Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Utdrag, noen lenker, F2
m (Ingress) |
(Utdrag, noen lenker, F2) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|1 Harstadhamn 50-åra TD.F-12000.jpg|Oversiktsbilde fra [[Harstadhamn]] og [[Hamnneset]]. Norull-bygget med sitt karakteristiske runde tak er under oppførelse i [[1956]].|[[Widerøes Flyveselskap]] / [[Sør-Troms museum]]}} | <onlyinclude>{{thumb|1 Harstadhamn 50-åra TD.F-12000.jpg|Oversiktsbilde fra [[Harstadhamn]] og [[Hamnneset]]. Norull-bygget med sitt karakteristiske runde tak er under oppførelse i [[1956]].|[[Widerøes Flyveselskap]] / [[Sør-Troms museum]]}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Nordlands Aktieuldspinderi.jpg|[[Nordlands Aktieuldspinderi]] på Gulstad i [[Melbu]] ble første brikke i det som langt seinere ble til Norull|M. Hals, [[Stokmarknes]]}} | {{thumb|Nordlands Aktieuldspinderi.jpg|[[Nordlands Aktieuldspinderi]] på Gulstad i [[Melbu]] ble første brikke i det som langt seinere ble til Norull|M. Hals, [[Stokmarknes]]}} | ||
{{thumb|Annonse fra Nordlands forenede Uldvarefabriker i Lofotposten 22.07. 1901.jpg|En av [[Norull|Nordlands forenede Uldvarefabrikers]] første annonser med logo sto i [[Lofotposten]] 22. juli 1901.}} | {{thumb|Annonse fra Nordlands forenede Uldvarefabriker i Lofotposten 22.07. 1901.jpg|En av [[Norull|Nordlands forenede Uldvarefabrikers]] første annonser med logo sto i [[Lofotposten]] 22. juli 1901.}} | ||
Historien om '''[[Norull]]''' | <onlyinclude>Historien om '''[[Norull]]''' er historien om det store nord-norske industriprosjektet, som vesterålingen Christian Frederiksen sto bak. Hans første fabrikkanlegg for foredling av ull startet han med Melbu-fabrikken som allerede var i gang da generalforsamlingen i [[Svolvær]] i [[1898]] vedtok å bygge ut. Bertnes ullvarefabrik ved [[Bodø]], og [[Gausvik Uldvarefabrik|Gausvik ullvarefabrikk]] i Gausvika ved [[Harstad]] ble begge åpnet i 1900, og 58 år etter møtet i Svolvær var Norull-anlegget klart til drift på Hamnneset i Harstad. </onlyinclude> | ||
{{thumb|Bertnes uldvarefabrik.jpg|[[Bertnes uldvarefabrik]] på [[Innstranda i Bodø|Bertnes]] i [[Bodø]] kom til i 1900|Ukjent}} | {{thumb|Bertnes uldvarefabrik.jpg|[[Bertnes uldvarefabrik]] på [[Innstranda i Bodø|Bertnes]] i [[Bodø]] kom til i 1900|Ukjent}} | ||
Styret for [[Norull|Nordlands forenede Uldvarefabriker]] ble konstituert i Svolvær 29. april 1898. | Styret for [[Norull|Nordlands forenede Uldvarefabriker]] ble konstituert i Svolvær 29. april 1898. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
== Byråkratisk politikk == | == Byråkratisk politikk == | ||
Da stortingsmelding nr. 24 (1953) ble lagt fram av industriminister [[Lars Evensen]] 13. februar 1953 ble St. prp. nr. 1, Tillegg nr. 35 (1951) trukket tilbake; man avventet resultatet av forhandlingene om «eventuell statsstøtte skal ytes av [[Utbyggingsfondet for Nord-Norge]]». | Da stortingsmelding nr. 24 (1953) ble lagt fram av industriminister [[Lars Evensen]] 13. februar 1953, ble St. prp. nr. 1, Tillegg nr. 35 (1951) trukket tilbake; man avventet resultatet av forhandlingene om «eventuell statsstøtte skal ytes av [[Utbyggingsfondet for Nord-Norge]]». | ||
I april 1953 tok saken en ny vending. Nå var det satt opp to alternative budsjett; for fabrikk i Gausvik og Kanebogen, like sør for Harstad sentrum. Alternativene var ikke veldig forskjellige. Gausvik-alternativet viste et kapitalbehov på ca. 7. 6 mill. mens Kanebogen krevde ca. 8.mill. Man ønsket å utvide aksjekapitalen fra «utenforstående» som at [[Norges Kjøtt- og Fleskesentral]] ble påregnet å tegne seg for 300 000. Det slo imidlertid ikke til. Og da styret beregnet 24 000 mindre i overskudd fra Kanebogen, skjønner vi at det fortsatt hadde fokus på Gausvik. | I april 1953 tok saken en ny vending. Nå var det satt opp to alternative budsjett; for fabrikk i Gausvik og Kanebogen, like sør for Harstad sentrum. Alternativene var ikke veldig forskjellige. Gausvik-alternativet viste et kapitalbehov på ca. 7. 6 mill. mens Kanebogen krevde ca. 8.mill. Man ønsket å utvide aksjekapitalen fra «utenforstående» som at [[Norges Kjøtt- og Fleskesentral]] ble påregnet å tegne seg for 300 000. Det slo imidlertid ikke til. Og da styret beregnet 24 000 mindre i overskudd fra Kanebogen, skjønner vi at det fortsatt hadde fokus på Gausvik. | ||
| Linje 62: | Linje 62: | ||
Det var ikke like populært med «ulldottene» som kom ut fra bedriftens kloakkanlegg. At ulla klebet seg på trosser og treverk var nå en ting, verre var det at den kom inn i kjølevannsystemet til båter som lå inne i Harstadhamn. Da sørget disponenten for å få bygge inn et filter til å samle opp ullrestene før de løp ut i havna. | Det var ikke like populært med «ulldottene» som kom ut fra bedriftens kloakkanlegg. At ulla klebet seg på trosser og treverk var nå en ting, verre var det at den kom inn i kjølevannsystemet til båter som lå inne i Harstadhamn. Da sørget disponenten for å få bygge inn et filter til å samle opp ullrestene før de løp ut i havna. | ||
I september [[1958]] var suksessfaktorene på topp i Havnegata: Det kom ordre fra Sveits, Danmark og [[Sør-Norge]] for 754 000, og salgssjef Pedersen var godt fornøyd med resultatet. (Tilsvarte nær 10 mill. i 2017-kroner). | <onlyinclude>I september [[1958]] var suksessfaktorene på topp i Havnegata: Det kom ordre fra Sveits, Danmark og [[Sør-Norge]] for 754 000, og salgssjef Pedersen var godt fornøyd med resultatet. (Tilsvarte nær 10 mill. i 2017-kroner). | ||
Høydepunktene sto i kø: «Nor-Ull øket omsetningen med 25 prosent i 1958». Omsetningen var på 3,6 mill. Det var eksportert for 620 000 og overskuddet ble 190 000. Riis var godt fornøyd. | Høydepunktene sto i kø: «Nor-Ull øket omsetningen med 25 prosent i 1958». Omsetningen var på 3,6 mill. Det var eksportert for 620 000 og overskuddet ble 190 000. Disponent Riis var godt fornøyd.</onlyinclude> | ||
== «Så går det nedad» == | == «Så går det nedad» == | ||
| Linje 97: | Linje 97: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1898]] | [[Kategori:Etableringer i 1898]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1965]] | [[Kategori:Opphør i 1965]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||