Skribenter
52 110
redigeringer
Satt inn fotos
(Kategorisering +) |
(Satt inn fotos) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nordlands Aktieuldspinderi.jpg|[[Nordlands Aktieuldspinderi]] på Gulstad i [[Melbu]] ble første brikke i det som langt seinere ble til Norull|M. Hals, [[Stokmarknes]]}} | |||
Historien om '''[[Norull]]''' starter i [[Svolvær]] i [[1898]], og 58 år seinere var Norull-anlegget klart til drift på Hamnneset i [[Harstad]]. | Historien om '''[[Norull]]''' starter i [[Svolvær]] i [[1898]], og 58 år seinere var Norull-anlegget klart til drift på Hamnneset i [[Harstad]]. | ||
{{thumb|Bertnes uldvarefabrik.jpg|[[Bertnes uldvarefabrik.jpg]] på Bertnes i [[Bodø]] kom til i 1900|Ukjent}} | |||
Styret for [[Norull|Nordlands forenede Uldvarefabriker]] ble konstituert i Svolvær 29. april 1898. | Styret for [[Norull|Nordlands forenede Uldvarefabriker]] ble konstituert i Svolvær 29. april 1898. | ||
{{thumb|Gausvik Ullvarefabrikk.jpg|[[Gausvik Ullvarefabrikk.jpg]] kom til i 1900|Ukjent / Sør-Troms museum}} | |||
== Melbu == | == Melbu == | ||
Væreier og industrigründer [[Christian Frederiksen]]s firma var agent for [[Aalgaards Uldvarefabrik]] i [[Rogaland]], men fant at det ville være større lønnsomhet i å spinne ulla selv, i forhold til å sende råstoffet sørover for å få den tilbake ferdig-behandlet. Bønder og potensielle aksjonærer ble kontaktet, og i [[1892]] ble [[Nordlands Aktieuldspinderi]] opprettet på [[Melbu]]. Spinneriet ble en gedigen suksess. Ca. [[1896]]-[[1897]] ble det bestemt å bygge to nye fabrikker; en ved [[Bodø]] og den andre i [[Gausvik]] i det som enda var [[Trondenes herred]]. Aksjer ble tegnet for ca. 300.000 og fredag 29. april 1898 fortalte [[Lofotposten]] at konstituerende generalforsamling ble avviklet i Svolvær samme dag. Aktieuldspinneriet på Gulstad i [[Hadsel kommune]] ble slått sammen med de to ny-anleggene til Nordlands forenede Uldvarefabriker (NUF). Lovene ble gjennomgått og vedtatt. Frederiksen redegjorde for sine overtakelser av tomter og fallrettigheter på Bertnes i Bodø så vel som i Gausvik. Disse overdro han – «uden Nogensomhelst personlig Fordel til Selskabet», som det heter i Lofotpostens referat 2. mai 1898. Fem styremedlemmer ble valgt: Chr. Frederiksen, Melbu, sakfører Kildal og lensmann Jæger fra Hadsel, handelsmann Gotaas på [[Sandtorg]] for Trondenes og ekspeditør Falch for Bodø. Her ser vi en av faktorene til at Frederiksen lyktes så godt med sine forehavender: Samarbeid med og bruk av lokale krefter. | Væreier og industrigründer [[Christian Frederiksen]]s firma var agent for [[Aalgaards Uldvarefabrik]] i [[Rogaland]], men fant at det ville være større lønnsomhet i å spinne ulla selv, i forhold til å sende råstoffet sørover for å få den tilbake ferdig-behandlet. Bønder og potensielle aksjonærer ble kontaktet, og i [[1892]] ble [[Nordlands Aktieuldspinderi]] opprettet på [[Melbu]]. Spinneriet ble en gedigen suksess. Ca. [[1896]]-[[1897]] ble det bestemt å bygge to nye fabrikker; en ved [[Bodø]] og den andre i [[Gausvik]] i det som enda var [[Trondenes herred]]. Aksjer ble tegnet for ca. 300.000 og fredag 29. april 1898 fortalte [[Lofotposten]] at konstituerende generalforsamling ble avviklet i Svolvær samme dag. Aktieuldspinneriet på Gulstad i [[Hadsel kommune]] ble slått sammen med de to ny-anleggene til Nordlands forenede Uldvarefabriker (NUF). Lovene ble gjennomgått og vedtatt. Frederiksen redegjorde for sine overtakelser av tomter og fallrettigheter på Bertnes i Bodø så vel som i Gausvik. Disse overdro han – «uden Nogensomhelst personlig Fordel til Selskabet», som det heter i Lofotpostens referat 2. mai 1898. Fem styremedlemmer ble valgt: Chr. Frederiksen, Melbu, sakfører Kildal og lensmann Jæger fra Hadsel, handelsmann Gotaas på [[Sandtorg]] for Trondenes og ekspeditør Falch for Bodø. Her ser vi en av faktorene til at Frederiksen lyktes så godt med sine forehavender: Samarbeid med og bruk av lokale krefter. | ||