Skribenter
52 110
redigeringer
Ny side
(Under arbeid!!!) |
(Ny side) |
||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Det hele resulterte i at kongen signerte for utbyggingsfondets lånegaranti på 2 mill. for et 2. prioritets lån samt et 3. prioritets lån på 1.9 mill. samtidig som det ble tegnet aksjer for 800 000. Og 26. juni 1953 ble innstillingen debattert og votert over i Stortinget. Det endte med at komite-innstillingen ble vedtatt mot 16 stemmer, som i sin helhet kom fra [[Høyre]]. | Det hele resulterte i at kongen signerte for utbyggingsfondets lånegaranti på 2 mill. for et 2. prioritets lån samt et 3. prioritets lån på 1.9 mill. samtidig som det ble tegnet aksjer for 800 000. Og 26. juni 1953 ble innstillingen debattert og votert over i Stortinget. Det endte med at komite-innstillingen ble vedtatt mot 16 stemmer, som i sin helhet kom fra [[Høyre]]. | ||
== Sendrektighet == | |||
Det dro i langdrag med beslutningsprosessen omkring hva som skulle gjøres med Gausvik uldvarefabrik som brant ned i 1948. Arbeidere og administrasjon, ja hele lokalsamfunnet ble mer og mer frustrerte og sinte. Diskusjonene gikk høylytt mellom kundene på [[Gausvik Samvirkelag]]. Her fikk de passet påskrevet, noen hver av politikerne, hva enten de var i [[Oslo]] eller [[Sandtorg kommune]]. | |||
== Hamnneset == | |||
Det skulle gå både vinter og vår før «spaden ble satt i jorda». Det ble drøftet, diskutert, kranglet og argumentert. Ja, så seint som 22. januar [[1955]] skrev Harstad Tidende at siden styret enda ikke hadde avklart tomtespørsmålet kunne det bety at Gausvik-fabrikken hadde fått dødsstøtet. | |||
25. januar hadde styret fortsatt ikke gjort endelig vedtak, men 27. januar fortalte avisa at det var gjort enstemmig vedtak om å bygge fabrikk på Hamnneset. 3. mars kom oppfølgeren med at «NFU-styret ser på ull-tomten». Da hadde selskapet inngått avtale med Bachs verksted i [[Tore Hunds gate (Harstad)|Tore Hunds gate]] 5 om leie av kontor under byggeperioden. | |||
== NORULL == | |||
Da Norges Kjøtt- og Fleskesentral starta bygginga av ullvaskeriet i [[Havnegata (Harstad)|Havnegata]] 5 i november [[1954]], var det en klar anbefaling til Nordlands Forenede Uldvarefabriker om å bygge sin nye fabrikk vis a vis, og i januar [[1956]]; etter at de siste Hamnneshågene var sprengt bort, så man konturene av det som skulle bli den nye og moderne ullvarefabrikken i Havnegata 8, vis a vis ullvaskeriet. Alt kom under tak, også kontorfløyen i Havnegata 6, som vender mot [[Harstadhamn]]. 16. februar [[1957]] meldte Harstad Tidende at styret hadde budsjettert med 170 000 kroner for omfattende ominnredninger av Harstad Uldvarefabrik. Litt ut i mai 1957 meldte disponent [[Sigurd Riis]] at første ordre fra [[Sveits]] var mottatt. Fem tonn «tops» til en verdi av 100 000 var bestilt av et av [[Europa]]s mest velrenommerte kamgarnspinnerier. Riis fortalte og at Nordlands forenede hadde fått forespørsler om leveranser både til [[Tyskland]], [[England]] og [[Frankrike]] – og at et prøveparti var ekspedert til [[Danmark]]. Samme dag kunne Harstad Tidende også fortelle at nye vinduer og trapp opp til utsalget i Storgata ble langt mer publikumsvennlig enn den gamle fronten, som hadde vært i bakgården. | |||
11. mai 1957 hadde avisa en reportasje over to og en halv side om fabrikkbygningen som både ble billigere enn antatt og dessuten var blitt et mønsteranlegg. Snart var man i full produksjon. | |||
Høsten 1957 rapporterte NORULL at det ikke lot seg gjøre å etterkomme alle bestillingene som kom inn, men man søkte etter beste evne å fordele ordrene på «Nordlysgarn», «Lofotgarn» og «Ventugarn». Og i slutten av oktober ble det vist til store ordres på undertøy som var kommet fra Nord-[[Sverige]]. De måtte gå i to skift på den moderniserte Harstad Uldvarefabrik. | |||
29. november 1957 ble ullvaskeriet overdratt vederlagsfritt fra NKF til [[Nord-Norges Salgslag]] (S/L NNS). NORULL tegnet avtale med Salgslaget som muliggjorde at de fikk bruke vaskeriet for den ulla de samlet inn blant sine leverandører. | |||
I slutten av november 1957 kom både [[Sandsøy og Bjarkøy husmorlag]] og [[Troms bondekvinnelag]] på besøk i NORULL. Disse og avisas jevne strøm av positive omtaler av bedriften medvirket nok til å opparbeide kunnskap om, så vel som stolthet over å ha et såpass stort og moderne industri-konsern plassert i byens midte. | |||
