Skribenter
87 027
redigeringer
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Vemork kraftstasjon Rjukan 1985.JPG|Norsk Hydros [[Vemork kraftverk|kraftverk på Vemork]] i Rjukan fra 1911, i sin tid verdens største i sitt slag. I dag holder [[Norsk Industriarbeidermuseum]] til i bygningen. Kraftproduksjonen foregår nå inne i fjellet. Hydrogenfabrikken fra 1934, også kjent for produksjon av tungtvann, lå rett ''foran'' kraftstasjonen, men ble revet i 1977.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (1985)}} | ||
'''[[Norsk Hydro]]''' (opprinnelig ''Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab'') er et industrikonsern etablert i 1905, opprinnelig produsent av kunstgjødsel, siden utvidet til en rekke andre felt. I dag er fokus for konsernet energi og metaller (særlig aluminium), etter at kunstgjødselvirksomheten ble utskilt som eget selskap (Yara) i 2004, og petroleumsvirksomheten ble slått sammen med Statoil i 2007. | '''[[Norsk Hydro]]''' (opprinnelig ''Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab'') er et industrikonsern etablert i 1905, opprinnelig produsent av kunstgjødsel, siden utvidet til en rekke andre felt. I dag er fokus for konsernet energi og metaller (særlig aluminium), etter at kunstgjødselvirksomheten ble utskilt som eget selskap (Yara) i 2004, og petroleumsvirksomheten ble slått sammen med Statoil i 2007. | ||
Linje 8: | Linje 6: | ||
== Etableringen == | == Etableringen == | ||
{{thumb høyre|Gateskilt Eyde Birkeland Oslo.jpg|Norsk Hydro ble etablert i [[1905]] som følge av [[Sam Eyde]]s og [[Kristian Birkeland]]s metode for fremstilling av nitrogengjødsel. Bildet viser et gateskilt på Furuset i Oslo, hvor veiene deres møtes.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Norsk Hydro ble etablert i 1905 etter utviklingen av den såkalte Birkeland-Eydes metode for fremstilling av nitrogengjødsel basert på luftens nitrogen, oppkalt etter mennene bak, ingeniøren og industrimannen [[Sam Eyde]] og professoren og oppfinneren [[Kristian Birkeland]]. | Norsk Hydro ble etablert i 1905 etter utviklingen av den såkalte Birkeland-Eydes metode for fremstilling av nitrogengjødsel basert på luftens nitrogen, oppkalt etter mennene bak, ingeniøren og industrimannen [[Sam Eyde]] og professoren og oppfinneren [[Kristian Birkeland]]. | ||
Linje 41: | Linje 40: | ||
Etter andre verdenskrig ekspanderte Norsk Hydro i inn- og utland, innen en rekke nye industrielle områder, og ble også et heleid norsk selskap. I 1947 ble for eksempel en ny ammoniakkfabrikk anlagt i [[Glomfjord]] i Nordland. | Etter andre verdenskrig ekspanderte Norsk Hydro i inn- og utland, innen en rekke nye industrielle områder, og ble også et heleid norsk selskap. I 1947 ble for eksempel en ny ammoniakkfabrikk anlagt i [[Glomfjord]] i Nordland. | ||
I 1950-årene startet selskapet plast- og magnesiumproduksjon på Herøya, og fra 1963 gikk man inn i | I 1950-årene startet selskapet plast- og magnesiumproduksjon på Herøya, og fra 1963 gikk man inn i aluminiumsproduksjon. I 1986 ble selskapet Årdal og Sunndal Verk med anlegg i [[Høyanger]], [[Årdal (Sogn og Fjordane)|Årdal]] og [[Sunndal]] overtatt av Norsk Hydro. | ||
Hydro gikk inn i olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen fra begynnelsen av, på 1960-70-tallet. Denne virksomhet ble i 2007 fusjonert i inn i Statoil. | Hydro gikk inn i olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen fra begynnelsen av, på 1960-70-tallet. Denne virksomhet ble i 2007 fusjonert i inn i Statoil. | ||
Linje 48: | Linje 47: | ||
== Personer tilknyttet Norsk Hydro == | == Personer tilknyttet Norsk Hydro == | ||
