 og 1840. | ||
Samlingen trengte et hus, og Folkemuseet ønsket en prestegård i friluftsmuseet. Direktør [[Hans Aall]] fikk søstrene til å bekoste flytting av prestegården, og begge parter fikk sine ønsker oppfylt. Frøknene betalte 20 000 kroner for flytting og gjenreisning, og ytterligere 20 000 til vedlikehold av bygningen og forvaltning av samlingen. De sikret seg et familiemuseum, og museet fikk en omfattende samling av innbo og et hus som det ellers ikke ville hatt råd til å ta imot. Familien Thaulow hadde aldri hatt noen tilknytning til Leikanger prestegård, men de tilhørte en samfunnsklasse som ville ha følt seg hjemme i denne embetsgården, og deres møbler og malerier hadde vært i lignende interiører. | Samlingen trengte et hus, og Folkemuseet ønsket en prestegård i friluftsmuseet. Direktør [[Hans Aall]] fikk søstrene til å bekoste flytting av prestegården, og begge parter fikk sine ønsker oppfylt. Frøknene betalte 20 000 kroner for flytting og gjenreisning, og ytterligere 20 000 til vedlikehold av bygningen og forvaltning av samlingen. De sikret seg et familiemuseum, og museet fikk en omfattende samling av innbo og et hus som det ellers ikke ville hatt råd til å ta imot. Familien Thaulow hadde aldri hatt noen tilknytning til Leikanger prestegård, men de tilhørte en samfunnsklasse som ville ha følt seg hjemme i denne embetsgården, og deres møbler og malerier hadde vært i lignende interiører. | ||