Det var ikke like populært med «ulldottene» som kom ut fra bedriftens kloakkanlegg. At ulla klebet seg på trosser og treverk var nå en ting, verre var det at den kom inn i kjølevannsystemet til båter som lå inne i Harstadhamn. Da sørget disponenten for å få bygge inn et filter til å samle opp ullrestene før de løp ut i havna. | |||
I september [[1958]] var suksessfaktorene på topp i Havnegata: Det kom ordre fra Sveits, Danmark og [[Sør-Norge]] for 754 000, og salgssjef Pedersen var godt fornøyd med resultatet. (Tilsvarte nær 10 mill. i 2017-kroner). | |||
Høydepunktene sto i kø: «Nor-Ull øket omsetningen med 25 prosent i 1958». Omsetningen var på 3,6 mill. Det var eksportert for 620 000 og overskuddet ble 190 000. Riis var godt fornøyd. | |||
== «Så går det nedad» == | |||
Nedgangen startet ved inngangen til [[1960]]-åra. Våren [[1965]] ble det berammet styremøte 19. mai fordi oppfølgeren til Utbyggingsfondet for Nord-Norge; [[Distriktenes utbyggingsfond]] (DUF), ville ha et «ekstraordinært møte for å behandle anmodningen om økonomisk hjelp til NUF som var på falittens rand. Krisa var reell nok. Underskuddet var nå 1,2 mill. og utbyggingsfondets underdirektør Jackbo fortalte at fondet ikke dekket underskudd. Kunne de 110 arbeidsplassene som sto i spill reddes? Direktør Riis uttalte at driften gikk som normalt, ingen var oppsagt, man avventet DUF-møtets resultat. | |||
Et av styrets siste møter ble alt annet enn hyggelig, det forstår vi ved å lese et «ikke-referat» i Harstad Tidende som sentrerer rundt at media ble utestengt fra møtet i kraft av at styreformann [[Sigurd Torgersen]] refererte til at statens 14 000 stemmer bestemte det. Redaktør i avisa Folkeviljen, [[Erling Hall-Hofsø]]s protest ble lettvint feid til-side. | |||
29. april kom meldingen «Norulls bo til konkursbehandling, bedriftens 93 ansatte oppsagt i går». Referatet gir god innsikt i dårlige markedsforhold; [[Fellesmarkedet]]s og [[Storbritannia]]s økte tollsatser og en generell nedgang i moten for norsk-designede ullgensere m.m. Sammen med dårligere vilkår for Nordnorske bedrifter generelt, ga det resultatet man hadde fått. Den store negative utviklingen hadde startet i andre kvartal [[1964]], og akselerert uten mulighet for styret til å innvirke på forholdene. Med unntak av de positive trekk ved produktiviteten og de ansattes innsats, som styreformann Sigurd Torgersen redegjorde for i en pressekonferanse. | |||
Bobestyrer [[Alf Bäckstrøm]] informerte Harstad Tidende om de forestående gjøremål i forbindelse med at 30. august 1965 ville bli siste dag for NORULL. Da ble det også opportunt for avisa å bruke sorenskriver [[Harald Thomas]] som sannhetsvitne til at hele opplegget med ny-bygging av den nedbrente Gausvik Uldvarefabrik var et tapsprosjekt, før det ble startet. Man viste til en artikkel som den tidligere sorenskriveren i [[Senja]] skrev i magasinet [[Farmand]], som blant annet forteller at det var bare Høyre-folk som stemte mot når posisjonen ([[Ap]]) ville bygge nytt i denne regionen. Høyre mente allerede i 1949 å vite at en slik oppbygging ikke ville være lønnsom. Nå så man hva denne politikken førte til, hevdet Thomas, som av Harstad Tidende i 1965 ble karakterisert som en som kjente forholdene i [[Sør-Troms]]. | |||
== Finale == | |||
Bedriften ble oppstykket; så å si omsatt i sine enkelte faktorer. Etter konkursen gikk fabrikklokalene til Salgslaget (NNS) mens lokalene i bakkant; mot Harstadhamn, ble overtatt av [[Brødrene Bothner|Bothner-konsernet]]. Maskiner og øvrig utstyr til spinning, kjemming, farging mm ble for det alt vesentlige solgt sørover. Dette var attraktive maskiner for tekstilindustrien, nye som de var ved innstalleringen i 1956/57. Men noe klarte også direktør Sigurd Riis å få med seg slik at han fikk etablert seg med ny virksomhet ved fergeleiet i Seljestadfjæra. | |||
Folk som hadde arbeidet i virksomheten fant den utilslørte kampen om ressursene etter NORULL som ufin og uverdig byens næringsdrivende. | |||
== Kilder == | |||
*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «En råvare til glede og gavn» i Harstad Tidende 22. desember [[2018]] | |||
*Kristiansen, Gunnar E.: «Et nordnorsk industrieventyr (del II)» i Harstad Tidende 29. desember 2018 | |||