{{thumb|Sam Eyde foto 1908.jpg|[[Sam Eyde]] var Norsk Hydros første generaldirektør.|[[Ludwik Szacinski]]/[[Oslo Museum]]|1908}} | {{thumb|Sam Eyde foto 1908.jpg|[[Sam Eyde]] var Norsk Hydros første generaldirektør.|[[Ludwik Szacinski]]/[[Oslo Museum]]|1908}} | ||
{{thumb|Harald Bjerke.jpg|[[Harald Bjerke (1860–1926)|Harald Bjerke]], generaldirektør i Norsk Hydro 1918–1926.|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]|1918}} | |||
Enkelte personer tilknyttet Norsk Hydro: | Enkelte personer tilknyttet Norsk Hydro: | ||
*[[Thorvald Astrup]] (1876-1940), arkitekt, tegnet en rekke bygninger for Norsk Hydro. | *[[Thorvald Astrup]] (1876-1940), arkitekt, tegnet en rekke bygninger for Norsk Hydro. | ||
*[[Axel Aubert (1873–1943)|Axel Aubert]] (1873-1943), generaldirektør i Norsk Hydro 1926-1941, styreformann 1941-1943. | |||
*[[Kristian Birkeland]] (1867–1917), medgrunnlegger, med i Norsk Hydros ledelse 1905-1907. | *[[Kristian Birkeland]] (1867–1917), medgrunnlegger, med i Norsk Hydros ledelse 1905-1907. | ||
*[[Bjarne Gotfred Eriksen]] (1886-1976)<ref>Bjarne G. Eriksen http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0139.html</ref>, høyesterettsadv., generaldirektør i Norsk Hydro 1941-1956, styremedlem fra 1942 og formann 1957-1960, farbror til generalløytnant [[Rolf Rynning Eriksen]]. | *[[Bjarne Gotfred Eriksen]] (1886-1976)<ref>Bjarne G. Eriksen http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0139.html</ref>, høyesterettsadv., generaldirektør i Norsk Hydro 1941-1956, styremedlem fra 1942 og formann 1957-1960, farbror til generalløytnant [[Rolf Rynning Eriksen]]. | ||
*[[Sam Eyde]] (1866-1940), grunnlegger, generaldirektør i Norsk Hydro 1905-1918. | |||
*[[Harald Bjerke (1860–1926)|Harald Bjerke]], generaldirektør i Norsk Hydro 1918–1926. | |||
*[[Kristian Geelmuyden (1875–1969)|Kristian Geelmuyden]] (1875–1969), direktør for fabrikkavdelingen 1917-1926, ordfører i Bærum 1933-1937. | |||
*[[Birger Fjeld Halvorsen]] (1877-1942), kjemiingeniør, leder for Norsk Hydro forsøks- og patentavdeling 1916-1930, tidl. professor i teknisk uorganisk kjemi ved [[Norges tekniske høgskole|NTH]] fra 1912. | |||
*[[Alexander Holst (1897-1979)|Alexander Holst]] (1897-1979), leder for Norsk Hydros København-kontor i mellomkrigstiden. | |||
*[[Sigurd Kloumann (1879-1953)|Sigurd Kloumann]] (1879-1953), ingeniør, tilknyttet Norsk Hydro fra oppstarten og til 1913, blant annet var han byggeleder for Vemork kraftstasjon og fabrikkanleggene på Rjukan. | *[[Sigurd Kloumann (1879-1953)|Sigurd Kloumann]] (1879-1953), ingeniør, tilknyttet Norsk Hydro fra oppstarten og til 1913, blant annet var han byggeleder for Vemork kraftstasjon og fabrikkanleggene på Rjukan. | ||
*[[Fredrik Christian Steffens Sejersted]] (1901-1987), jurist, tilknyttet Norsk Hydro fra 1928 og karrièren ut, blant annet var han personalsjef og sjef for juridisk avdeling. | *[[Fredrik Christian Steffens Sejersted]] (1901-1987), jurist, tilknyttet Norsk Hydro fra 1928 og karrièren ut, blant annet var han personalsjef og sjef for juridisk avdeling. | ||
*[[Leif Tronstad]] (1903-1945), professor, konsulent for etableringen av Norsk Hydros tungtvannsproduksjon på Vemork. | *[[Leif Tronstad]] (1903-1945), professor, konsulent for etableringen av Norsk Hydros tungtvannsproduksjon på Vemork. | ||
Linje 93: | Linje 95: | ||
[[Kategori:Kjemisk industri]] | [[Kategori:Kjemisk industri]] | ||
[[Kategori:Elektrisitet]] | [[Kategori:Elektrisitet]] | ||
[[Kategori:Norsk Hydro| ]] | [[Kategori:Norsk Hydro| ]] | ||
{{ikke koord}} | {{ikke koord}} | ||
{{bm}} | {{bm}} |