Norske skolefolk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lenker til 1934-utg)
Linje 7: Linje 7:
I forordet peker forlaget på den store betydningen norske lærere har hatt. Biografiene viser til sammen «kor mykje norske skulefolk har hatt og har å seie for landet, både for arbeidsliv, åndsliv, for kyrkja, vitskap og politikk. På alle omkverve vil ein finna lærarar som føregangsmenn»
I forordet peker forlaget på den store betydningen norske lærere har hatt. Biografiene viser til sammen «kor mykje norske skulefolk har hatt og har å seie for landet, både for arbeidsliv, åndsliv, for kyrkja, vitskap og politikk. På alle omkverve vil ein finna lærarar som føregangsmenn»


==Utgående lenker==
==Bibliografi med lenker til fulltekst==
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061104023 Espeland, Arne: ''Norske skolefolk'', Dreyer, 1934 hos Nasjonalbiblioteket]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061104023 Espeland, Arne: ''Norske skolefolk'', Dreyer, 1934 hos Nasjonalbiblioteket]


*''Norske skolefolk'', Dreyer, 1952
**Bind 1, s. 1-709
**[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112308149 Bind 2, s. 711-1453 hos Nasjonalbiblioteket]
*''Norske skolefolk'', Dreyer, 1964
**Bind 1, A-J
**Bind 2, K-Å


[[Kategori:Oppslagsverk]]
[[Kategori:Oppslagsverk]]
[[Kategori:Skolefolk]]
[[Kategori:Skolefolk]]

Sideversjonen fra 6. nov. 2012 kl. 11:24

Norske skolefolk (Norske skulefolk) er et bokverk med biografier om norske lærere. Verket kom ut i tre utgaver, i 1934, 1952 og 1966, på Dreyer forlag i Stavanger. Bokverket inneholder et stort antall artikler, og bare i andreutgaven er det 10 000 biografier, mange med bilde. Mens førsteutgaven var i ett bind på hele 1400 sider, ble de to neste utgavene tobindsverk. Redaktører var Arne Espeland (førsteutgaven), skoleinspektør Karl Bakke (andreutgaven) og skoledirektør Lars Beite (tredjeutgaven)

Norske skolefolk bygger i hovedsak på de opplysningene som lærerne sjøl sendte inn. Det var frivillig å bli omtalt, og en del lærere meldte fra om at de ikke ønska å være med. «Sume ynskte slett ikkje å kome med i Norske Skulefolk, ikkje ein gong med berre namnet og bustaden sin.»

Bokverket må ses i sammenheng med andre oppslagsverk om norske profesjoner og utdanningsgrupper. På 1930-tallet kom ikke bare førsteutgaven av Norske skolefolk, men også Norges landbrukskandidater (1932) og Norges filologer og realister (1933). I motsetning til mange andre biografiske verk har imidlertid Norske skolefolk også oversiktsartikler om norsk skolehistorie og lærerstanden.

I forordet peker forlaget på den store betydningen norske lærere har hatt. Biografiene viser til sammen «kor mykje norske skulefolk har hatt og har å seie for landet, både for arbeidsliv, åndsliv, for kyrkja, vitskap og politikk. På alle omkverve vil ein finna lærarar som føregangsmenn»

Bibliografi med lenker til fulltekst

  • Norske skolefolk, Dreyer, 1964
    • Bind 1, A-J
    • Bind 2, K-Å