Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
Norsk lokalhistorisk institutt (vis kilde)
Sideversjonen fra 31. jul. 2018 kl. 07:38
, 31. jul. 2018→Lokaler: korr.
Ingen redigeringsforklaring |
(→Lokaler: korr.) |
||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
NLIs første lokaler var i en leilighet i [[Mogens Thorsens gate (Oslo)|Mogens Thorsens gate]] 13. Instituttet leide to rom på omkring 35 m² hos enkefru [[Bitta Haffner]]. Løsninga med å innkvartere seg i en bebodd leilighet skyldtes at det i 1950-åra var stor plassmangel blant offentlige etater. Fra 1958 hadde NLI tre rom, uten økning i husleie. Telefonen var på samme linje som fru Haffners, men med egne biapparater. Det var også felles toalett med husverten og en annen leieboer. Forholdet mellom NLIs folk og husverten var svært godt, og da [[Riksrevisjonen]] i 1958 mente at leia var for høy, skrev hun at hun gjerne ville at de skulle fortsette leieforholdet. Det viste seg også at verken [[Norges allmennvitenskapelige forskningsråd]] eller [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] (KUD) kunne hjelpe til med andre lokaler. Dermed ble NLI værende i Mogens Thorsens gate helt til august 1969. | NLIs første lokaler var i en leilighet i [[Mogens Thorsens gate (Oslo)|Mogens Thorsens gate]] 13. Instituttet leide to rom på omkring 35 m² hos enkefru [[Bitta Haffner]]. Løsninga med å innkvartere seg i en bebodd leilighet skyldtes at det i 1950-åra var stor plassmangel blant offentlige etater. Fra 1958 hadde NLI tre rom, uten økning i husleie. Telefonen var på samme linje som fru Haffners, men med egne biapparater. Det var også felles toalett med husverten og en annen leieboer. Forholdet mellom NLIs folk og husverten var svært godt, og da [[Riksrevisjonen]] i 1958 mente at leia var for høy, skrev hun at hun gjerne ville at de skulle fortsette leieforholdet. Det viste seg også at verken [[Norges allmennvitenskapelige forskningsråd]] eller [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] (KUD) kunne hjelpe til med andre lokaler. Dermed ble NLI værende i Mogens Thorsens gate helt til august 1969. | ||
Flyttinga i 1969 ble planlagt over flere år. Mens [[Riksarkivet]]s nybygg ved [[Sognsvann (Oslo)|Sognsvann]] ble planlagt, fikk NLI i januar 1965 beskjed om å sende en oversikt over sine rombehov. I desember 1967 fikk instituttet tillatelse til å leie et rom til hos fru Haffner. Husleia ble mye dyrere, men ettersom man nå hadde konkrete planer om flytting til riksarkivbygningen gikk det greit. Men så skjedde brått det at leiekontrakta i Mogens Thorsens gate ble oppsagt av husverten i januar 1969. Riksarkivbygningen var ikke klar, men det viste seg at KUD hadde planer om å flytte ut av noen lokaler i [[Sommerrogata (Oslo)|Sommerrogata]] 17. Disse ble ledige i | Flyttinga i 1969 ble planlagt over flere år. Mens [[Riksarkivet]]s nybygg ved [[Sognsvann (Oslo)|Sognsvann]] ble planlagt, fikk NLI i januar 1965 beskjed om å sende en oversikt over sine rombehov. I desember 1967 fikk instituttet tillatelse til å leie et rom til hos fru Haffner. Husleia ble mye dyrere, men ettersom man nå hadde konkrete planer om flytting til riksarkivbygningen gikk det greit. Men så skjedde brått det at leiekontrakta i Mogens Thorsens gate ble oppsagt av husverten i januar 1969. Riksarkivbygningen var ikke klar, men det viste seg at KUD hadde planer om å flytte ut av noen lokaler i [[Sommerrogata (Oslo)|Sommerrogata]] 17. Disse ble ledige i august 1969, og NLI flytta dit. Det ble løsninga for de neste ni åra. | ||
I september 1978 var det endelig mulig å flytte inn i riksarkivbygningen, der NLI fikk 115 m² fordelt på seks kontorer og et 35 m² stort bibliotek. Her skulle NLI komme til å være i hele 22 år. Først i 1999 meldte Riksarkivaren i sitt budsjett for 2000 at de selv trengte plassen, og at NLI måtte flytte. Beskjeden om dette kom i februar 1999, og NLi så at her kunne ting skje raskt. Første forsøk på å finne nye lokale kom med en henvendelsen til [[Oslo byarkiv]] i juni 1999, med tanke på å flytte inn i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 3. Men der viste det seg at det ikke fantes plass. I august 1999 gikk det rykter om at NLI skulle innlemmes i Riksarkivet, noe som ville ha endra på flytteplanene. Men det ble ikke noe av det, og i stedet måtte [[Kulturdepartementet]] finne lokaler. I september 1999 var instituttet på befaring i [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate]] 9, i et lokale på hele 321 m² pluss fellesarealer. Et forslag fra [[Historisk institutt (NTNU)|Historisk institutt]] ved [[NTNU]] om flytting til [[Trondheim]] fikk ikke tilslutning fra de ansatte ved NLI. I slutten av mars 2000 hadde NLI fullført flytting fra riksarkivbygningen til Kronprinsens gate. | I september 1978 var det endelig mulig å flytte inn i riksarkivbygningen, der NLI fikk 115 m² fordelt på seks kontorer og et 35 m² stort bibliotek. Her skulle NLI komme til å være i hele 22 år. Først i 1999 meldte Riksarkivaren i sitt budsjett for 2000 at de selv trengte plassen, og at NLI måtte flytte. Beskjeden om dette kom i februar 1999, og NLi så at her kunne ting skje raskt. Første forsøk på å finne nye lokale kom med en henvendelsen til [[Oslo byarkiv]] i juni 1999, med tanke på å flytte inn i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 3. Men der viste det seg at det ikke fantes plass. I august 1999 gikk det rykter om at NLI skulle innlemmes i Riksarkivet, noe som ville ha endra på flytteplanene. Men det ble ikke noe av det, og i stedet måtte [[Kulturdepartementet]] finne lokaler. I september 1999 var instituttet på befaring i [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate]] 9, i et lokale på hele 321 m² pluss fellesarealer. Et forslag fra [[Historisk institutt (NTNU)|Historisk institutt]] ved [[NTNU]] om flytting til [[Trondheim]] fikk ikke tilslutning fra de ansatte ved NLI. I slutten av mars 2000 hadde NLI fullført flytting fra riksarkivbygningen til Kronprinsens gate. | ||